Kreftsyke Thea Steen: - Det skal vel egentlig ikke være så big deal å være hårløs i 2016, skal det?

(SIDE2): Mer enn ett år har gått siden Thea Steen (26) fikk kreftdiagnosen. Hun bodde i New York, jobbet som frilansjournalist og levde det livet hun lenge hadde drømt om.

Men legene i New York fant en svulst. Hjemme i Norge fikk hun vite at kreften hadde spredt seg, og Thea tilbrakte våren på Haukeland sykehus. I åtte uker fikk hun strålebehandling og cellegiftbehandling.

LES MER: Thea Steen: - Det aller verste er dødsangsten

- Jeg skal bli skalla

Lenge så det ut til at Thea hadde respondert godt på behandlingen. I september lanserte hun kampanjen #sjekkdeg, der hun, i samarbeid med Kreftforeningen og Det Nye, oppfordret kvinner til å ta celleprøve.

LES MER: Thea Steen etter kreftbehandlingen: - Jeg føler at alt bare forsvinner rundt meg

Men i desember fikk Thea meldingen hun hadde fryktet: Tilbakefall.

- Jeg kjenner denne sykdommen så godt nå, en fiende jeg har levd tett på over lang tid. Så kjenner den vel også meg. Det er lenge siden jeg kjente den nærme seg meg igjen, i flere uker har kroppen min fortalt meg det, skrev hun på bloggen sin.

I januar begynte hun cellegiftbehandlingen. Hun fikk tidlig vite at hun kom til å miste håret.

- Jeg skal bli skalla. Helt sant, denne gang. Jeg visste det før jeg spurte, altså. Hadde allerede sagt det høyt, både til andre og til meg selv. Men først idet legen svarte bekreftende på mitt spørsmål om jeg kom til å miste håret denne gang, ble det ekte, skrev hun i blogginnlegget «Hårsår».

- Følte meg sterkere og vakrere uten

Og håret falt av. Sakte, men sikkert. Lenge nektet hun å se seg i speilet, nektet å godta at håret var borte.

Men lørdag 2. april var Thea plutselig klar. Det som var igjen av hår måtte bort, og en av Theas nære venninner stilte opp med barbermaskin.

- Da jeg først fikk fjernet de siste restene av mitt blonde, krøllete hår, var det bare avdøde fjoner igjen – lite å samle på. Jeg var så klar for å kvitte meg med det da jeg gjorde det, det var bare en lettelse da det forsvant, og jeg følte meg så mye sterkere og vakrere uten, sier Thea til Side2.

Og resultatet publiserte hun på bloggen sin.

– Jeg tok en pause fra janteloven, og publiserte bildene, som et slags «faen ta deg» til kreften. Ikke et sekund har jeg kjent meg uvel av den grunn – særlig ikke med alle de fantastisk fine kommentarene som stadig fosser inn! Jeg er målløs, sier hun.

Tabubelagt tema

For tilbakemeldinger har det vært mange av. Både fra venner, familie og bekjente, men også fra totalt fremmede mennesker som følger Theas blogg.

«Du er tøff!» «Du er vakker!» «Selv om jeg ikke kjenner deg, så krysser jeg fingrene og håper at all giften du får i deg nå fører til gode resultater!»

Selv opplever Thea at dette med hårtap i forbindelse med sykdom er et veldig tabubelagt tema.

- Jeg kan delvis forstå hvorfor; håret utgjør en enorm del av vår ytre identitet. Det skal man ikke kimse av. Selv tok det lang tid for meg å akseptere at håret mitt ble borte, og at utseende mitt forandret seg i såpass stor grad. Jeg trengte tid, og tok meg tid. Omsider var jeg utelukkende komfortabel med både hårfjerning og bildedeling, tiden var inne for å bryte et par tabu. Det skal vel egentlig ikke være så big deal å være hårløs i 2016, skal det?

Blogger åpent om sykdommen

Helt siden hun først oppdaget svulsten, har Thea vært åpen om sykdommen på bloggen sin. Det har betydd mer enn hun kunne forestille seg.

– Ikke bare har jeg fått den terapien jeg får ved å skrive om det jeg opplever, jeg har også blitt enormt godt kjent med det mennesket jeg er, og trolig enda viktigere; blitt kjent med en hel del andre fantastiske mennesker jeg aldri før har kjent, andre som har vært – eller er – kreftsyke. Det igjen har bydd på mange gode erfaringer, og økt kunnskap.

Men det er ikke bare Thea som setter pris på bloggingen. Hun får ofte meldinger fra totalt fremmede mennesker, som skriver at de heier på henne, tenker på henne og, ikke minst, lar seg inspirere av henne.

-  Fremmede sender virtuelle hjerter og oppmuntrende ord. Jeg har ikke ord for hvor viktig det er for meg. sier Thea.

Samtidig har bloggingen gjort at hun har kommet nærmere familie og venner.

– Aldri før har vi i vennegjengen vært så flinke til å si «glad i deg» til hverandre, og aldri før har vi vært så uredde for å dele erfaringer og tanker på godt og vondt. Det samme gjelder min nærmeste familie – nå er vi nærere enn hva jeg trodde var mulig.

LES OGSÅ: Kreftsyke Jenn deler bilder etter strålebehandling: - Kreft er ikke sexy