Et par uker etter at Tone fortalte sannheten, fikk hun et kort fra døtrene

– Jeg kommer rett fra ­frisøren. Vil du sitte ute på verandaen eller inne? 

Stemmen som inviterer meg inn, er som en mild sommerbris i et lyst landskap. 

Vi velger å sitte ute på verandaen. Det er en av disse uvanlig varme dagene. 

Jeg må innrømme at jeg kikker litt stjålent bort på kvinnen ved siden av meg. Kan jeg ane noe, ser jeg at hun for bare fem år siden levde som mann?

– Vet du, dette handler om noe så enkelt som at jeg har kommet hjem. Det er ren og skjær lykke. Jeg har selvsagt gode og dårlige dager som alle andre, men jeg våkner faktisk hver eneste dag, ser meg i speilet og kjenner på en boblende følelse. For i speilet ser jeg meg. Det er ikke «duden» lenger.

Alltid visst det

Tone Vik ser virkelig lykkelig ut. Hun lever med hele seg og omtaler sitt tidligere jeg som «duden». Hun er ikke flau av den hun var, tvert imot er hun stolt over det livet hun levde før. 

Hun hadde det jo bra, ­lykkelig gift med tre barn. Men samtidig var det noe grunnleggende galt i livet hennes. Noe hun til slutt ikke klarte å leve med.

– Jeg har erindringer så langt tilbake jeg kan huske. Jeg husker jeg lurte på hvorfor jeg ikke var jente? Det ble en drøm, en fantasi som jeg levde med inni meg. Jeg brukte klær for å balansere min indre ­identitet. Det ble en mestringsstrategi i skjul. Jeg var i klesskapet til mamma allerede da jeg var 7–8 år gammel, og ­senere hadde jeg alltid med meg «Tone» i kofferten når jeg var på jobbreiser som voksen. 

Ingen kunne se det på ­henne. Hun så aldri ut som kvinne. Ikke oppførte hun seg spesielt feminint heller. Det ytre passet liksom ikke helt sammen med alt det Tone følte inni seg. 

– Jeg prøvde i det lengste å fortsette som før. Jeg ønsket jo ikke å miste alt, for det var den risikoen jeg tok ved å stå frem som kvinne. Men til slutt måtte jeg bare akseptere den jeg er.

Tone Vik har bursdag 17. mai, i år fylte hun 53 år. Men hun har minst like mye å feire den 10. mai. På denne datoen ble hun født på ny for litt over to år siden. Operasjonsdagen. Køen i Norge var for lang. Tone dro i stedet til Spania for å gjennomføre kjønnsbekreftende operasjon. Prosessen fikk sin ende. Tone var fullverdig kvinne.

Fremdeles pappa

Hun har valgt å leve ut sin ­historie. Ta kontroll over den og forvalte sitt liv slik det måtte bli for henne. 

– Jeg er kvinne, og jeg har alltid vært kvinne. Men jeg er fremdeles pappa for mine tre barn, som nå er voksne. Det er deres privilegium å kunne kalle meg pappa om de har lyst til det. Men de har akseptert at jeg er det mennesket jeg er, sier Tone.

Hun understreker at det ikke var noen enkel prosess. For Tone visste hvor mye som sto på spill. Hun kunne miste alt. Ekteskapet, barna, ­vennene, jobben. Ingenting ville bli som før, og hun kunne ikke forutsi hva som ville skje.

Selv om tvilen har vært der siden barndommen, tok det mange år før Tone visste hva hun måtte gjøre. Da var hun på et veldig mørkt sted i livet. Så mørkt var det, at hun ikke var sikker på om hun kunne klare å leve videre. 

– Det skulle bli et veldig langt løp fra jeg bestilte time hos fastlegen, til jeg satt i ­sofaen hjemme og fortalte alt sammen til barna mine. Da jeg sto på startstreken, var jeg godt opplyst, sier Tone som trengte å bli helt sikker på at hun tok det riktige valget. Når hun først gikk ut med sin hemmelighet, var det ingen vei tilbake. 

