Mattilsynet: - Vi har forståelse for at folk blir bekymret av slike påstander
Slik svarer Mattilsynet på kritikken fra Geelmuyden.
Niels Christian Geelmuyden er på banen igjen med den nye boka Sannheten i glasset - Hva er det vi drikker?
Om grunnene til at han ville skrive boka sier Geelmuyden til Side2 at han syns det er av stor interesse å undersøke om ulike drikkevarer bidrar på en uheldig måte fordi vi nordmenn ligger på verdenstoppen i mange kroniske sykdommer.
- Det du ikke vet har du ikke vondt av, sier folk ofte til hverandre. Det stemmer muligens på noen områder av livet. Men når det gjelder mat og drikke, vårt eget drivstoff, er det mye som taler for at vi før eller siden får vondt av det vi ikke vet, sier han til Side2.
Han mener mange av våre vanligste drikkevarer er forurenset av helseskadelige gift- og fremmedstoffer og kommer blant annet med eksempler på at det er påvist rester av sprøytegift i 16 av 17 undersøkte appelsinjuice-varianter i Norge.
- Det er mengden som er avgjørende
Vi har tatt kontakt med Merethe Steen, seksjonssjef for seksjon Merking og kvalitet i Mattilsynet for å høre hva de syns om kritikken, og hva de mener om de mest oppsiktsvekkende uttalelsene til Geelmuyden.
- Hva tenker dere om at Niels Christian Geelmuyden mener at falsk trygghet utgjør et stadig økende problem når det gjelder mat og drikkevarer?
- Alle våre tilsyn, regler og lover bygger på den kunnskapen vi har i dag. Vi ser på all tilgjengelig informasjon, og det er svært viktig at vi holder oss oppdatert på hvilken vei de vitenskapelige undersøkelsene peker, det er nettopp derfor vi aktivt bruker vitenskapskomiteen til å undersøke hva som er trygt, og hva som ikke er det.
- Når det viser seg at det fins rester av sprøytegift i 16 av 17 undersøkte appelsinjuice-varianter i Norge. Hva gjøres for å forbedre dette og er det slik at dette ikke er særlig gunstig selv om verdiene ligger innenfor «grenseverdi»?
- Så lenge mengden med plantevernmiddelrester er under grenseverdiene, er maten trygg å spise. Vi har forståelse for at folk blir bekymret for det som blir omtalt som gift i maten, men det er viktig å forstå at det er mengden som er avgjørende. Det er slik at det kun er økologisk mat som skal være helt fri for rester av plantevernmidler.
Ifølge Geelmuyden er det lurt å velge økologisk juice eller presse usprøytede frukter selv, hvis man vil unngå sprøytemiddelrester.
- Ved å presse usprøytet frukt selv, slipper man også de vitaminreduserende skyggesidene ved pasteurisering. Mye taler for at den aller beste løsningen med hensyn til sukker, fiber og næringsinnhold er å spise fruktene slik de foreligger fra naturens side, sier han.
- Bør nordmenn være bekymret for norsk drikkevann fra springen og stemmer det at mellom 750 000 til 1 million tilfeller av tarminfeksjoner hvert år, skyldes springvann?
- Drikkevannet i Norge er trygt og er av god kvalitet. At vannet tas fra overflatekilder utgjør ingen vesentlig risiko så lenge vannet renses og har den kvaliteten som regelverket krever.
- Men er det ikke bekymringsverdig at ledningsnettet er gammelt og har lekkasjer?
- Ledningsnettet for drikkevann er i mange områder gammelt, og har store lekkasjer. Fornyelsesarbeidet har gjennomgående ikke blitt prioritert, noe Mattilsynet og andre myndigheter har påpekt flere ganger.
- Skremselspropaganda
Norsk vann som er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen mener at Niels Christian Geelmuyden sprer skremseslpropaganda om norsk drikkevann, selv om de innrømmer at det fins store investeringsbehov. For det er nemlig utfordringer med ledningsnettet. Dette skriver de i en pressemelding:
«Geelmuyden har rett når han peker på at vi har utfordringer med ledningsnettet for vann og avløp, men det gis en unyansert beskrivelse av risiko. Normalt vil vanntrykket inne i ledningene sikre at det kun kan renne rent vann ut og ikke trenge forurenset vann inn. Ved reparasjoner av ledningsnettet eller ved uforutsette hendelser som gir risiko for innsug av forurenset vann i ledningene, skal de berørte varsles.»
De mener også at det ikke stemmer at drikkevannet forårsaker 750.000 til 1 million tarminfeksjoner årlig, selv om henvisningen kommer fra Folkehelseinstituttet.
«Folkehelseinstituttets anslag er basert på utenlandske studier og er både usikre og omdiskuterte. Mer sikker statistikk fra Folkehelseinstituttet fremgår av forslaget til statsbudsjett 2016 for Justisdepartementet. Det vises der til at det i perioden 1988 til 2014 ble registrert 104 varsler om mistenkte eller bekreftede vannbårne sykdomsutbrudd i Norge, med totalt 20.000 syke i løpet av disse 27 årene.» skriver de på sine sider.
Aldersgrense på energidrikker?
I sin bok skriver Geelmuyden at han syns det er pussig at Norge i 2009 tillot salg av energidrikker uten aldersgrense i alle norske butikker og kiosker. Han mener man ikke trenger å studere forskningsrapporter for å fastslå at energidrikker kan medføre alvorlige helseskader.
- Hvorfor er det slik at Mattilsynet ikke ville sette en aldersgrense på energidrikker?
- Det settes ikke aldersgrense for omsetning av næringsmidler. Skal man endre det systemet må det være et bredt vitenskapelig grunnlag for det. Det er et velkjent faktum at barn ikke skal ha kaffe. Koffein finnes i en rekke produkter som sjokolade, brus og energidrikker og småbarnsforeldre bør lese merkingen og om nødvendig begrense barnas inntak av koffein, sier Merethe Steen.
Hun legger til at Mattilsynet fortsetter arbeidet med å trygge mengdene av stoffer som taurin og koffein i næringsmidler.
- Mattilsynet jobber med å etablere en nasjonal regulering av tilsetning av såkalte «andre stoffer» i næringsmidler; herunder vil tilsetning av koffein, taurin og andre stoffer som vanligvis tilsettes energidrikker inngå. Hensikten er å sikre trygge mengder av disse stoffene i næringsmidler, sier Merethe Steen.
Når Side2 prater med Geelmuyden sier han at han har stor forståelse for at forbrukerne kan syns det er vanskelig å skulle være så bevisste, som han mener at forbruker må være.
- Derfor har jeg gjort alt som står i min makt som skrivende for å gjøre informasjonen og forskningen så lettfattelig som mulig. Dessuten avrundes hvert av de åtte hovedkapitlene med en punktvis oppsummering av hva man bør velge av drikkevarer innenfor den aktuelle kategorien. Ofte presenteres valgene av mat og drikke som mer kompliserte enn de er. Min ambisjon har vært å gjøre valgene enklere.