Mange lider i det stille: – En stor plage

Å gå til tannlegen er blant de ti tingene som de fleste av oss er redde for. Redselen kan dreie seg om at det kommer til å gjøre vondt, og ikke sjelden bunner angsten i en traumatisk tannlegeopplevelse i barndommen. 

– Mange er flaue over sin tannlegeskrekk og tier om den. Derfor er det mange som ikke vet hvor vanlig det er å grue seg til et tannlegebesøk. Tannlegeskrekk er så vanlig at det er et folkehelseproblem, sier Lisa Svensson, dr. odont og tannlege ved spesialklinikken for sykehustannstell og oral medisin i Göteborg. 

Hun har forsket på tannlegeskrekk, og studiene hennes viser at hver femte person lider av tannlegeskrekk.

Omtrent fem prosent er så plaget at det kan regnes som en fobisk angst. En del unngår tannlegen fullstendig, mens andre bare så vidt orker å oppsøke tannlegen.

– Denne sterke angsten er til stor plage. Foruten at man ikke får stelt tennene slik man har behov for, kan enkelte ha så mye angst og skam­følelse for tennene sine at de ikke ­våger å smile, og de unngår sosial kontakt.

Typiske tegn på angst er at man avbestiller timen, eller man snakker i ett sett for å ­utsette undersøkelsen i det lengste. Det kan også arte seg som at man ganske enkelt blir en mindre hyggelig pasient.

– I stedet for å fortelle at man er redd, blir man kanskje litt mer sammenbitt, irritert eller sint. Dermed gjør man hele situasjonen enda vanskeligere, sier Lisa Svensson.

Åtte av ti får hjelp

Lisa Svensson forteller at dårlig munnhelse kan påvirke både humør, selvfølelse og søvn. Det kan være vanskelig å slappe av, og man kan få problemer med å spise, tygge og pusse tennene. Når tannhelsen er dårlig, øker også ­risikoen for andre sykdommer i kroppen.

Tannlegeskrekk kan for ­eksempel handle om at man engster seg for instrumentene, bedøvelsessprøyten, lukten eller borene. Man kan også ha dårlige erfaringer fra før og være redd for å bli sett ned på.

– Det pasientene er mest redde for, er smerte, at behandlingen skal gjøre vondt, og at man ikke har kontroll, sier Lisa Svensson.

Men det finnes hjelp å få. Så mange som åtte av ti får hjelp av kognitiv terapi mot tannlegeskrekk. Behandlingen omfatter omkring åtte timer hos psykolog, der man gradvis utsetter seg for mer og mer av det som kan utløse angsten. Deretter fortsetter treningen hos tannlegen.

– Det handler mye om tillit, og at man får øve seg på å håndtere ubehaget slik at man sakte venner seg til tannbehandlingen.

Lisa Svenssons viktigste råd til deg som har såpass tann­legeskrekk at du ikke går jevnlig til tannlegen er: – Søk hjelp, det finnes god hjelp å få. 

Dette kan hjelpe deg:

• Stopptegn: Fortell at du er redd. Gjør en avtale med tannlegen eller tannpleieren om et stopptegn om du synes det gjør vondt eller du kjenner at du vil ha en pause. Løft eller vink med venstrehånden din.
• Avslapning: Om d u vet at stress påvirker kroppen din og gjør deg anspent, kan du benytte en avslapningsmetode. Du kan for eksempel konsentrere deg om å puste rolig med magen.
• Bytt tannlege: Føler du deg ikke komfortabel med tannlegen din, kan du bytte.
• Smertelindring: Behandlingen skal gjøre så lite vondt som mulig. Det er bedre å få bedøv­else enn å utsette seg for smertefulle behandlinger. Er du redd for sprøyter, kan du få hjelp til å greie denne delen av behandlingen. Du kan be om å få en bedøvelsessalve på det stedet sprøyten skal settes.
• Lystgass og beroligende medisiner: Lystgass gis gjennom en maske, og du puster inne en blanding av oksygen og lystgass. Den er både beroligende og smertelindrende.
• Kognitiv adferdsterapi: Dette kan være løsningen hvis man er plaget av en mer fobisk angst. Åtte besøk hos psykolog som driver med adferdsterapi, har vist seg å være effektiv hjelp.

Kilde: Tannlege Lisa Svensson