Les også: (+) Foreldrene til Emma og Truls merket fort at tvillingene deres var veldig forskjellige

Øvde seg på å fortelle

– Jeg brukte et halvt år på å psyke meg opp til å fortelle det til min ektefelle. Jeg gikk til psykolog, til terapeut, til lege. Jeg øvde meg på hvordan jeg skulle si det til min kone, men jeg klarte det ikke. Jeg skrev brev, som jeg aldri ­leverte. Jeg fikk ikke sagt noe før jeg en dag satt i bilen sammen med min nå ekskone. Jeg sa at jeg trengte bilen uka etter fordi jeg måtte til psykolog i Stavanger. Hun stilte det forløsende spørsmålet om hva jeg skulle i Stavanger. Da ­løsnet det.

I det øyeblikket Tone åpnet munnen og fortalte hvilken prosess hun hadde startet med seg selv, tok ekteskapet slutt. 

– Hun hadde vært gift med en mann og ville ikke være gift med en dame. Hun hadde merket endringer hos meg, småting som at jeg plutselig begynte å fjerne kroppshår, men det kom likevel som et sjokk. Vi hadde vært sammen siden vi var 18 og 16 år gamle og kjente hverandre ut og inn, likevel hadde hun ikke forstått hvordan jeg hadde det inni meg, sier Tone som er lei seg for å ha mistet ungdoms­kjæresten sin.

– Vi har veldig lite kontakt i dag. Noe som har vært det vondeste i denne prosessen, sier Tone.

Et halvt år etter at hun fortalte det til ekskona, var dagen kommet for å informere barna. Først de to jentene, deretter sønnen. 

– Vi bestemte oss for å ­vente til skoleåret var slutt i juni. Det er klart det var et sjokk å høre at pappa, som levde som mann, egentlig er kvinne. Men det våre barn var mest opptatt av, var faktisk om mamma og pappa skulle skilles. Vi hadde ikke snakket om skilsmisse ennå, men vi forsto jo alle hvor det bar. Det ble ­tårer og klemmer, men de tok det så fint, alle tre.

Allmøte på jobben

16. september er en av Tones viktigste merkedager. Det er «kom-ut-datoen». Dagen før, 15. september 2021, ble det kalt inn til allmøte på jobben. Tone var en av lederne i bedriften og på allmøte fikk de ansatte beskjed om at «i morgen kommer Tone».

– Dermed var «duden» historie og Tone ble født. Jeg startet dagen med «bli ny dag», ble stylet og fikk ordnet håret før jeg dro opp på jobben. Jeg ville ta eierskap over min egen historie. Ved dagens slutt, hadde jeg fortalt over 100 mennesker hvem jeg egentlig var.

– Har du fått noen vonde ­reaksjoner etter at du sto frem?

– Det verste er nok bruddet med ektefellen min. Jeg var jo veldig glad i henne. Det ble en periode med kjærlighetssorg mens jeg brukte tid på å innse at det aldri ville bli oss to. Og så kom sorgen over å miste vennskapet mellom oss. Tilfeldige kommentarer fra folk med negative synspunkter på den jeg er, bryr jeg meg ikke om. Jeg står trygt i de valgene jeg har tatt.

– Var du redd for å bli ­ensom?

– Ja, det var en av tingene jeg fryktet. Jeg får jo energi av folk, og jeg har nok blitt mye mer sosial nå. I dag trives jeg best sammen med venninner som jeg har møtt etter at jeg kom ut. Vet du, det eneste stedet jeg har skiftet kjønn, er i Folkeregisteret. Ofte snakker folk om kjønnsskifte eller født i feil kropp, men i behandlingen brukte vi bare betegnelsen kjønnsbekreftende behandling. Det er litt fint. For jeg har jo vært Tone hele tiden.

Jenter eller gutter

Det er så lett å like Tone. Hun er positiv og glad, velartikulert og velstelt. Alt virker så naturlig, som om hun aldri har levd som mann. 

