Spiseforstyrrelser synes ofte ikke på utsiden – men de gjør vondt på innsiden

Det er mye snakk om overvekt for tiden, og dette gjør helt klart noe med oss. Vi er livredde for å veie noen kilo for mye, og dette kan gå utover vårt forhold til mat og måltider. For mange er ikke bare mat noe de spiser når de er sultne, men noe som brukes til å lindre leie følelser eller til å holde kontroll over sin egen kropp og sin egen appetitt. Men når har det gått så langt at vi kan kalle det en spiseforstyrrelse?

Ofte sier vi at det dreier seg om en spiseforstyrrelser når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og hvordan vi takler hverdagen. Hvis mat blir en besettelse og du bruker store deler av døgnet til å tenke på mat og hva du skal eller ikke skal spise, har du helt klart en spiseforstyrrelse.

Flere typer

Det finnes flere typer spiseforstyrrelser, der de vanligste er anoreksi, bulimi og tvangsspising. Mange kan ikke plasseres i en av disse kategoriene fordi de går gjennom alle variantene i perioder, eller har en kombinasjon med trekk fra flere typer spiseforstyrrelser. I tillegg begynner det å dukke opp nye betegnelser slik som ortoreksi og megareksi.

En som har ortoreksi er sykelig opphengt i å spise sunt og riktig, og bruker dette til å dekke over følelsesmessige vanskeligheter. Megareksi er den spiseforstyrrelsen som kanskje rammer flest gutter/menn fordi den går ut på å få så store muskler som mulig. De som har megareksi føler at de aldri blir store nok.

Tykk, tynn eller akkurat passe?

Det er ikke utseendet som nødvendigvis forteller oss om en person lider av spiseforstyrrelser. Bare 10 % av de som lider av spiseforstyrrelser har en klassisk anoreksi, med tydelig underernæring og avmagring som resultat. Tjue prosent har bulimi - og disse er gjerne normalvektige. Den største gruppen, 70 %, lider av overspising eller tvangsspising. Svært mange av disse er overvektige. Man anslår at over 35 000 personer i Norge lider av tvangsspising. Årsakene til spiseforstyrrelsene kan være mange og sammensatte og dreier seg ofte om selvbilde, identitet, integritet og kontroll. Spiseforstyrrelser handler også om å bruke mat og kontroll av mat som midlertidig løsning på forskjellige livsproblemer. Men reklame, slankepress og kulturelle faktorer er også alltid en ingrediens i årsaksbildet når det gjelder spiseforstyrrelser hos unge.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hjelp trengs

Alle som har en eller annen form for spiseforstyrrelser har behov for en tverrfaglig tilnærming for å bedre tilstanden og å komme ut av den onde sirkelen. Fordi det er en psykisk lidelse, hjelper det ikke kun å fokusere på kostholdet. Hjelp fra lege, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog og fysioterapeut kan være nødvendig.

Det beste man som venn eller pårørende til en person med spiseforstyrrelser kan gjøre, er å prøve å finne årsaken, være tilstede og å støtte vedkommende, for eksempel ved å få hjelp fra helsevesenet. Det hjelper ikke å presse på om å spise mer eller gjentatte ganger beskrive hvor tynn vedkommende er. Prøv å vise at du er der og ønsker å hjelpe. Ikke unngå temaet. Si klart, men vennlig i fra. Spør om det er noe du kan gjøre, eventuelt hva du kan gjøre. Det er fortsatt for liten kunnskap om emnet i helsevesenet, og mange leger tar nok for lett på slike lidelser. Men det er likevel fornuftig å involvere fastlegen når mistanken om en spiseforstyrrelse er til stede. Bare ikke gi opp dersom den første legen ikke tar dere på alvor. Og ikke la det gå for lenge før det skjer noe.

Interessegruppa for spiseforstyrrelser (IKS) er et annet sted det er smart å henvende seg, både for pårørende og for den som lider av spiseforstyrrelser selv.

Denne saken ble første gang publisert 02/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.