Mammadamen: - Vi er i ferd med å miste evnen til å gi faen
Karianne Gamkinn skrev innlegget «Kvinne, 40 pluss forsvunnet». Nå har over 60.000 lest innlegget hennes.
(SIDE2): - Jeg tror mange kanskje kjenner seg igjen selv, eller de kjenner igjen trekkene vi som samfunn går mot, sier Karianne Gamkinn til Side2 om den enorme responsen på innlegget.
Tobarnsmoren som selv er 42 år, skriver bloggen hun kaller for Mammadamen og sier selv hun gjør det fordi hun elsker å skrive og engasjerer seg lett.
I blogginnlegget Kvinne, 40 pluss forsvunnet harselerer hun med den selvrealiserende, fasadebyggende kvinnen som baker cupcakes og er opptatt av interiør.
Hun skriver blant annet:
«Familien har gått gjennom alle listene hun har skrevet den siste tiden, besøkt duftlysavdelingene i samtlige av landsdelens interiørbutikker, og forsøkt å tolke sitatene hun har delt på Facebook for dypere mening, men uten resultater. Det siste bildet hun postet på Instagram er en selfie der hun smilende balanserer et brett med fire syltetøyglass med nypresset grønn smoothie. De stripete sugerørene matcher den rosa veggen i bakgrunnen. Bildet er hashtagget #home #happyfamily #foreverliving og #livingthedream.»
- Var redd for å tråkke noen på tærne
- Jeg må innrømme at jeg var litt redd for å tråkke noen på tærne da jeg skrev innlegget, men jeg tror jeg har brukt tilstrekkelig med humor slik at budskapet blir enklere å svelge for de fleste og at de som kjenner seg igjen også kan ha selvironi, sier Gamkinn til Side2.
LES OGSÅ: Psykiater: - Ikke fortell ungene at de kan bli hva de vil
- Du er selv en 42 år gammel kvinne, kjenner du deg igjen i din egen tekst?
- Hehe, ja jeg kjenner meg igjen i at jeg skriver lister, kjøper duftlys og at jeg poster sitater på Instagram. Men ellers gjør jeg nok ikke det, nei. En Louis Vuitton-veske vil jeg helst ikke bli sett med for å si det sånn.
- Hvorfor tror du at så mange har likt, delt og kanskje kjenner seg igjen?
- Jeg tror temaet er noe mange har tenkt på, de kjenner kanskje igjen både seg selv og andre, og kanskje føler de også at selvrealiseringen og fasadebyggingen er i ferd med å gå over styr. Vi har kanskje begynt å lengte tilbake til furuveggene og en mer jordnær tilnærming til livet? Innlegget er skrevet med mye humor og ironi, og jeg tror det ofte er lettere å åpne for at folk skal ta inn budskapet når man leser noe som er skrevet med en god dose humor.
LES OGSÅ: Trebarnsmor med ærlig liste over sine feil som mor
(Saken fortsetter under)
- Vi ender opp som helt like alle sammen
- Hva vil du si med innlegget?
- Jeg vil sette trenden med selvrealisering på spissen. For jeg tror ikke all denne selvrealiseringen verken gjør oss særlig lykkelige eller hjelper oss til å finne oss selv. Det paradoksale og vittige er at det hele fungerer som en konformitetsprosess. Vi kaster oss på selvrealiseringstrend etter trend og tror at vi finner oss selv i det, men ender som helt like alle sammen. Du finner ikke deg selv i en fargeleggingsmønsterbok, for å si det sånn. Jeg tror heller man bør lete etter lykken et annet sted, kanskje ved å tenke litt mindre på seg selv. Jeg syns også det er interessant å se hvordan samfunnet har utviklet seg og hvordan vi som samfunn er mer opptatt av fasade, og at det via sosiale medier er blitt mer synlig.
- Hvorfor tror du så mange er så opptatt av fasaden?
- Jeg tror det er grunnleggende i mennesket å være opptatt av fasaden, men at sosiale medier har gjort at fasadebyggingen har fått mye større plass i livene våre i dag enn tidligere, og for mange har det gått helt over styr. Vi er mer synlige, og det koster også mer å være annerledes. Vi har dessuten bedre råd og har mulighet til å «kjøpe oss innpass». Mennesker er flokkdyr og opptatt av tilhørighet. Med penger er det lettere. En BMW X5, Louis Vuitton-veske, regnjakke fra Fleicher Couture og Garmin pulsklokke forteller mye om både status og tilhørighet. Baksiden er jo at man lett blir slukt av trender, man mister seg selv.
- Mange menn er like overfladiske
- Er dette et særlig utviklingstrekk for kvinner?
- Nei, jeg tror ikke det. Jeg kunne nok skrevet det samme innlegget om en mann, men med andre eksempler. Men siden kvinner gjerne har ansvar for kakebaking, oppussing og de mer synlige og «fasadebyggende» oppgavene i familien, er det lett å tillegge kvinner å være nettopp mer opptatt av fasadebygging. Men jeg tror mange menn både er like overfladiske, og like mye opptatt av selvrealisering og fasade som kvinner.
- Får kvinner aldri «ro» eller er denne fasadebyggingen noe mange legger på seg selv?
- Før så var det kanskje slik at vi brydde oss mindre om hvordan andre så oss, jo eldre vi ble. Og det kan nok være tilfelle for mange fortsatt, men samtidig så tror jeg at synligheten i dagens samfunn gjør at vi er i ferd med å miste evnen til å gi faen. Vi drar ikke for gardinene lenger, men inviterer heller helt frivillig ukjente folk med inn i stua via sosiale medier.