- Noen dager fikk jeg så vidt gå på do

(SIDE2): Denne uken lanseres prosjektet «Jeg ser» som er utviklet i samarbeid med Blå Kors. Side2 var til stede på lanseringen fredag.

- Jeg var flink til å tenne på mammas hasjpipe

Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre ved bekymring for et barn.

- Vårt mål er å mobilisere voksne i våre nærmiljø til å se de sårbare barna rundt seg og til å handle ved bekymring, understreker prosjektleder Ellen Anker Storset.

27 år gamle Aina Veronica Jakobsen var en av foredragsholderne som delte sin sterke historie om hvordan det er å være et barn som vokser opp med en mor som er rusmisbruker.

- Det har ikke vært enkelt. Jeg har opplevd å bli sett, og det å ikke blitt sett, forteller Aina.

- Noe av de første minnene jeg husker er fra da jeg var 3-4 år. Jeg var veldig flink til å tenne på mammas hasjpipe. Og jeg var faktisk ganske stolt også. Jeg visste jo ikke bedre, sier hun. 

Hjemme opplevde hun ofte at moren hadde besøk av andre rusmisbrukere og flere ganger ble Aina stengt inne på sitt eget rom i mange dager.

- De dagene var det så vidt jeg fikk gå på do, forteller den ærlige 27-åringen. 

Bortført av pedofil mann

I tillegg til en mamma som var avhengig av rusmidler ble Aina også utsatt for vold og seksuelt misbruk. En gang ble hun dratt inn i en bil og bortført av en pedofil mann. 

- Etter denne episoden var jeg livredd for å være alene. Til og med den dagen i dag må jeg sove med soveromsdøra oppe, sier hun.

- Når jeg har fortalt detaljene om alt jeg har sett og opplevd, har det hendt at de som har hørt på har måtte oppsøkt psykolog etterpå, forklarer Aina.

27-åringen forteller også om hvordan hun kunne komme hjem om kvelden til låst hus og en mor som hun ikke visste hvor hun var. Løsningen ble å reise til ei venninne og håpe på at hennes foreldre ville la henne være der. 

- Hva ville du ha gjort hvis det stod et barn og ringte på døra di klokka ti på kvelden? spør Aina.

- «Jeg kommer ikke inn hjemme og vet ikke hvor mamma er», var det jeg hadde å si da de åpnet døra, sier hun.

- Det ble redningen min. Jeg kunne være hos venninnen min en hel uke, men så var det hjem igjen til mamma og tilbake til det gamle, forteller Aina.

Det største vendepunktet kom da hun var 14 år.

 - Da ringte jeg selv politiet og tok kontakt med barnevernet. 

- Hjelper ikke å like en status på Facebook

Aina sier hun forstår at mange synes det kan være tungt å gjøre noe hvis man skjønner at et barn ikke har det bra hjemme.

- Mange føler det blir skamfullt og ubehagelig å gjøre noe, men kan du leve med at det barnet ikke har det bra? spør hun.

- Her er det ikke bare tanken som teller. Det hjelper ikke å skrive at du bryr deg i sosiale medier eller å like en post på Facebook. Det handler ikke om holdning, det handler om handling, presiserer hun.

I ungdomsårene var Aina inn og ut av ulike fosterhjem og ungdomshjem. Etter hvert fikk hun jobb på en gård der hun også ble boende. 

- Den kvinnen som så meg, ser jeg på som min mamma i dag, sier Aina.

- I dag har jeg noen å feire jul sammen med, noen å invitere til middag og noen å dra på ferie sammen med. 

Aina forteller at hun er stolt over seg selv og det hun har oppnådd til tross for en ekstrem tøff og vanskelig barndom. Hun synes det er ganske så utrolig at hun ikke selv havnet på kjøret.

I dag er Aina blant annet aktiv i kampen med at nettopp barn skal bli sett og ikke minst at man gjør noe med situasjonen.

Tabubelagt

Psykologspesialist Frid Hansen har stor forståelse for Aina og hennes historie.  Hun har over 28 års erfaring med barn som har det vanskelig hjemme.

- Vold, seksuelt misbruk og rus er et tabubelagt tema i vårt samfunn, sier psykologspesialisten.

Hun forklarer at det kan være mange som ser at et barn har problemer hjemme, men at det er mange som unngår å snakke om nettopp disse problemene. 

- På skolen kan for eksempel et barn være trøtt og forklare at det ikke klarer å sove om nettene. I stedet for å si «Ja, det er vel på grunn av at du sitter oppe på datamaskinen hele natten det da», så spør heller hvorfor det er vanskelig å sove og hva barnet selv tror er grunnen. 

Frid legger også frem et annet typisk eksempel i dagens samfunn:

- Når et barn ikke klarer å konsentrere seg eller klarer å fokusere så blir man ofte diagnotisert med ADHD uten å faktisk sjekke opp årsaken til problemene. I dagens samfunn har vi lært at det er det vi ser etter, mener hun.

- Men i stedet for å si at barnet bare må skjerpe seg, så spør heller hvor tankene til han eller hun er. Og snakk pent om foreldrene, påpeker eksperten.

-  Det er en sensitivt samspill mellom barn og foreldre og dette påvirker barnets utvikling. Husk at et barn blir formet av de rundt seg. Foreldre som har problemer fører ofte til at barn går rundt i stillhet og taushet.

135.000 barn lider

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at minst 135.000 barn i Norge lider under at foreldrene drikker, ruser seg eller har psykiske problemer.

Noen symptomer på at barnet ikke har det bra er for eksempel motorisk uro, følelsesmessig ustabilitet, konsentrasjonsproblemer, og dårlig med oppfølging fra hjemmet i forhold til skole og fritid. 

Blå Kors har utviklet en femtrinns veileder som gir voksne praktiske råd om ord og handling som vil utgjøre en forskjell for et barn.

Rådene innebærer blant annet at du skal ta magefølelsen din på alvor og stille åpne spørsmål om hverdagslige ting når du møter barnet.

Vis også at du ser barnet gjennom handing ved for eksempel å tilby skyss hjem fra skolen, invitere til middag og arrangementer i nærmiljøet eller tilby leksehjelp.

Rådene og mer informasjon finnes på deres hjemmeside jegser.no som lanseres i morgen lørdag.