Hadde aldri hørt om sykdommen:
– Symptomene kom brått

De hadde begge slitt med langvarig hode­pine, definert som migrene. Utover det er det ikke mange fellesnevnere i helsebildet til Gunn Johansen (38) og An-Magritt Karlsvik (61). I ulik alder fikk de livet snudd på hodet da de for ­henholdsvis to og ett år siden fikk akutte symptomer på hjerteinfarkt og ble diagnostisert med spontan koronar arteriedisseksjon, forkortet til SCAD.

Den sjeldne tilstanden oppstår fordi det oppstår en revne i veggen til en eller flere av hjertets koronararterier (kranspulsårer). Dette er blodkarene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Årsakene vet man ennå lite om. 

– Symptomene kom brått. Den ene smerten var en ­veldig smertefull og sterk ­variant av sure oppstøt. Smertene i armen trodde jeg var kramper, forteller Gunn, som ringte legevakten fordi hun begynte å kaste opp også. De foreslo først at hun tok en blodfortynnende, som hun hadde liggende. 

– Jeg tok pillen, men den kom opp igjen. I mellomtiden hadde legevakten ringt ambulansen, som var på vei. Men jeg ville ikke på sykehus, hadde ikke tid. De to døtrene mine på fire og syv år skulle i barnehage og på skole neste morgen. Men valget ble ikke mitt, minnes hun. 

Ingen svar

På Ullevål sykehus mistenkte de SCAD. De gikk inn i ­armen med et kamera som viser hvordan det står til i åregangene, og oppdaget kutt i åreveggene. 

– Jeg hadde aldri hørt om SCAD. Den første følelsen var en slags skamfullhet, for hjertesykdom kobles gjerne opp mot usunn livsstil. Etter hvert forsto jeg at jeg ikke kunne ha forhindret eller forutsett infarktet. Da ble det også lettere å akseptere det. 

Det verste for Gunn var at hun i rehabiliteringsfasen ikke fikk vært den velfungerende mammaen hun ville være. 

Det var få som kunne svare på spørsmål hun hadde om sykdommen. For å få ­informasjon måtte hun snakke med kardiologen på Ullevål sykehus.

 – Det er ikke uvanlig at SCAD rammer igjen. Hvordan merke forskjell på anspenthet og et nytt infarkt? Om du sitter i ro, uten å gjøre noe, og plutselig får stikk­smerter i bryst, nakke og/eller arm, skal du kontakte legevakten. Hvis det stikker når du er i aktivitet, er det trolig bare anspenthet. Det gjorde meg roligere da jeg fikk vite dette, forklarer hun. 

I bakhodet

Etter infarktet fikk Gunn ­beskjed om ikke å ha et høyt aktivitetsnivå for ikke å belaste åregangene for mye. Medisineringen hun fikk ble bare en økt dose med blod­fortynnende, som hun gikk på fra før på grunn av revmatisme. 

– Det verste for min del var at jentene mine fikk ­separasjonsangst i kjølvannet av at jeg havnet på sykehuset. Det har preget meg at de er så preget, sier hun. 

I ettertid er det blitt tatt ­ultralyd av årene hennes, og alt ser fint ut nå. Kardiologen sier at det ikke er grunn til å tro at det skal skje igjen, og Gunn forsøker å tenke positivt. 

– At SCAD ofte rammer på nytt ligger i bakhodet, men nå vet jeg hva jeg skal kjenne etter. Hvis jeg får symptomer, venter jeg ikke med å ringe legevakten. Når det er sagt – for meg er andre helseproblemer, som fatigue i forbindelse med revmatisme, en langt større utfordring, oppsummerer hun. 

Veldig få dør av SCAD

Seksjonssleder Oliver Meyerdierks ved ­invasiv seksjon på hjertemedisinsk avdeling, Ahus, sier at over 90 prosent av de som rammes av SCAD er kvinner.

- Vi tror det kan skyldes forandringer i de kvinnelige hormonene. Enten i forbindelse med graviditet og fødsel, eller ved ­medisinsk bruk av kvinnelige hormoner i forbindelse med overgangsalderen, forklarer Meyerdierks.

Videre opplyser seksjonslederen at det forskes på årsakene og hvordan SCAD påvirker pasienters liv etterpå. 

