- Til dere tenåringer som ønsker å bli gravide

(SIDE2): Kari-Anne (22) fikk barn som 21-åring. Det har ikke bare vært en dans på roser.

- Det handler ikke om søte babyklær

 - Jeg var 21 år da jeg ble mamma, forøvrig til verdens beste Herman. Ikke litt for seint, engang. Uten å si at jeg ikke elsker sønnen min over alt i hele verden, så hadde jeg ventet med å få barn. Om jeg kunne tatt valget om igjen, og samtidig visst at det var Herman (17 måneder) som kom den dagen jeg hadde rast ifra meg, levd ut drømmene, sovet lenge om morgenen, og gått på jobb uten å måtte skaffe barnevakt.

Kari-Anne Aarvaag har skrevet et ærlig blogginnlegg om kanskje verdens tøffeste jobb; å være mamma.

I blogginnlegget oppfordrer hun unge jenter til å tenke seg om to ganger og ikke tro på mammabloggere som forherliger tilværelsen som mor.

- Jeg vil påstå at ingen aner hva det vil si å ha barn, før man selv har fått det. Det handler ikke om søtt babytøy, hjemmelaget babymat, kafébesøk, rutiner som kommer av seg selv, sovende babyer og scrapbooking. Jeg synes på mange måter at disse perfekte mammabloggene som florerer er en skremmende utvikling. De maner til å hoppe inn i et liv som ikke kan assosieres med det de fremstiller i det hele tatt, i de aller fleste tilfeller.

HVA MENER DU? GLORIFISERER MANGE AV MAMMABLOGGENE MORSROLLEN? DISKUTER UNDER!

Her er et utdrag av hennes blogginnlegg:

«Neste gang du er så trøtt at du kunne sovnet hvor som helst, reis deg opp, finn deg en 6 kg tung gjenstand og bær den rundt i huset, i to timer. Neste gang du er så sulten at du holder på å besvime, gjør det samme. Neste gang du dusjer og akkurat har gnidd shampoo i håret, kjapp deg og skyll ut det du rekker på 15 sek, og hopp i håndkleet, før du har tatt i balsam, vasket kroppen med såpe, og fjernet sminken med ansiktsrens. Neste gang du ser en film, gå fra filmen hvert 20 min og bli borte i 5-20 min av gangen. Neste gang du har lagd deg god middag, og gleder deg til å sette deg ned å kose deg, mer enn noen gang, gå og legg deg i sengen din, bli der til maten er kald.»

 - Unner ikke min verste fiende å få et barn med kolikk

  - Det hele startet da Herman ble født. Med han kom en svært tung hverdag fylt med kolikk, gråt, mye alenetid og et savn etter spesielt familie, som holder til på Østlandet. Jeg hadde uendelig med tanker i hodet, samboeren var på skolen på dagtid, og jobbet på kveldstid. Jeg hadde ikke mange andre å snakke med og jeg så det som et ork å i det hele tatt komme meg ut av ytterdøren. Da smertene til Herman så smått begynte å slippe taket, og jeg fikk litt mer energi, begynte jeg å blogge, sier hun.

Lille Herman hadde kolikk og uten muligheter for avlastning ble den første tiden svært tung for Kari-Anne og samboeren. Det kom som et sjokk på den unge jenta.

 - Mitt største sjokk med å få barn, var at jeg aldri fikk avlastning. Vi har ingen familie til å stille opp, og har derfor vært alene om hele ansvaret hele tiden. Jeg hadde det så tungt en periode, at jeg nesten lurte på hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg unner ikke min verste fiende å få et barn med kolikk. Et barn med store smerter store deler av døgnet, det skjærer i mammahjertet. Et barn som konstant trenger oppmerksomhet, tenger å bli båret, eller vugget i søvn, fordi det har vondt. Det er helt forferdelig å se sitt eget barn lide på den måten, og attpåtil selv være så tom for energi at man er på randen til å besvime i dusjen.