– Jeg har litt store hender. Det var et problem for meg en stund. Men det har jeg lært meg å godta og like. Føttene er ikke noe problem. Jeg bruker 41 i skostørrelse. Du kan få se bilde av meg som mann, hvis du vil.

Tone finner frem et bilde på mobilen. «Duden» er en flott mann på alle måter. En som fikk tre barn med sin ungdomskjæreste.

 – Jeg har grublet på det med forholdet til jenter. Det var helt naturlig for meg det også. Jeg forsto jo underveis at jeg også liker menn, og jeg har datet menn. Det er ikke kjønnet som er viktig for meg, men hvem folk er som menneske. 

Tone forteller at hun ikke legger skjul på fortiden sin, heller ikke når hun møter nye menn. Når hun blir kjent med dem, sier hun også at hun er pappa til tre.

– Det er ingen som har blitt skremt av det så langt. Kanskje jeg har vært heldig, for jeg har ikke møtt fordommer i møte med andre mennesker, hverken i tidligere jobb eller i min nye jobb som teknisk leder. 

Les også (+): Lille Ester (4) passet ikke inn i mammas liv: Ble solgt på auksjon for 20 kroner

Trening og operasjoner

– Men hva med stemmen din. Du har en lys, varm stemme nå. Var det vanskelig å gjøre stemmen mer kvinnelig? 

– Den måtte jeg jobbe med. Stemmen min i dag er et resultat av trening og muskelkontroll. Nå går det helt av seg selv. Jeg begynte å jobbe med stemmen allerede høsten 2020. Etter halvannet år, klarte jeg å knekke koden. Stemmen er så programmert i oss, så det tok litt tid før det skjedde naturlig i sosiale ­settinger. Nå klarer jeg ikke å bruke herrestemmen min lenger. Jeg synger i kor, der synger jeg altstemmen. Men jeg klarer ikke de lyseste ­tonene. Da må jeg jukse litt.

Tone spiller av et opptak på mobilen der Tone snakker som mann. Forskjellen er betydelig.

Det har vært mye taletrening, men nå er den lyse stemmen hennes naturlige stemme. Det har vært store endringer for Tone de siste fem årene. Østrogen, hormonbehandling, operasjoner, trening. Alt har bidratt til å gjøre Tone til den kvinnen hun er i dag.

– Jeg kunne ha operert mer, for eksempel i ansiktet, men jeg ønsker ikke å operere mer enn jeg må. Jeg kjenner og ser meg selv nå. Jeg er fornøyd. 

– Hvordan blir livet fremover? 

– Jeg trives godt alene, men jeg har selvsagt lyst til å møte noen. Oppleve romantisk kjærlighet igjen. Om det er med en mann eller kvinne er ikke så viktig, bare det er med et menneske jeg kan bli glad i. Min historie er en historie om å være menneske. Så enkelt, og så komplisert, sier Tone Vik som har skrevet boken «Fra dude til Diva» hvor hun skildrer hele prosessen med å bli et helt menneske.

– Jeg er takknemlig for det livet jeg levde som mann. Jeg har en fin familie, har fått tre flotte barn, har hatt gode venner og hatt det bra. At livet var så bra i årene før jeg kom ut som den jeg er, hjalp meg med å overleve i den kroppen jeg fikk. Jeg prøver å være glad i «duden», mens jeg elsker den kvinnen jeg er i dag. 

Verdens beste pappa

Et par uker etter at døtrene til Tone fikk vite om pappaen, lå det et rørende kort på bordet hennes.

«Pappa, du er best!» sto det på fremsiden. På kortet hadde de skrevet: «Til vår kjære pappa! Vi vil at du skal vite at vi er kjempestolt av deg! Ingen er som deg, uendelig glad i deg! Fra favorittdøtrene!»

– Jeg ble tom for ord. Og full av kjærlighet, sier Tone.

Hennes tidligere kone har lest intervjuet, men ønsker ikke å kommentere saken.

Tone sto først frem i TV Haugaland, som har fulgt ­hennes vei fra han til henne.