Lar du deg friste av matbutikkenes triks?

(SIDE2): - Kasseområdet er gjerne fylt med varer som er lett å plukke med seg mens man venter, og som ikke var planlagt å kjøpe. Dette illustrerer hvor viktig tilgjengelighet er for valgene vi tar, sier Kaja Lund-Iversen, seniorrådgiver i Forbrukerrådet. 

Hun mener at dagligvarehandelen kan hjelpe forbrukeren å velge sunnere hvis de sørger for sunne kasseområder.

- Da bør sjokolade, godteri og søte energidrikker plasseres andre steder.

Vi tok en uhøytidelig sjekk av kasseområdet hos fire vanlige matbutikker. De fleste butikkene har en miks av både godteri og frukt som siste alternativ før vi som forbuker skal betale. Noen er imidlertid «verre» enn de andre når det gjelder hva vi fristes med av usunne produkter.

Hvordan er det der du handler? Diskuter nederst på siden i kommentarfeltet.

- Vi registrerer at ingen av kjedene kjører en ren sunn profil, men det er positivt å se at det finnes sunne alternativer som bær, frukt, grønnsaker og drikkevarer uten sukker rundt kassene, sier Lund-Iversen om Side2s sjekk.

Ved butikkenes kasser:

MENYDette fant vi nærmest kassen: Smågodthylle rett bak kassene. Ulike müslibarer fra United Bakeries, en kjølehylle med kokosvann og en kjølehylle med Farris&Juice drikken.

Isdisken er rett ved kasseområdet.

REMA 1000Dette fant vi nærmest kassen: Pastiller og tyggis, en liten haug med poser med gulrøtter og sukkererter rett ved kassedisken. Esker med blåbær og sjokolade side ved side. Generelt mye varer på liten plass. Godterihyllen er ganske nære kasseområdet.

- Plassene her foran kasseområdet er i stor grad kjøpt av ulike produsenter. For eksempel har L'Oréal kjøpt denne plassen med solkrem, sier butikkansatt ved Rema 1000 på Grønland, Diana Adampar.

Hun forteller at mange rasker med seg noen ekstra varer ved kasseområdet.

- Særlig frukt og grønt tar folk i siste liten før de skal betale, sier hun til Side2.

KIWI
Dette fant vi nærmest kassen: Nektarin, pastiller, Lion-sjokolade, Snickers, kjøleskap med brus og Red Bull. Både smågodthyllen og sjokoladehyllen var nære kassen.

RIMI
Dette fant vi nærmest kassen: Noe ferdigmat og yoghurt i hylle rett ved kassen. Ikke noe frukt eller grønt ved kasseområdet. Godterihyllen er i nærheten av kassene, men ikke i så nær avstand at du kan strekke ut hånda og ta med deg en sjokolade. Isdisken er også plassert langt unna kassene.

Dette sier butikkene selv

Rema 1000 forteller at alle deres kjøpmenn er selvstendige, og hvilke varer som ligger ved kassen er styrt både av butikken selv, og noe bestemmes sentralt.

 - Hva som er foran ved kasseområdet varierer også noe fra hva slagt tid på året det er. Noen varer er sesongvarer. Vi prøver også å fremme frukt og grønt, sier informasjonssjef i Rema 1000, Marianne Moen til Side2.

Kiwi har en generell hovedregel at det alltid skal være frukt og grønt på bordet foran deres hovedkasse.

- Denne uken har vi blåbær og avokado. I hovedkassen ønsker vi at det skal være frukt og grønt. Det kan være alt fra minigulrøtter til blåbær og sukkererter, typiske produkter som er lett å ta med og spise i farta, sier kommunikasjonsrådgiver Kristine Aakvaag Arvin i Kiwi.

- Når det gjelder varer som står på gulvet har butikkene en viss frihet. Der har de det de selv ønsker å sette i kasseområdet.

Pressekontakt i Meny, Trine Erichsen, opplyser at de følger visse regler som at de har kassestativ-varer som pastiller, drops, tyggegummi, nøtter og alternativer innenfor frukt og grønt.

Det lyktes ikke Side2 å få en kommentar fra Rimi før helgen.

Hvordan du lures

På hvilken måte kan forbrukeren bli lurt i butikken når de handler?

- Det er et ganske omfattende regelverk for hvordan matvarer skal merkes. Likevel ser vi stadig eksempler på hvordan grensene tøyes slik at forbrukere kan bli lurt eller villedet. En undersøkelse vi fikk gjennomført tidligere i år viser at design og utforming av emballasjen påvirker forbrukernes valg i butikken. Da kan de nok bli lurt til å tro at en del produkter er sunnere enn de er, om de ikke også leser varedeklarasjonen, sier Lund-Iversen.

Hva kan matvarekjedene gjøre for å ta et mer bevisst ansvar overfor forbrukernes helse?

- Matvarekjedene har stor innflytelse på befolkningens kosthold og kan helt klart gjøre mye mer for å bidra til god folkehelse. Forbrukerrådet har lenge ment at det bør innføres bedre ernæringsmerking av matvarer som gjør det enklere å vurdere innholdet av salt, sukker og fett. Dette kan for eksempel gjøres ved fargekoding, som blant annet er innført i England. Matvarekjedene kan ta en aktiv rolle og få dette på plass i Norge. Videre er det viktig med sunn produktutvikling og reduksjon av salt, sukker og fett i produkter som allerede er på markedet.

Hvordan er det ved kasseområdet der du handler?