alkohol: drikker du for mye?

– Alkoholproblemene har kommet snikende

Kvinner på 30+ er den gruppen med størst økning i alkoholkonsum.

 - For mange er alkohol det tillærte sosiale limet, sier psykologspesialist Kari Lossius.
 - For mange er alkohol det tillærte sosiale limet, sier psykologspesialist Kari Lossius. Foto: (Foto: Colourbox)
Sist oppdatert

– Vi er triste, glade, vil feire eller snakke. Forklaringene på alkoholbruk er mange fordi alkohol er mer og mer akseptert, sier psykolgspesialist Kari Lossius ved Minding Minds.

Hun sier at vi i Norge i dag har mer kontinentale drikkevaner enn generasjonen før oss. Den største økningen i alkoholkonsum ser vi for kvinner 30+.

– Grunnene til at denne gruppen øker mest er mange, men vi ser for eksempel at denne gruppen har mer penger, reiser mer enn før, tjener sine egne penger, er selvstendige og har i stor grad overtatt menns måte å være sosiale på, sier Lossius.

Har brukt alkoholen som en demper

Hun jobbet tidligere på Bergensklinikkene, som behandler rusmiddelavhengige. Lossius forteller at når totalkonsumet stiger i et land, vil man også få flere problembrukerne og personer med rusmiddelavhengighet.

SI IFRA: - Vi bør bli flinkere til å si i fra når noen i familien drikker for mye, sier Kari Lossius, psykologspesialist i Minding Minds.
SI IFRA: - Vi bør bli flinkere til å si i fra når noen i familien drikker for mye, sier Kari Lossius, psykologspesialist i Minding Minds. Foto: Stiftelsen Bergenklinikkene

Og det er altså kvinner på 30+ som har den bratteste kurven i økning av alkoholkonsum.

For de kvinnene Lossius møter i sin hverdag, har alkoholproblemene kommet snikende.

– Det er selvsagt mange grunner til at kvinner i denne gruppen utvikler et alkoholproblem, men når de kommer til behandling har de hatt problemet i mange år allerede.

– Mange har slitt for seg i fem til ti år, og grunnene til at alkoholen fikk overtaket for noen, er at noe har skjedd i livene deres, som en abort, en skilsmisse, noe med barna eller en tapsopplevelse.

– For å dempe og lindre vanskelige følelser har de brukt alkoholen som en «timeout» og etter hvert har dette blitt hverdagen. Kvinners alkoholkonsum har nærmet seg menns og økningen i konsumet er brattere for kvinner enn for menn, sier Lossius.

Selv om konsum av alkohol generelt er økende, tror hun ikke at kvinner vil drikke like mye som menn i fremtiden.

– Kvinner tåler alkohol mye dårligere enn menn, så derfor bør det være forskjeller her, sier hun.

Les også: Det er lov å si ifra når tante drikker for mye

Noen er mer sårbare

Det er også slik at noen mennesker er mer sårbare for rusavhengighet, forteller Lossius.

– Mennesker som har vært utsatt for mobbing, overgrep, omsorgssvikt eller har hatt psykiske problemer er mer sårbare og beskriver ofte at de med alkohol eller annen rus endelig følte seg normale.

Lossius forklarer at alkohol er et rusmiddel som er meget effektivt som en demper på ubehag.

– I tillegg til å dempe ubehag, har alkohol også en oppkvikkende effekt. Så den er på mange måter perfekt for å føle seg bedre. Alkohol brukes også på en bred plattform, både ved feiringer og når livet går oss i mot, alkohol er for mange det tillært sosiale limet, forklarer hun.

Drikker rødvin i det stille

Kvinner og menn tilnærmer seg gjerne problemer på ulik måte og bruker også alkohol på ulik måte.

– Kvinner drikker gjerne rødvin hjemme i det stille mens menn drikker øl på puben, sier Lossius.

For kvinner er det å ha problemer med alkohol ofte ekstra skambelagt og stigmatiserende.

– Er du kvinne og har et rusproblem i form av alkohol, er du lengst ned på rangstigen. Det henger sammen med de konstruerte normene om at da er du ikke skikket til å være mor for eksempel. Derfor er det mange kvinner som adresserer sine alkoholproblemer på en annen måte, ved å snakke om søvnproblemer, angst eller annen problematikk, sier Lossius.

Lossius forteller at det er mer belastende for en kvinne å snakke om at hun har problemer med alkohol, enn å snakke om andre angstrelaterte problemer.

Les også: (+) Norske hoteller som skjuler utrolige historier

Lett å utvikle en dårlig drikkevane?

