Tre dårlige vaner du bør kutte ut

(SIDE2): Det er mye vi kommer unna med som unge, og det er selvsagt aldri for sent å begynne å trene, spise bedre og tenke på helsa si!

Når det er sagt så er det noen ting du bør være ekstra varsom med å passe på, ifølge helsemagasinet SHAPE.

 - Det har vel ikke sååå mye å si?

Du vet selvsagt at du kan komme til å betale dyrt for ikke å stumpe røyken, drikke for mye alkohol, og være inaktiv, men også tilsynelatende harmløse dårlige vaner kan ha innvirkning på helsa når du blir eldre, skriver magasinet.

Nemlig det å sove nok, ikke stresse for mye og passe på kolesterolet.

Du har kanskje perioder der du spiser dårlig mat, ikke kommer deg opp av sofaen og legger deg alt for sent.

«Jeg føler meg kanskje ikke på topp i morgen, men det har vel ikke sååå mye å si» tenker du.

Og det kan så være, men nye studier indikerer at vanene du har nå, påvirker helsa di senere i livet, mer enn du tror.

Sove for lite

God søvn nå kan hjelpe hukommelsen senere i livet, ifølge en ny studie fra Baylor University. Basert på 50 år med søvnforskning, fant forskere at både unge og middeladrene som sov nok, ikke bare har bedre hukommelse og lettere for å lære nå, men også i 70- 80- og 90-årene.

 - Det er forskjellen på å investere i forkant, heller enn å kompensere i etterkant, sa leder for studien Michael K. Scullin, Ph.D. og direktør ved Baylor University's Sleep Neuroscience and Cognition Laboratory. 

 - Vi fant studier som viste at å sove godt som middelaldrene, ga bedre mental funksjon 28 år etter.

Høyt kolesterol

Å ha høyt kolestrol virker kanskje som en bekymring kun for de som aldri trener eller er eldre. Men også voksne som trener og spiser sunt kan ha høye kolestrolverdier og dersom du har høye verdier når du er så ung som 35 år, kan det i tillegg ha langtidseffekt på hjertehelsen, ifølgeen ny studie i Circulation. 

 - Det vi gjør mot blodårene i 20-30- og 40-årene legger grunnlaget for sykdom som vil komme senere i livet, sier forfatter av studien Ann Marie Navar-Boggan, M.D., Ph.D.

 - Dersom vi venter til vi blir 50 år eller 60 år med å tenke på å forebygge hjerte- og karsykdommer er katta allerede ute av sekken.

Det viste seg også at de negative helseeffektene i tillegg var mest gjeldende for ellers sunne individer med høyt kolesterol.

Hun foreslår å sjekke egne verdier uansett alder.

Stress

Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap, det vil si kroppens alarmreaksjon.

Å stresse for mye kan være en risikofaktor for blant annet fedme, hjertesykdom, Alzheimer's, diabetes og depresjon, skriver magasinet.

Noen hevder at kronisk stress til og med kan forelde vårt DNA. Påvirkningen starter tfør du blir født, med mors kortisolnivåer.

Men påvirkningen av stress på kroppen vår er også omdiskutert og mange former for stress er helt ok og nødvendig.