Kan man få HPV hvis man har en fast partner?

Den siste tiden har Side2 tatt opp HPV, HPV-vaksinen og livmorhalskreft i en serie artikler. 

Vi spurte også leserne om å sende inn spørsmålene de lurer på, slik at vi kunne stille dem til Folkehelseinstituttet. 

Overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet svarer her på hva leserne lurer på: 

1. Når man har vaksinert seg mot HPV – må man fortsatt ta celleprøve hvert tredje år?

- Alle kvinner i alderen 25-69 år bør fortsatt ta celleprøver hvert tredje år. Grunnen til det er at vaksinasjon ikke gir beskyttelse mot alle HPV-typer som kan gi celleforandringer, og den kan heller ikke kurere en pågående HPV-infeksjoner. Vaksinasjon er derfor ikke en erstatning for regelmessig screeningundersøkelse av livmorhalsen, og det er svært viktig at også vaksinerte kvinner fortsetter å følge screeningprogrammet mot livmorhalskreft (Livmorhalsprogrammet). Det er ikke nødvendig å ta celleprøve før man er 25 år, med mindre man har symptomer som krever utredning. Kontakt lege dersom du er i tvil.

Les også: Hva er HPV?

2. Kan man få HPV hvis man har en fast partner men ikke har sjekket seg?

- En HPV-infeksjon kan vare i 4-24 måneder før det går over av seg selv. Positiv prøve kan derfor komme fra før forholdet startet.

3. Er det nødvendig for de som har fast partner å ta HPV-vaksinen?

- HPV-vaksinen anbefales om du har hatt ingen, én eller flere seksualpartnere. Vaksinen anbefales også om man er i et fast forhold, selv om sannsynlighet for å bli smittet av HPV er lavere.

Les også: Over 62.000 unge kvinner har tatt HPV-vaksinen etter at den ble gratis

4. Er det noen forskjell på Cervarix og Gardasil-vaksinen? Hva eksakt er forskjellen? Og er den ene bedre enn den andre på noe som helst vis?

- Når det gjelder beskyttelse mot kreft, har vaksinen som gis gratis i vaksinasjonsprogrammet til unge kvinner (Cervarix) dokumentert likeverdig beskyttelse mot alvorlige celleforandringer som den nyeste vaksinen (Gardasil 9) man kan kjøpe selv.

- Begge disse vaksinene inneholder antigener (proteiner) fra de kreftfremkallende HPV-typene 16 og 18 som forårsaker minst 70 prosent av all livmorhalskreft og opptil 94 prosent av andre HPV-relaterte kreftformer hos kvinner og menn. I tillegg inneholder Gardasil 9 antigener fra ytterligere fem kreftfremkallende HPV-typer og to HPV-typer som er vanligste årsak til kjønnsvorter (HPV 6 og 11).

Se video under om hvordan HPV-vaksinen fungerer

- Vaksinene har forskjellig antigen-/proteininnhold, men de har likevel dokumentert likeverdig effekt mot forstadier til livmorhalskreft hos kvinner, den kreftformen hvor dokumentasjonen er størst. For Cervarix er det dokumentert over 90 prosent beskyttelse mot forstadier til livmorhalskreft uavhengig av HPV-type hos kvinner som tidligere ikke har vært utsatt for HPV-smitte, mens det for Gardasil 9 er vist nær 100 prosent beskyttelse mot forstadier til livmorhalskreft forårsaket av de HPV-typene som vaksinen inneholder antigener fra og som tilsammen utgjør årsak til rundt 90 prosent av livmorhalskrefttilfellene. Vaksinene har derfor så langt vist en likeverdig beskyttelse mot forstadier til livmorhalskreft over en tilsvarende tidsperiode.

- Gardasil 9 beskytter også mot kjønnsvorter. Når Cervarix har vært brukt i vaksinasjonsprogram i andre land, er det vist at forekomst av kjønnsvorter blir redusert også der, men i mindre grad enn i land som bruker Gardasil. Cervarix har ikke beskyttelse mot kjønnsvorter som godkjent bruksområde (indikasjon).

Les mer: Dette lurer unge kvinner på om HPV

Og denne: Dette er de mest vanlige bivirkningene av HPV-vaksinen