De fleste av oss er klar over at alkohol ikke akkurat er en quickfix dersom vi opplever store forandringer i livet eller føler oss triste, slitne eller trenger utløp for noe.

Likevel kan det være lett for noen å ta seg det ekstra glasset for å føle seg litt lystigere til sinns og dempe ubehaget vi går og gnager på.

Men noen problemløser er alkoholen ikke.

– Den kognitive kapasiteten vår reduseres drastisk ved bare et minimalt konsum av alkohol. Å bruke alkohol som problemløser er derfor en veldig dårlig idé, sier Lossius.

Mange tyr til alkohol når problemene topper seg. Selv om det ikke har utviklet seg til et alkoholproblem, er det muligens et mønster som gjentar seg litt for ofte, eller en spiral vi ikke kommer ut av.

Vi er slitne etter en lang og krevende uke og bestemmer oss for å drikke vin med en venninne eller kamerat, istedenfor å ta igjen tapt søvn.

Eller vi må «debriefe» den siste tidens utfordringer og vil gjerne prate med en god venn - over noen øl, som fort blir til for mange. Det kjennes nemlig godt å slippe kontrollen og få den bedøvende alkoholeffekten.

Bør droppes når du har det ille

Men det er når du har det som verst at du bør droppe alkoholen, mener generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til, Ragnhild Kaski.

– Problemet er at alkohol forsterker følelser. Er du deppa, blir du mer deppa om du drikker. Men det er menneskelig å ha det vanskelig og det er forståelig at man ønsker at ting skal bli bedre. Å drikke alkohol er for mange en måte å løse problemene sine på, sier Kaski.

FOR MÅTEHOLD: Generalsekretær i Av-og-til, Ragnhild Kaski.
FOR MÅTEHOLD: Generalsekretær i Av-og-til, Ragnhild Kaski. Foto: Bård Gundersen

Hun kjenner igjen at mange møtes over et glass vin eller fem for å snakke om problemene.

– Når noen vi kjenner har problemer, er det lett at løsningen er å møtes over en flaske vin eller noen øl. Det blir en måte for oss å åpne oss på og gjør det kanskje mindre skummelt og vanskelig.

– Men det er lett å utvikle en dårlig drikkevane når du er sårbar. Alkohol kan dessverre føre til at en vanskelig periode i livet kan bli enda tøffere å komme igjennom.

Les også: Mistenker du at barnet ditt har blindtarmbetennelse?

Kult å være edru

Lossius hevder at det blant ungdom i dag er en tendens til å drikke mindre alkohol, og at det er en ny trend om at det er kult å være edru.

– Men for kvinner på 30+ ser vi et inntak som er eskalerende. Det er mer akseptert å drikke alkohol i dag, det er ofte et sosialt lim, og når det er mer akseptert kommer det også flere forklaringer på hvorfor vi skal drikke alkohol: Som at vi er triste, slitne, glade, vil feire eller har hatt det tøft den siste tiden.

Ranghild Kaski forklarer at faren er stor for at man utvikler et drikkemønster som verken er godt for helsa eller vil gjøre situasjonen bedre hvis man alltid tyr til alkohol når det butter i mot.

– De fleste av oss vil oppleve en livskrise eller flere i løpet av livet. For mange er hverdagen fylt opp av gjøremål, og når det butter i mot vil vi jo ofte fikse det raskt. Det er kanskje ikke tid eller rom til å takle eller bearbeide følelsene og alkohol framstår som en rask løsning. Alkohol er på ingen måte en quickfix.

Dessverre er løsningen kortvarig og tar bare oppmerksomheten bort fra de leie følelsene.

– Alkoholen tar oppmerksomheten bort fra de kjipe følelsene, og det er sjelden problemer løser seg selv. Er man deprimert etter et samlivsbrudd, og ensomheten trykker i den tomme stua kan alkohol forsterke allerede negative følelser.

Lossius mener lykkepromillen er helt ok, men at du bør holde kontrollen når du drikker alkohol.

- Ingen er vaksinert mot å bli rusmiddelavhengig, sier Lossius.

– Å bruke alkohol i ulike anledninger kan gå fint om du har kontroll, men drikker du lenge nok og mye nok kan man lett miste kontrollen. den beste rusen er lykkepromillen som er lav. Den er på 0,5 i promille og går aldri opp til 1 i promille. Bruk alkohol sammen med god mat, drikk en alkoholfri drink innimellom og ikke drikk for mange enheter, råder Lossius.

Denne saken ble første gang publisert 26/08 2015, og sist oppdatert 21/12 2022.

Les også