Den forferdelige hendelsen i tenårene satte dype spor

Én av fem voksne nordmenn sliter med en psykisk lidelse. Mari Westad er én av dem. Ved kjøkkenbordet sitt i en koselig villa i Trondheim gir hun meg verdens største smil, en omfangsrik kanelbolle og en raus kopp kaffe. Her er det lett å føle seg velkommen.

– Det er naturlig for meg å møte andre med et smil. Det betyr ikke at jeg alltid smiler på innsida. Men jeg er nok heldig som er sosial og utadvendt av natur, sier hun.

Et overgrep tidlig i tenårene har gjordt hverdagen vanskelig og full av hindringer for henne.

– Det at det skjedde midt på dagen, og på en fritidsaktivitet hvor jeg følte meg trygg, gjorde at jeg følte at noe slikt kunne skje når som helst og hvor som helst. Jeg fikk problemer med å ta buss, likte ikke å gå på gata alene, og jeg ble alltid på vakt, forteller hun.

Økende problem blant unge kvinner

Noe som også plaget Mari, var skyldfølelse.

– Jeg spurte meg selv om det var noe jeg hadde gjort som forårsaket dette. Var det kanskje klærne mine? Håret mitt? Var det min feil? forteller hun.

Psykiske plager er vanlig i befolkningen, og særlig utbredt blant unge voksne. 

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at for unge voksne, spesielt unge kvinner, har det vært en økning i andelen som rapporterer om psykiske plager de siste tiårene.

At psykiske plager og lidelser er en av våre største folkehelseutfordringer, slår også helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fast. 

– Mitt viktigste råd er: Be om hjelp! For det finnes mange der ute som både kan og vil hjelpe, understreker Mari. 

Les også: Den skjulte folkeplagen: – Noen vil dø av det og noen vil måtte leve med det hele livet

– En lettelse

Etter hvert ba hun også selv om hjelp. 

Da hun var 20 år, ble hun henvist til Distriktpsykiatrisk Senter (DPS), noe hun er svært takknemlig for. Her har hun fått mye og god hjelp.

I 2011 fikk hun diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Senere fikk hun også diagnosen komplekse traumer (CPTSD).

– Det var en lettelse. Da kunne jeg endelig lese om min egen diagnose. Og jeg forsto at det ikke er jeg som er defekt, men at jeg har hatt normale reaksjoner på unormale hendelser. Det er så lett å føle seg ødelagt, annerledes og alene når du ikke forstår, sier hun.

Det var overgrepet i barndommen som utløste posttraumatisk stressyndrom, og som gjør at Mari blir redd av skarpe lyder, eller at noen kommer overraskende bak henne. CPTSD går dypere, uten at hun vil utdype det.

På nettsidene til Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) står det om denne diagnosen at sammensatte, gjentatte og langvarige påkjenninger i barndom og oppvekst eller i voksen alder kan føre til det vi kaller for kompleks traumatisering. 

Komplekse traumer fører typisk til senvirkninger ut over det som er vanlig ved enkle traumer. De psykiske plagene og problemene blir mer sammensatte og gjennomgripende.

Friskere med åpenhet

Mønstrene som hjalp Mari med å overleve følelsesmessig som barn, skaper nå hindringer i voksenlivet. 

– Jeg undertrykker hele tiden egne behov. Det er vanskelig å sette grenser, ta plass og gi seg selv kjærlighet. Jeg får ikke lov å være bare Mari, men føler jeg må prestere for å være verdig kjærlighet, forklarer hun.

Hun elsker for eksempel å bade og danse, men reagerte gjerne med en sterk trang til å straffe seg selv hvis hun gjorde det. Men etter mye øvelse og god støtte fra mannen Steve, klarer hun nå å både bade og danse.

– Men jeg har fortsatt mye jobb igjen. Jeg har blitt bedre, og jeg velger å fokusere på ethvert fremskritt.

Og hun jobber med å snakke til seg selv med kjærlighet. Foreløpig klarer hun ikke snakke direkte til seg selv, men går på en måte via en god venninne.

– Hvis jeg snakker meg selv ned, spør psykologen min: «Hva tror du bestevenninna di ville sagt til deg nå?» Det er viktig å ta det i små steg, sier hun.

Gjennom å være åpen om egen psykisk sykdom ønsker hun å hjelpe andre.

– For å bli friskere må vi få kunnskap og forstå at vi ikke er alene. Da blir det også lettere å kvitte seg med skammen.

Les også: (+) Jeg er så skuffet over min venninnes reaksjon da jeg ble syk

Fra uro til store plager

Når vi snakker om psykisk helse, skiller vi mellom psykiske plager og psykiske lidelser, står det på fhi.no.

