Den store pølsetesten
Vi har testet hvor sunne pølser er. Og det er stor forskjell.
Færre av oss kjøper pølse på bensintstasjonen og i kiosker, men innenfor hjemmets fire vegger spiser vi fremdeles mye pølser. Dette gjelder ikke minst barnefamilier der pølser ofte blir brukt som festmat, grill- og turmat.
Nordmenn elsker pølser, og i fjor satte vi til livs mer enn 46.000 tonn pølser totalt.
Hver nordmann spiser altså i snitt rundt 115 pølser i året. Dette til tross for at vi vet at pølser inneholder mye fett.
Kjøtt i tarm
Pølser er egentlig en kjøttfarseblanding som er sprøytet inn i en vasket og renset dyretarm. I wienerpølser brukes svinetarm, mens det i kjøttpølser brukes fåretarm. I noen pølsetyper brukes en kunsttarm istedenfor tarmen fra et dyr. Grillpølser lages med en plasthinne rundt, men denne trekkes av før pølsene pakkes. Derfor har grillpølser ikke noe skinn rundt seg, noe som gjør at det er mindre risiko for å sette slike pølser i halsen.
Fordi vi ikke ser hva en pølse består av, kan det være lett å tro på historiene om at produsenten putter avfall fra kjøttproduksjonen inn i pølsene. Når det i tillegg står på pølsepakkene at de inneholder hodekjøtt, er det ikke mye fantasi som skal til for å se for seg hva som er inni en pølse. Heldigvis er det strenge regler for hva som er lov til å putte i en pølse, og hodekjøttet som står deklarert er ikke annet enn kjakekjøtt.
Sunne pølser
De fleste pølser inneholder kjøtt av storfe eller svin, fett, melk, potetmel og krydder. Etter hvert har det kommet en del magrere alternativer på markedet. Nylig har det også blitt lansert pølser der mye av det mettete fettet er byttet ut med sunne planteoljer. En pølsemiddag trenger altså ikke lenger være så ille, det gjelder bare å velge riktige pølser.
Noen lekre pølseoppskrifter:
Chilipølser, ananassalat og yoghurt-ingefærsaus
Pølsespidd med ovnsstekte poteter