helse

Alt du ikke visste om vitamin K

Vitamin K var lenge ansett som et nokså kjedelig vitamin. Tilsynelatende hadde det ikke så mange oppgaver i kroppen, og alt tydet på at vi fikk behovet vårt dekket fra kosten. Men så dukket det opp nye data.

SPIS GRØNT: Det gjelder å få i seg K-vitaminer gjennom kosten, og dette vitaminet finnes i en rekke grønne bladgrønnsaker, som salat.
Kari Mathilde Hestad
Publisert Sist oppdatert

Hvor får jeg vitamin K fra?

Vitamin K finnes i en rekke grønne bladgrønnsaker som for eksempel brokkoli, kål, spinat og salat.

Innholdet i grønnsaker er som regel over 100 µg/100 gram. Kalvelever og egg er også relativt K-rike.

Andre matvarer har lavere innhold. Det aller høyeste innholdet har tørket tare.

Morsmelk har lavt innhold av vitamin K, og nyfødte har ingen bakterier i tarmen som produserer K-vitamin. Derfor får alle nyfødte en vitamin K-sprøyte, slik at barnet er rustet dersom en blødning uventet skulle oppstå.

Vitamin K er, i likhet med vitaminene A, D og E, et fettløselig vitamin. Det ble oppdaget av en dansk forsker i 1934, og inntil nylig hadde vitamin K bare en eneste kjent funksjon - nemlig å styre blodets evne til å levre seg og danne skorper eller blodpropper. K'en i vitamin K kan dermed stå for koagulering (blodlevring), som en huskeregel.

Feil antagelser

Fordi K-vitaminet i liten grad så ut til å være involvert i de mer "spennende" prosessene og sykdomstilstandene i kroppen, ble det forsket lite på vitamin K, og man brukte lite eller ikke noe tid på å analysere hvor mye vitamin K det var i ulike matvarer eller i kosten vår totalt sett. Fordi ingen personer hadde klare symptomer på vitamin K-mangel, antok forskerne over hele verden at matvarene våre inneholdt nok - og at behovet vårt dermed ble dekket i tilstrekkelig grad.

Oppdaget funksjonene

Hvor mye trenger jeg?

Det finnes fortsatt ikke noen offisielle anbefalinger for daglig inntak av vitamin K i Norge. Men man antar at 1 mikrogram vitamin K per kilo kroppsvekt vil opprettholde normal blødningstid.

Det ser ut til at inntaket av vitamin K ligger på rundt 120 mikrogram per dag i Norden, med andre ord nok til at blodet levrer seg som normalt. Men hvor mye som skal til for å sikre et sterkt skjelett, er ikke fastsatt enda.

Dermed må vi bare satse på å spise mye mat med vitamin K, slik at det blir nok til både skjelett og blodceller.

Her og der var det likevel noen som forsket litt på dette "kjedelige" vitaminet, og smått om senn bygde det seg opp en anselig mengde data som dokumenterte at vitamin K har flere andre funksjoner i kroppen, spesielt relatert til:

Benvev: oppbygging av benvev krever tilstedeværelse av vitamin K

Nervevev: vitamin K forhindrer nedbryting

Blodårer: vitamin K ruster blodårene mot avleiringer og forkalkinger

Mangel svekker skjelettet

Det viste seg at vitamin K samarbeider med ulike celler som produserer viktige proteiner. Uten vitamin K blir ikke proteinet korrekt dannet, og da kan det heller ikke gjøre jobben sin i kroppen. Dette er tilfellet når det gjelder å danne de proteinene som får blødninger til å stoppe, og det er også tilfellet når det kommer til danningen av de proteinene som bygger kalsium inn i skjelettet vårt. Dermed er det ikke så underlig at lavt vitamin K-inntak kan få konsekvenser i form av et svekket skjelett.