Kvinnehjernen: Derfor er den annerledes og unik

«Historisk sett ble ­kvinners helseplager og ­symptomer ofte diagnostisert som hysteri. Ordet kommer fra det greske ordet hystera, som betyr livmor. Den rådende teorien var at livmoren ­«vandret» rundt i kvinne­kroppen og skapte alle slags problemer: angst, smerter, lavt energinivå, epilepsi – selv blindhet kunne forklares av en ustyrlig livmor.»

Disse ordene skriver ­psykolog Ann-Marie de Lange i boken «Kvinnehjernen – en hjerneforskers blikk på kvinners livsfaser».

Her forklarer hun hvordan kvinners hjerne endrer seg gjennom livets overgangsfaser, og hvordan biologiske, genetiske og miljømessige faktorer påvirker hjernen vår.

I boken skriver hun om at kvinner som ønsket å studere eller arbeide utenfor hjemmet, kunne bli stemplet som hysteriske.

Se video: Tren bekken med Jenny Jenssen

Stemplet hysterisk

Mange mente at seksuell frustrasjon eller «uterin misnøye» – altså en forestilling om at livmoren ble «misfornøyd» dersom kvinnen ikke hadde regelmessig sex eller fikk barn – kunne forklare den hysteriske adferden.

Ugifte kvinner som ikke fikk oppfylt sin «natur­lige» rolle gjennom ­ekteskap og barn, ble ansett som spesielt utsatt.

Legene forskrev ofte ekteskap, regelmessig samleie og graviditet som kur.

– Kvinner som var for høylytte, for selvstendige eller for seksuelt frigjorte, kunne raskt bli stemplet som hysteriske. Det er vanskelig å overdrive hvor sterkt samfunnets kjønns­normer formet forståelsen av kvinnehelse. Kvinner ble først og fremst sett på som hustruer og mødre, og hadde et langt mer begrenset handlingsrom enn menn, sier de Lange.

Påvirker hjernen

Forskeren forteller at hjernen til kvinner og menn i utgangspunktet er like i oppbygning og funksjon. Men kjønns­­hor­­monene som endrer seg og går i syklus, er unike for kvinner – og disse påvirker hjernen.

Hos kvinner sender hjernen signaler til eggstokkene, som svarer med å produsere hormoner som østrogen og progesteron. Disse hormonene sirkulerer i blodet og når også hjernen, der de virker på prosesser knyttet til hukommelse, søvn og humør. 

– I menstruasjonssyklusen skjer dette i et relativt forutsigbart mønster, men i tiden som leder opp til overgangsalderen endrer dette samspillet seg. Eggstokkene slutter gradvis å produsere hormoner i samme rytme som før, og svingningene blir gjerne kraftigere og mer uforutsigbare, forklarer de Lange.

En stor overgang

Perimenopausen ses på som en nevrologisk overgang, ikke bare en endring i fruktbarheten. Når hormonnivåene endrer seg, endres altså for­holdene hjernen jobber under, og en del kvinner opplever symptomer som hjernetåke, dårligere konsentrasjon, ­søvnproblemer og humørsvingninger. 

– Jeg er opptatt av at ­kvinner skal få tilgang til god informasjon om hva som skjer i kroppen og hjernen i denne fasen. Mange opplever symptomer uten å vite at de henger sammen med hormonendringer, og dette kan i seg selv være hjelpsomt å forstå, sier hun.

Forskeren opplever at mye rundt overgangsalderen fremdeles er tabubelagt, og det kan også være en lettelse å vite at man ikke er alene om det man opplever.

– Følg med på egen helse, og oppsøk lege eller gyne­kolog om din symptomer og plager, er hennes råd.

Etter menopausen

Etter menopausen, tiden etter den siste menstruasjonen, ­legger hormonnivåene seg på et lavere, men mer stabilt nivå. Hvordan kvinner opplever denne fasen varierer, men for noen kan dette være en lettelse at symptomer blir mindre ­intense.

– Dette er likevel en livsfase der visse helserisikoer øker. Det gjelder blant annet hjerte- og karsykdom, benskjørhet og det vi kaller kardiometabolske endringer, som påvirker blodtrykk, kolesterol og blodsukker, påpeker de Lange.

Slike endringer henger igjen sammen med hjernehelse på lang sikt. Økt risiko på gruppenivå betyr ikke at dette gjelder alle kvinner, men at forskningen ser en økt risiko når man undersøker store grupper ­samlet.

En god alderdom

Livsstilsråd som å spise sunt, ha gode relasjoner og holde seg aktiv gjennom livet er selvsagt bra for helsen, og tilrettelegger for en god alderdom, men forskeren peker på at ikke alle har like gode muligheter til å «optimalisere» eget liv.

– Hva du selv kan gjøre, kommer an på økonomi, helse og livssituasjon, sier hun.

For eksempel kan langvarig stress, omsorg for andre og ansvar for familie over tid ­påvirke hjernehelsen. Her ser vi tydelige forskjeller mellom kvinner og menn, blant annet på grunn av roller og forventninger i samfunnet.

– Helsen vår formes dess­uten i samspill med miljøet rundt oss, og derfor må vi også rette oppmerksomheten mot samfunnets rammer. Vi kan ikke legge ansvaret for å endre dette på hver enkelt kvinne, understreker hun.

Tunge omsorgsoppgaver

Ett eksempel er kvinner som står i den såkalte «sandwich-generasjonen», altså livsfasen der mange kvinner har ansvar både for barn og aldrende foreldre. Dette er også perioden der gjerne perimenopause og overgangsplager kommer på toppen.

– Hormonelle sykluser, svangerskap og overgangsalder er prosesser som er spesifikke for kvinner, og vi vet fortsatt for lite om hvordan disse påvirker helsen på lengre sikt. 

Men én ting er sikkert. Det er bra for oss å le masse.

– Jeg vet ikke om en god latter nødvendigvis forlenger livet, men det er et fint sitat som sier: «In the end, it’s not the years in your life that count. It’s the life in your years». (Til syvende og sist er det ikke årene i livet ditt som teller. Det er livet i årene dine.)

Dette påvirker kvinnehjernen i livsfaser:

Pubertet og ­menstruasjonssyklus

Østrogen og progesteron produseres i varierende grad gjennom ­syklusen. Hormonene påvirker signalstoffer som er viktige for humør, energi og konsentrasjon. 

Graviditet

Graviditet utløser store hormonendringer som påvirker hjernen. MR-studier har vist endringer i hjernens struktur og funksjon, blant annet i områder knyttet til sosial kognisjon og motivasjon. 

Perimenopause og overgangsalder

I denne livsfasen endres det hormonelle miljøet som hjernen har vært vant til gjennom voksenlivet. Hjerneområder som er sentrale for ­humør, konsentrasjon, søvn og temperatur­regulering, er følsomme for disse svingningene, og en del kvinner kan oppleve humørsvingninger, uro eller nedstemthet, hjernetåke, søvnvansker og hetetokter. 

Jenny er i sitt livs form. Dette er hemmeligheten

Kilde: Boken «Kvinnehjernen»