 - Det er aldri snakk om baksidene

Kari-Anne er opptatt av at alt ikke er fantastisk, lett og perfekt og sender med sitt blogginnlegg et sleivspark til noen av mammabloggene der ute, som hun mener glorifiserer mammatilværelsen.

 - Jeg tenker at mange unge mødre som blogger fremstiller morsrollen feil. Alt skal være så fantastisk, fint, lett og perfekt. Det er aldri snakk om baksidene, eller utfordringene. Jeg tror dette er en måte å skygge over at livet egentlig ikke er så eventyrlig og konstant vakkert som alle skal ha det til. Min erfaring er at de som virker mest perfekt, er de som ofte har flest negative hemmeligheter.

Kari-Anne mener altså at sannheten om småbarnstilværelsen ligger et stykke unna mammabloggene og at mange unge jenter nok tror tilværelsen er helt annerledes enn den faktisk er. Derfor er det så viktig å være sitt valg bevisst.

 - Man bør tenke seg godt om før man velger å sette et barn til verden i ung alder. Man må tenke over om man har gjort det man ønsker i sitt unge liv, som å reise, rave rundt på kveldstid, sove lenge på morgenen, studere og ha deltidsjobb ved siden av, feste, møte venninner på kafé, dusje og sminke seg uforstyrret, spise når man er sulten, ja, de små tingene man ikke tenker over som barnløs.

Allikevel vil hun gjerne poengtere at gledene selvsagt er mange.

  - Gledene er store og mange når man har barn. Å se et menneske smile, har aldri gitt meg mer Å høre han si «mamma» får hjertet til å boble av glede. Å se han mestre ting som å putte klosser i en hullete eske, lære å gå, leke med andre barn, eller bli stolt, er som julaften, bursdag og sommerferie på samme tid. Det å få barn, er den største gleden jeg har opplevd, og ingenting kan sammenlignes med den følelsen.

 - Ble ikke helt som hun hadde sett for seg

Kari-Anne er fortsatt sammen med barnefaren til Herman. Hun studerer  økonomi ved Handelshøyskolen i Trondheim, men studiene er satt på vent minimum et år, for øyeblikket

 - Jeg tror mamma så for seg en datter smelt på tjukka, klar for et liv uten utdanning, og dårlige fremtidsutsikter. Slik mange ser for seg at mange unge mødre ender opp. Samtidig var vi inne i en familiekrise, så graviditeten kom litt i skyggen. Vi snakket ikke noe om det som skulle skje, før Herman entret verden, og med det; alles hjerter. Nå er alt ok, og alle er mer enn fortrolig med det som har skjedd, og elsker Herman over alt på jord. Mamma er også veldig opptatt av å fortelle meg hvor stolt hun er av meg, noe som betyr mye. Det ble ikke helt som hun hadde sett for seg, og godt er det.

-Ufrivillig ofret vennskap

Kari-Annes venner reagerte ikke med stormende jubel de heller.

 - Jeg har på følelsen at mange jevnaldrene venninner syntes det var litt trist at jeg ble gravid, selv om ingen sa det. Jeg var ei ekstremt sosial jente, alltid med på det som skjedde både når det gjaldt festligheter og hverdagskos. Jeg tror de så for seg at med barnet forsvant jeg, noe som til en viss grad også skjedde. 

For Kari-Anne er helt åpen om at selv om gledene er mange koster det å ha barn.

 - Jeg har ufrivillig ofret en del vennskap. Dette har vært en naturlig prosess, da mange av venninnene er på ulike plan i livet, og de fleste er barnløse. Jeg har også måttet slutte med fritidsaktiviteter, som håndball og volleyball, da Herman har vært et ekstremt krevende barn når det gjelder søvn, og jeg har ønsket å være sammen med han all den tiden han er våken. Samtidig er det viktig å si at jeg ikke ville byttet ut livet mitt med noen, men at jeg er opptatt av at unge jenter ikke skal tro det er en lek å være mor. Herman er det beste som har skjedd meg, men samtidig den største utfordringen jeg noen gang kommer til å få.