- Lettbrus øker matlysten

En ny studie viser at tykke mennesker som drikker lettbrus får i seg nesten 200 kcal mer daglig enn andre fra den samme vektgruppen som drikker vanlig brus. Dette økte kaloriinntaket innebærer en vektøkning på ti kilo i løpet av ett år, skriver VG.

Får deg til å spise mer

I studien, som er utført av forskere ved John Hopkins Bloomberg School of Health og Columbia Mailman School of Public Health, kommer det også frem at de som drikker lettbrus har høyere vekt enn sukkerbrus-drikkerne. De spiser mer salte snacks og betydelig mer søtt godteri.

Det kunstige søtstoffet i lettbrusen forstyrrer hjernens sansereseptorer, og du blir «lurt» til å tro at du er sulten.

Les også:- Slik skader lettbrusen

«Å drikke lettbrus kan føre til et generelt høyere matinntak, kanskje som følge av at det kunstige søtstoffet skaper forstyrrelser i appetitt-kontrollen. Hvis du spiser kunstige søtstoffer, kan det få hjernen til å tenke at du ikke er helt mett, og som følge av dette, spiser du mer», konkluderer førsteamanuensis Sara Bleich i American journal of Public Health, ifølge avisen.

Studien viser altså ingen direkte årsakssammenheng mellom lettbrus og vektøkning, men lettbrusen øker lysten eller behovet for andre fetende mat- og drikkevarer.

Forskere ved University of California støtter denne teorien. De har gjort en studie der de scannet hjernen til to grupper med testpersoner. Den ene gruppen drakk lettbrus hver dag, den andre gruppen gjorde det ikke.

Begge gruppenes hjerner ble scannet, og bildene viste klare forskjeller:

Belønningssenteret i hjernen som regulerer sult- og tørstfølelse, ble i mye mindre grad aktivert hos de som drakk lettbrus enn hos de som holdt seg til den sukkerholdige varianten.

- Ingen årsakssammenheng

Debatten om lettbrus kontra vanlig brus har pågått i mange år og det ser ikke ut til å finnes noe fasitsvar. Nasjonalt folkehelseinstitutt er ikke overbevist etter å ha sett resultatene som de amerikanske forskerne kom fram til.

– Studien indikerer kun sammenfallende hendelser og kan ikke vise en årsakssammenheng, sier Trine Husøy, seniorforsker ved Nasjonalt fol-kehelseinstitutt til VG.