Vil vi leve lenge, vi?
Vi dyrker ungdommen på det grusomste i vår kultur. Et sunt kosthold, nok bevegelse og røykfri hverdag er rådene forskere gir.
Leter etter ungdomskilden
Aldring er en gåte mennesket har forsøkt å løse i flere tusen år. ønsket om evig ungdom eller evig liv har stimulert fantasi og kreativitet til spåmenn, forfattere, alkymister, kloke koner og pilletrillere. Man har lett etter Shang-ri-la, etter ungdomskilden, etter Selve Urten eller Dietten. Hoder rullet når keiseres livleger ikke fikk det til!
Aldring er også biologi. Lenge går det tilsynelatende slik for seg: Tidløst, uten en skramme, uten forstoppelse og rynker. Vi er i verden med struttende smaksløk og potens, stor hårpryd, blank, smidig hud og skjerpet korttidshukommelse. Men - det tikker og takker der inne i cellene. Mange forskere snakker om en biologisk klokke som går - så begynner det å harke og hoste, knirke og ruste, surne til, svinne hen.
Frie radikaler
En gruppe stoffer som dannes naturlig i stoffskiftet ditt, er såkalte frie radikaler. De er ikke en politisk gruppering, men svært reaktive former for oksygen som skader DNA eller fettsyrer i kroppen dersom de ikke brytes ned raskt. Vi kan kalle det harskning, eller sammenlikne det med rust i metall. En slik oksidasjon forsterkes av røyking og kan bremses ved god tilførsel av det vi kaller antioksidanter: vitaminene A, C og E blant annet.
Å spise er altså en måte å holde liv i skrotten, det er vi enige om. Hva vi spiser, kan kanskje legge år til dette livet, som vi ynder å si det.
Kan vi bli 140 år?
Vi blir gamle. Vi dør. Forventet levealder for menn i Norge er 76 år, for kvinner 81. Hvorfor lever vi ikke lenger? Noen blir 100, noen hundre og ti. I Kaukasus blir noen 140 år, hevdes det. Ikke har de det spesielt fett. Det blir mumlet noe om yoghurt og honning. Hvordan smøre urverket, slik at klokka ikke stopper?
Da Oskar fylte hundre, var avisen der på Kveldsfryd aldershjem for å fravriste ham hemmeligheten. Oskar hadde glimt i øyet og løs latter. Hans lille ekstra, hans store glede, var en god pris snus og en liten daglig støyt Cognac. Vel, ikke helt noe å skrive hjem eller ut om? Ikke kli? Ingen yoghurt? Mye fet fisk, da?
Hukommelse på kinesisk
Aldring er en kulturell prosess også: Det er for eksempel akseptert at den kinesiske kultur har en mer positiv holdning til sine eldre. Gamle kinesere presterer bedre på hukommelsestester enn gamle amerikanere. De blir tiltrodd god hukommelse - og det har de. I Kina fant de heller ingen forskjell mellom yngre og eldre mennesker på denne testen, slik vi finner i vestlige samfunn. Noe å huske på.
Spise mat fra bestemors kjøkken
Vi vil leve lenge, vi! Vi vil spise det de gamle spiste! En nyere trend - også nord i landet - er interessen for tradisjonelle matoppskrifter, ikke bare mors kjøttkaker, men også saltfiskboller, kveitekål, rav og rekling. Kyndige ildsjeler i regionen har intervjuet og publisert oppskrifter på mat som ellers sakte ville bli skrevet over i glemmeboka. Hoteller holder store buffeter med slik mat som dufter av en livsform og næringsvei som har vært lever og hjerte for regionen.
Samtalen som livsforlenger?
Gamle Annbjørg hadde levert oppskriften på saltfiskboller med bacon. Det var det beste Bertrand fikk. Nå er hun enke, alene og syk. Hjemmesykepleien kommer med frosne middager for hele uken. Det hoper seg opp i fryseren. Annbjørg har en drøm som kanskje ikke går i oppfyllelse: Saltfiskboller med røtter og bacon - og noen å dele måltidet med.
Kanskje har aldringsprosessen mer med livsmening, verdighet og tilhørighet å gjøre enn vi hadde tenkt oss? Montaigne, en innsiktsfull filosof skrev dette om et langt liv, på 1580-tallet: Ingen mat er så behagelig og ingen saus så appetittvekkende som samtale og samvær med mennesker.
Denne saken ble første gang publisert 23/03 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.