Blodsukker og insulin

Blodsukker

Alle karbohydratene vi spiser, med unntak av kostfiber, må brytes ned i tarmen før det kan tas opp. Både stivelse og sukker spaltes til to enkle sukkermolekyler, mest glukose og bare litt fruktose. Glukosen fraktes til leveren der den så fordeles rundt i kroppen til alle cellene. Her skal glukosen - eller blodsukkeret - brukes som energi.

Er det mye karbohydrater i kosten, kan leveren også bygge opp et lite karbohydratlager som den henter sukker fra når det er lenge siden siste måltid, for eksempel om natten. Er det lite karbohydrater i kosten, kan kroppen selv bygge opp blodsukker fra fett eller muskelprotein.

Men før cellene kan bruke blodsukkeret som energikilde, må det komme seg inn i cellene på et eller annet vis. Og det er det hormonet insulin som sørger for.

Insulin

Insulin produseres i bukspyttkjertelen, et avlangt organ som ligger på venstre side i bukhulen. Produksjonen skjer i noen spesielle celler, betaceller, som reagerer på at blodsukkeret stiger. Når det skjer, økes insulinproduksjonen og insulinet slippes ut i blodbanen. Vel fremme ved cellene fungerer insulinet som en slags døråpner for sukkeret som gjerne vil inn i cellene. Om insulinet ikke er der (som ved type 1-diabetes) eller om cellene er blitt litt 'døve' for insulinet (som ved insulinresistens og type 2-diabetes), så kommer ikke sukkeret inn i cellene, men blir stående i blodbanen. Og da stiger blodsukkeret.

Vi er helt avhengige av insulin, fordi dette er det eneste hormonet som kan senke blodsukkeret.

Vi har flere hormoner som kan øke det, slik som glukagon (som slipper sukker ut fra leveren når det er lenge siden vi har spist), eller adrenalin (som øker sukkermengden i blodet så vi skal være klare til å slåss eller løpe vår vei).

Hos type 1-diabetikere angriper kroppens egne forsvarere betacellene og ødelegger dem, slik at de ikke kan produsere insulin lenger. Disse må få tilført insulin via sprøyter, insulinpumper eller inhalasjon. Hos type 2-diabetikere reagerer cellene dårlig på insulinet, slik at bukspyttkjertelen må lage enda mer insulin for å få normal effekt. Over tid sliter dette på bukspyttkjertelen, og den kan begynne å produsere for lite i forhold til behovet.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Stabilt blodsukker

Det beste for kroppen er om blodsukkeret holder seg mellom 4 og 7 mmol/L. Naturlig nok går det litt opp etter et måltid, men om vi velger rett mat, stiger ikke blodsukkeret altfor mye, og det går fint ned til normalen igjen. Et slikt blodsukkernivå gjør at cellene i kroppen fungerer aller best. Hjerne- og nerveceller er spesielt vare for blodsukkersvingninger.

Hos dem som ikke har diabetes, ordner bukspyttkjertelen opp i blodsukkernivåene ved å justere mengden insulin i forhold til glukagon. Hos dem som har diabetes type 2, må vi hjelpe bukspyttkjertelen ved å mosjonere (da virker insulinet bedre) og å spise mindre karbohydrater av det raske slaget (sukker, hvitt mel, hvit ris og pasta, store mengder poteter). Om ikke dette er nok, kan tablettbehandling eller også insulininjeksjoner være løsningen. Hos dem som har diabetes type 1, må de selv være påpasselige med å avpasse insulinmengden til maten som er spist, og selvsagt også leve sunt.

Denne saken ble første gang publisert 09/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.