– Den indre ­delen av åren rives litt i stykker, og det har derfor vært knyttet usikkerhet til mengden og intensiteten av styrketrening. Man vil for­søke å finne svar på hva som er risikofak­torer og hvordan forhindre tilbakefall.

Meyerdierks understreker at det er få som dør av SCAD.

– Vi antar at fem prosent får det igjen. De som får tilbakefall, har ofte en annen ­sykdom, fibromuskulær dysplasi, som er uregelmessigheter i kar­veggen.

Les også:  Sølvis lege ser alvorlig på skjermen og går rolig ut av rommet. Så kommer hun inn igjen: «Vi har ringt 113»

Rammet plutselig

An-Magritt var blitt bestemor for lengst da hun uten forvarsler ble rammet av SCAD for ett år siden. 

– Jeg har levd et aktivt liv med mange gjøremål. På et tidspunkt bygde jeg opp egen virksomhet. Men i 2022 ble jeg sykmeldt og gikk etter hvert over på arbeidsavklaringspenger, mot uføretrygd, på grunn av kronisk migrene. Jeg trodde det rammet meg på grunn av usunt stress, forteller hun. 

17. august i fjor var hun i hagen og skulle høste epler for å lage eplesaft da hun brått fikk symptomer. 

– Jeg hadde vært ute et ærend, var glad og fornøyd. Da jeg kom hjem skulle jeg bare løpe opp i hagen. Brått ble alt veldig tungt. «Fy, så dårlig form jeg er i, jeg må trene mer», sa jeg til meg selv. Da jeg gikk inn i stuen, ble jeg kvalm og kastet opp, minnes hun. 

Symptomene hun fikk var lik symptomene i et klassisk hjerteinfarkt. Det føltes som om hun hadde et belte over brystet som strammet seg til. Hun fikk mindre og mindre luft, smertene trakk seg opp i halsen og det strålte ned i venstre arm. 

– Jeg ringte datteren min, som er akuttlege på Kalnes sykehus i Østfold. Mannen hennes, som er kar-kirurg, overhørte samtalen med meg, og de konkluderte med at det kunne være et hjerteinfarkt. En ambulanse var på vei. 

An-Magritt fikk nitroglycerin da ambulansearbeiderne kom, og de tok EKG, som ikke ga utslag. 

– Dette er typisk for SCAD og atypisk for et tradisjonelt hjerteinfarkt, men nitroglycerin hjelper mot begge typene. Når EKG ikke gir utslag, er det lett å tro at det likevel ikke er snakk om et infarkt. Da må det tas en troponin-test for sikkerhets skyld. Ikke alle leger kjenner til SCAD.

– Kvinner i ung alder som får symptomer, bør be om at en slik test tas. Testen måler ­nivået av troponiner i blodet. Troponiner er et protein som finnes i hjertemuskelen, og økte nivåer indikerer at hjertet er skadet. 

Les også: (+)  Thora-Lisa trodde at smertene bare var stress. Det kunne kostet henne livet

En påminnelse

– I likhet med i Gunns tilfelle gikk de inn i åren med et lite kamera, som fulgte blodåren til hjertet. I mitt tilfelle fant de ingen skader, sier An-Magritt. 

I dag går hun på blodfortynnende og betablokker for å redusere det fysiologiske stresset på hjertet. 

– Jeg går mye tur i høyt tempo. At SCAD ofte rammer igjen, er skremmende. I alle år har jeg vært opptatt av å spille på lag med kroppen, men så skjedde det likevel. Det har føltes som om kroppen svikter meg, og det genererer en slags ensomhet. 

Hjertesykdommen er blitt en påminnelse om hvor viktig det er å leve livet slik hun ­ønsker, mens hun fortsatt har helse til det. Nå planlegger hun seilturer med ektemann, barn og barnebarn. 

– Jeg har fått tanker om egen dødelighet. Det hadde jeg ikke før. Når jeg reiser nå, har jeg med meg et dokument med informasjon om egen helse, en slags epikrise, som også er skrevet på engelsk. Dette er tilgjengelig på tele­fonen og kan aktiviseres av helsepersonell. Jeg tar aktive valg som gjør det lettere for de rundt meg om jeg blir syk på tur med dem, forteller hun.