Psykiske plager beskriver plager som for eksempel engstelse, nedstemthet og uro. Psykiske plager kan ses på som vanlige variasjoner i atferd og følelsesliv, ofte knyttet til hendelser og erfaringer. 

Plagene kan gi ulik grad av symptombelastning, fra lette til sterkere plager, uten at det nødvendigvis karakteriseres som en lidelse.

Begrepet psykiske lidelser blir først brukt når symptombelastningen er stor, varer over tid og er av en slik karakter at kriteriene for en klinisk diagnose er oppfylt. 

Psykiske lidelser omfatter ulike diagnoser, som angst, depresjon, ADHD, schizofreni og bipolar lidelse, med ulike symptomer. Ved psykiske lidelser foreligger det som oftest et uttalt tap av funksjon, for eksempel i forhold til jobb, skole og familie.

Feel it to heal it

For Mari har det alltid vært vanskelig å være til stede i øyeblikket. Løsningen har vært pusteteknikker.

– Å jobbe med pust, er en aktiv form for avslapning og kan derfor være lettere for dem som ikke klarer å meditere. Jeg er hyper-årvåken av natur og får derfor ikke til å slappe av. Men når jeg gjør Breathwork, går jeg umiddelbart i restituerende modus, forteller hun.

Dette er pusteteknikker som skal regulere nervesystemet og gjøre at kroppen slapper av. Mari anbefaler å gå på et kurs i begynnelsen, før du bruker teknikkene på egen hånd.

– Ting som sitter i kroppen, kan komme opp, og derfor er det alltid terapeuter til stede på slike kurs. Det er først når vi tør å kjenne på følelsene, at vi kan gjøre noe med dem. «Feel it to heal it» er et av mine favorittuttrykk.

Siden hun har problemer med å meditere eller sitte i stillhet, måtte hun finne en alternativ løsning. Psykologen hennes tipset henne om å bruke tidtageren på telefonen.

– Jeg fikk beskjed om å sitte i fem minutter i stillhet. Og det klarer jeg. Jeg opplevde at jeg fikk hilst på meg selv og spurt hvordan jeg har det, smiler hun.

Kunnskap redder liv

Mari begynte tidlig å søke kunnskap selv, noe som har betydd mye for henne.

– Jeg begynte å lese selvhjelpsbøker allerede i 16-årsalderen. Da fikk jeg lære om tankens kraft. Jeg hadde en stor aha-opplevelse. Jeg kan selv velge å tre ut av offerrollen! Det var som å bli fri. Tar vi ansvar for eget liv, spiller det ingen rolle hva andre har gjort mot oss, sier hun.

Veien fremover ser lysere ut enn den gjorde for et drøyt år siden, selv om det å være utenfor arbeidslivet for første gang, er skummelt. Men etter å ha jobbet for Næringsforeningen og med næringsutvikling i mange år, kjenner hun godt til næringslivet.

– Jeg jobber nå med et foredrag rettet mot næringslivet om mental helse. Det handler om å ta vare på medmennesket i arbeidslivet. Et bærekraftig liv både som menneske og arbeidstager, sier hun.

Les også (+): Jeg var utslitt etter år med oppfølging av barna, matlaging og husarbeid. Så kom vendepunktet

Gjør ting du liker

Hun er opptatt av at vi alle må sette oss selv i førersetet i eget liv. Og gjøre ting bare fordi vi liker det. Det kan forebygge vår psykiske helse, mener hun.

– En av tingene det er vanlig at vi angrer på når vi ligger for døden, er at vi ikke var mer tro mot oss selv. Det overrasker meg hvor mange som har glemt hva de liker å gjøre, og hva som er meningsfylt for dem. Det er viktig å leve her og nå, ikke en gang i fremtiden.

Å gjøre ting som gir oss energi, gjør oss mer mentalt robuste. Det trengs, for psykiske helseplager øker, spesielt blant unge.

– Derfor må vi jobbe sammen for å spre kunnskap og skape åpenhet, sier hun.

Mari er forberedt på å jobbe med å styrke seg selv hele livet. Og gjøre ting hun synes er morsomme, som å danse igjen.

– Å fortsette oppover, selv om vi ikke ser toppen av fjellet, er en øvelse i utholdenhet. Utholdenhet har jeg blitt veldig god på, smiler hun.

Hun vet at hun må fortsette å jobbe hardt for å bli friskere.

– Jeg må bruke alle verktøyene mine for å snu mønstrene. Jeg sliter fortsatt med regulering av følelser og negativt selvsnakk. Men jeg øver hver dag!