Terapeut: - Problemet de fleste par har

- Hun sier at han ikke tar ansvar, han sier at hun har urimelige forventninger.

Samlivsterapeut Trine Huseby forteller at ansvarsfordelingen hjemme er det temaet som oftest går igjen hos par som sliter.
Samlivsterapeut Trine Huseby forteller at ansvarsfordelingen hjemme er det temaet som oftest går igjen hos par som sliter. Foto: (Privat)
Publisert

(SIDE2): - Når jeg spør hvilke utfordringer par strever med, er ansvarsfordeling et av de temaene som oftest går igjen, sier samlivsterapeut ved Sundvolden Hotel, Trine Huseby til Side2.

Hun skriver også samlivsbloggen Trine Huseby.

Huseby påpeker at når par søker hjelp, er det som regel for å kommunisere bedre og forstå hverandre bedre. Og par som sliter med arbeidsfordelingen beskriver det gjerne slik:

 - Hun sier: «Han tar for lite ansvar» og han sier: «Hun har urimelige forventninger».

LES OGSÅ: Ni tegn på at forholdet deres ikke vil vare

 - Hva er å ta ansvar hjemme?

 - Er dette et større problem nå enn tidligere?

 - Jeg tror at med kvinners deltakelse i yrkeslivet, menns inntog på hjemmebane og økt fokus på familie og samliv, blir dette et mer fremtredende problem enn da rollene var fordelt med utgangspunkt i kjønn og tradisjoner, sier Huseby.

Derfor kan vi fortsatt se et tradisjonelt kjønnsrollemønster:


1. Fra naturens side har vi ulikt fokus og ulike egenskaper.
2. Fra samfunnets side har forventningene endret seg, både for kvinner og menn.
Tradisjonelle kjønnsroller er ikke lenger gyldige, noe som krever tilpasning på alle nivåer.
3. Økt bevissthet på familie og samliv. Høyere forventninger til eget parforhold. Man sammenligner seg med andre og tar oftere forholdet opp til vurdering: «Ønsker jeg være i dette forholdet, eller ikke?» Uten at man er klar over det, kan denne holdningen føre til et følelsesmessig forbehold som går ut over nærheten.
4. Ulike standarder. Ofte ser vi at kvinnen har høyere standard for rent og ryddig, hvor tett barna skal følges opp og hvor aktiv familien skal være.
5. Skjev ansvarsfordeling. Når jeg spør par om prosentfordeling for ansvar på hjemmebane, er det mange par som - uavhengig av hverandre - svarer at kvinnen har 60% og mannen 40%.

(Kilde: Samlivsterapeut Trine Huseby)

Det er ikke uløselig, men det tar tid å finne forenlige roller, mener hun.

LES OGSÅ: «Skam»-homofili hylles over hele verden

Mannen føler at kvinnen klager

Det er blitt skrevet mye om kvinnen som dobbeltarbeidende og at hun fortsatt bærer mye av ansvaret for hus og hjem, på tross av å være fulltidsarbeidende.

Huseby mener hun møter mange av disse kvinnene.

 -  Det startet kanskje med at hun frivillig tok på seg rollen som organisator da de fikk sitt første barn. Og hun trivdes med oppgaven. Men etterhvert som barneflokken vokste, pliktene økte og energien ble mindre, ble behovet for en medspiller sterkere, sier Trine Huseby.

Tilsvarende møter Huseby  mange menn som er oppgitt over partnerens forventninger.

 - Mannen er ofte oppgitt over det han opplever som urimelige forventninger fra hennes side. Som sier at arbeid utenfor hjemmets fire vegger ikke teller.

Noen menn føler seg også respektløst behandlet og opplever at hun er misfornøyd og kritiserer og klager, forklarer Huseby

 - Handler det om at menn og kvinner ofte har ulike verdier?

  - Jeg tror ikke det handler om verdier. De fleste menn jeg snakker med, er veldig tydelige på at parforhold og familie er det aller viktigste i livet. Men kvinner og menn kan ha ganske ulikt syn på hva som skal til for et velfungerende parforhold og en harmonisk familie, og hva de orker og velger å bidra med.

 - Ikke tro at ikke problemet dukker opp på nytt

Huseby mener kvinner gjerne er mer orientert mot relasjoner og omsorg.

 - Derfor vil hun ofte ha fokus og investering der. Jeg tror mannen som velger å anstrenge seg her, får en mer fornøyd kjæreste, den respekten han fortjener og det parforholdet han ønsker seg.  Og ettersom problemstillingen er så utbredt, er det neppe noen løsning å gå ut av forholdet og inn i et nytt og tro at ikke problemet vil dukke opp der. Nissen følger med på lasset.

 - Kvinnen må kompromisse på standard

 - Hvordan komme problemet i forkjøpet eller jobbe konstruktivt med det?

 - Kvinnen må kompromisse på standard dersom det er store sprik her. Ellers må hun regne med en viss skjevfordeling hva angår ansvar.
Hvis du ønsker at mannen skal ta ansvar, mener Huseby hvordan du snakker til ham er helt avgjørende.

  -  Hvis du ønsker at han skal ta ansvar, prøv med: «Jeg er veldig sliten nå, vil du være så snill å legge barna i kveld?» i stedet for: «Hvorfor er det alltid jeg som skal gjøre alt? Du tenker bare på deg selv!»

Hun råder også kvinner til å droppe fysisk avvisning som sanksjon.

  - Begge trenger fysisk nærhet, og forholdet trenger det for å overleve. Selv om du skulle være fristet til å avvise, minn deg selv på hvordan et smil og «fint å se deg-kyss» eller en god omfavnelse kan bringe dere nærmere hverandre.

 - Ikke legg standarden for lavt

Til mannen har hun også et viktig budskap:

 - Innse at det er stor risiko forbundet med å legge standarden for lavt! Dersom hun ikke føler seg likeverdig, eller enda verre: utnyttet – kan det være et spørsmål om tid før hun ikke lenger opplever deg som en interessant partner.

Huseby mener også at du like gjerne kan droppe å gå i forsvar og bagatellisere.

 - Da mister hun bare respekten for deg. Vær heller raus med anerkjennelsen og vis at du legger merke til hva hun gjør. Kommenter det og uttrykk takknemlighet.

 - Fiks barnevakt

I tillegg kommer du også langt med litt god gammeldags kurtisering.

 - Kjøp blomster en gang i måneden. Tilby deg å massere skuldrene hennes når hun er stresset. Spør om dere skal legge dere tidlig og bare ligge på armen. Inviter henne med på date av og til og tilby deg å fikse barnevakt.

Sjekk Husebys konkrete råd for ansvarsfordeling hjemme.

LES OGSÅ: 5 grunner til at forholdet ryker

(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], p = (('https:' == d.location.protocol) ? 'https://' : 'http://'), r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = p + "www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));
(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], p = (('https:' == d.location.protocol) ? 'https://' : 'http://'), r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = p + "www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));

 

Screen9v2

Denne saken ble første gang publisert 11/12 2016.

Les også