Slik blir du kvitt uønskede hår

Du har tatt brillene på og ser hårvekst du ikke vil ha. Hvor stort er problemet, egentlig? 

– Jeg er selv i en alder hvor jeg merker at hårveksten endrer seg og har mange kunder som kommer til meg for å få hjelp. For noen er det bare snakk om et par sjenerende hår. Andre har mer omfattende hårvekst. Felles for dem er at de opplever det som et problem, og det tar jeg på alvor. Å føle seg vel er viktig for livskvaliteten, sier Rannveig Welle.

Hun er kosmetisk dermatologisk sykepleier og eier og driver Ad Fonte, en medisinsk hudpleieklinikk på Kongsberg.

Fjerne selv eller oppsøke profesjonell hjelp? Mulighetene er mange. Welle, som er ekspert, tenker at det er klokt først å avklare hvor sterkt hårveksten er til sjenanse og plage. Hvis hårene påvirker hverdagen negativt, kan det være riktig å gjøre noe med dem.

– Økt hårvekst i ansiktet oppstår ofte på et tidspunkt i livet hvor ansikt og kropp gjennomgår flere aldersforandringer. Å få fjernet sjenerende hår, kan gjøre det lettere å akseptere de andre endringene, sier hun.

Årsakene

Noen unge kvinner sliter med uønsket hårvekst. Det er det flere årsaker til, som genetikk, hormonelle sykdommer, andre medisinske tilstander eller medisinbruk.

Når det gjelder kvinner midtveis i livet eller eldre, skjer det naturlig som følge av hormonelle endringer.

– Etter overgangsalderen faller nivåene av det kvinnelige hormonet østrogen. Det fører til at de mannlige kjønnshormonene påvirker kroppen i større grad enn før. Det kan gi økt hårvekst i ansiktet, særlig på hake og overleppe, forklarer Welle.

– Det stive, grå håret på øyenbrynet – hva skyldes det?

– Når vi blir eldre, mister hårsekkene pigmentet som gir farge, og hårene blir grå eller hvite. Samtidig kan strukturen endres. Hårene blir ofte tykkere, stivere og vokser i en litt annen retning. Det er altså den samme prosessen som gir oss grått hår på hodet. Det blir bare mer synlig når det dukker opp i øyenbrynene, forteller hun.

Vær nøye

Den sjenerende hårveksten som kommer tilbake, skyldes at håret vokser i sykluser. Til enhver tid er 20 prosent i vekstfasen, som er den fasen laserhårfjerning utnytter. 

– Velger du laser eller IPL som behandling, trenger du alltid flere behandlinger fordi man må treffe hvert hår i rett fase, og fordi hudfarge, hårtykkelse, pigment, kroppsområde og hormonpåvirkning avgjør hvor effektivt energien fra laseren ødelegger hårsekken, forklarer Rannveig.

Hun understreker: Total hårfjerning er ikke mulig. Tilbudet heter derfor permanent hårreduksjon.

– Hvordan kan vi ellers fjerne uønsket hårvekst?

– Det finnes mange metoder, og de har til felles at de krever litt for- og etterarbeid. Hver enkelt bør teste ut effekt og tilfredshet rundt resultatet. Å snakke med en profesjonell er lurt hvis problemet oppleves som belastende.

Welle understreker at alle former for hårfjerning innebærer en viss risiko for bivirkninger og komplikasjoner. Dette bør tas med i vurderingen når du velger behandling – og ikke minst når du velger behandler.

– Gå til en fagkyndig slik at risikoen blir minst mulig. Da får du også riktig oppfølging ved eventuelle reaksjoner. Når det gjelder plutselige endringer eller hårvekst som skiller seg fra familiens, bør det sjekkes av lege først, råder hun. 

Les også: Dette kan hjelpe mot pigmentflekker

Ulike hårfjerningsmetoder: 

• Barbering: Raskt, enkelt, smertefritt og billig. Hår kan føles stivere fordi hårene kuttes ved sin tykkeste del.

• Napping: Raskt og billig, men kan gi irritasjon, inngrodde hår og pigmentflekker.

• Hårfjerningskrem: Smertefritt og enkelt, men kort effekt, kan gi hudirritasjon.

• Threading: Presis metode, må gjentas jevnlig. Kan være smertefull og gi pigmentforandringer. 

• Epilator: En elektrisk enhet som napper ut hårene ved roten. Resultat: 2–4 uker. Kan gi finere gjenvekst enn barbering. Kan være smertefullt, gi hudirritasjon og inngrodde hår.

• Voks: Effekt i 3–6 uker, kan gi irritasjon og pigmentflekker. Bør unngås i sommerhalvåret på grunn av fare for PIH (Post inflammatorisk hyperpigmentering).

• Elektrolyse: Kan ødelegge hårsekkene permanent, men er teknisk krevende. Risiko for arr og hudteksturforandringer.

• Vaniqa (reseptbelagt krem): Hemmer enzym i hårsekken, virker kun på nye hår. Effekten kommer gradvis, varer bare så lenge kremen brukes. Kan gi hudirritasjon.

• IPL-apparater hjemme: Kan fungere på mørke hår mot lys hud, men hårene blir ofte bare lysere/tynnere. Kan vanskeliggjøre laserbehandling senere. Risiko for forbrenning og pigmentforstyrrelser ved solbrun eller mørk hud.

• Laser: Gir varig reduksjon. Bedrer ofte follikulitt/barbernupper/inngrodde hår. Moderne diodelasere kan også brukes på grå/lyse hår. Kostbart. Dårlig utført behandling kan gi økt hårvekst. 

Kilde: Kosmetisk dermatologisk sykepleier Rannveig Welle

Les også: (+) Det var sjefen som fortalte meg sannheten om mannen min

Før fjerning

Vask huden med en mild såpe og skrubb lett et par dager i forkant for å fjerne døde hudceller. Unngå fete kremer, sol og hudpleieprodukter som gjør huden mer sensitiv på området fem-syv dager før. Skal du vokse, ha riktig hårlengde, tre–fem millimeter.

Etter fjerning

• Mange hårfjerningsmetoder lager små «traumer» i huden. Huden kan reagere med postinflammatorisk hyperpigmentering, som er mørke flekker. Etter hårfjerning blir også hårsekkene åpne og huden midlertidig sårbar, og dette kan føre til irritasjon eller små betennelser i hårsekkene. Samtidig tettes porer lettere av talg, døde hudceller eller produkter på huden, og inn­grodd hår kan oppstå når håret vokser ut igjen.

• Vask området forsiktig med en mild, parfymefri rens etter behandlingen, og bruk alltid rene håndklær og klær på huden etterpå. Hvis huden blir rød eller varm, avkjøl den med en kald, ren kompress. Smør deretter med en lett, ikke-fet og parfymefri lotion. 

• Vent et par dager med mild peeling, som skrubb eller salisylsyre, for å forebygge inngrodde hår. Mellom laserbehandlinger bør du heller barbere enn å nappe eller vokse hårene.

• Sørg for at porene ikke tettes til av sminke, fete produkter eller døde hudceller – det øker risikoen for kviser og hudirritasjon.

Kilde: Rannveig Welle