- Når drops har mer c-vitamin enn appelsiner er det bekymringsverdig
Å tilsette produkter ekstra næringsstoffer kan skape en uheldig utvikling.
(SIDE2):- Vi er redd for at beriking av mat kan føre til en endret spiseatferd hos forbrukerne. At man skyver forbruket mot søtere, fetere eller saltere produkter, sier forsker Helle Margrethe Meltzer i Folkehelseinstituttet.
Hun holder sitt innlegg «Berikning og Functional Foods – et skinn av sunnhet?» under Teknologisk Matforums temadag om Funksjonell mat.
Beriket
Hun forteller at det ofte er de matvarene vi ønsker et redusert inntak av som blir beriket. Som for eksempel søt drikke eller sukkertøy og tyggegummi.
-Forbrukerne bør se opp for usunne matvarer som er beriket. Søte, salte eller fete produkter med tilsetninger gir et falskt skinn av sunnhet.
Meltzer er også bekymret for at beriket mat tar bort hovedfokuset til Helsedirektoratet om å spise sunt og variert. At man like gjerne kan ta et beriket sukkertøy istedenfor en appelsin for å få i seg c-vitaminer.
Fram til 2006 var beriking av matvarer i Norge, meget restriktivt. Det var kun jod, d-vitamin og jern som kunne tilsettes enkelte matvarer fordi dette var stoffer man kunne dokumentere at deler eller hele befolkningen trengte mer av.
Fr 2006 måtte det norske regelverket tilpasse seg EU og det åpnet opp for mer beriking av enkelte stoffer i maten vår.
Stoffer tilsatt maten
I noen tilfeller tilsettes vitaminer, mineraler, aminosyrer og andre bioaktive stoffer til matvarer utover det som finnes naturlig i matvaren. Et bioaktivt stoff er et stoff som har ernæringsmessig eller fysiologisk effekt.De bioaktive stoffene kan for eksempel være ulike antioksidanter, koffein, fiber, fettsyrer, plante-steroler eller melkesyrebakterier.
Et sunt og variert kosthold vil normalt dekke kroppens behov for næringsstoffer uten at man behøver å spise matvarer som er tilsatt slike ekstra stoffer. Produsenter og importører må søke Mattilsynet om tillatelse før de kan tilsette vitaminer, mineraler og aminosyrer i mat og drikke. (Kilde: Matportalen) |
Som for eksempel ekstra kalsium i melken, c-vitamin i tyggegummi, koffein i energidrikker og plantesteroler i margarin, som skal redusere det farlige kolesterolet.
- Det vi ser i dag er at dersom man tar et kosttilskudd i tillegg til det å ha et kosthold med mange berikede matvarer, er det enkelte stoffer vi kan få for mye av. Tar du et kosttilskudd som inneholder kalsium, spiser en beriket yoghurt og müsli med beriket melk, har du fått i deg for mye allerede, sier Meltzer.
For mye kalsium kan øke risikoen for nyresten.
Mangler jod
Men et stoff som man også finner i melkeprodukter er jod. Og dette stoffet har man nå sett at mange ikke får i seg nok av.
- Vi har sett fra mor og barn-undersøkelsen at jod er et stoff som vi igjen ser at mange får for lite av, sier Meltzer.
For å sikre jodinntaket bør man ha et sunt kosthold som særlig inneholder melk, ost og fisk.
Ifølge Norsk helseinformatikk var ikke jodmangel uvanlig i Norge fram til ca. 1950. Alvorlig jodmangel er nå svært uvanlig i Norge, men enkelte grupper er noe mer utsatt enn andre. Det er også en generell tendens til at det brukes mindre jod i matvareproduksjon, og inntaket av jod via salt har avtatt. Studier fra flere land har vist at nivået av jod i kroppen er avtagende, og andelen som har for lave nivåer øker.
Jod trenger vi for at skjoldkjertelen skal kunne lage livsviktige stoffskiftehormoner.