Julie bestemte seg for å bli A-menneske. Dette skjedde
Julie var et innbitt B-menneske som drømte om å våkne tidlig. Dette skjedde da hun forsøkte å «bytte lag».
Denne artikkelen er et uttrykk for skribentens egen opplevelse - og den skal leses med et glimt i øyet.
Som utpreget B-menneske har jeg alltid skulet – med mine utrolig trøtte øyne – til de menneskene som allerede har inntatt en næringsrik frokost og unnagjort en times trening lenge før jeg selv har fått morgenkåpen svunget over mine stive skuldre og trykket «på» på kaffemaskinen.
Men ikke misforstå: Min skuling er blandet med et snev av misunnelse, for det ser unektelig ut til at A-mennesker stortrives med de tidlige morgenene.
Mens B-menneskene ligger og trykker snooze i en uendelighet, har de allerede vært en tur på treningssenteret, tatt en dusj i et helt ustresset tempo og spist en solid frokost, før de møter på arbeidsplassen med en klar for alt dagen måtte bringe med en energi som jeg gjerne skulle blitt smittet av.
Derfor har jeg i det siste kjempet (og det er det mest treffende ordvalget) meg ut av sengen et par timer tidligere, og jeg har også tilsvarende truffet hodeputen litt før enn jeg har pleid hver kveld.
Les også: Dette saboterer søvnen din
Dette er er hva jeg har lært:
1. «Tidlig i seng» betyr ikke nødvendigvis« tidlig i søvn»
Jeg trodde at det bare handlet om å legge seg i sengen klokken 21.30 og la søvnen ta meg med til drømmeland.
Men akk. Klokken 22.45 slår tanken meg: Fikk jeg egentlig lukket fryseren ordentlig? Og: Nå må jeg snart få ringt til bestemor, og fikk jeg overhodet svart på den der mailen? Hjernen min har rett og slett kveldsåpent, og jeg vet ikke hvordan jeg skal stenge ned for butikken litt tidligere.
2. Kaffen blir enda mer (livs)nødvendig
Ingenting er som tanken på en kopp varm, velduftende kaffe om morgenen. Men når smaksløkene dine knapt har våknet, blir det mer et spørsmål om en nødvendig dose koffein for i det hele tatt å kunne fungere, enn et øyeblikk fylt av nytelse.
Og så er det rett og slett som om den bitre smaken i kaffen, som jeg ellers pleier å like, blir FOR bitter når klokken ennå ikke har bikket 6.30.
3. Soloppgangen er magisk – men det er dynen også
Jeg hadde sett for meg at det nærmest ville endre livet mitt, at jeg fikk se de dyprøde soloppgangene hver morgen på vei til jobb.
Og jo, den første soloppgangen var da en form for magisk. Jeg tenkte at opplevelsen var et symbol på den «nye meg»: Hun som står opp med solen og deler syklus med moder jord. Men allerede etter et par soloppganger i morgenrushet, fant jeg solbrillene frem til mine morgentrøtte øyne, og begynte å drømme om min varme dyne og deilige, deilige pute.
Les også: Så mye søvn trenger du i ulik alder
4. Man blir ikke et nytt menneske av å kjøpe en lekker morgenkåpe
Jeg trodde løsningen på å bli et ekte A-menneske kanskje lå i det riktige utstyret for å oppnå den berømte «zen»-morgenstemningen. Jeg skaffet meg derfor den flotteste kaffekoppen jeg kunne finne, og til bursdagen ønsket jeg meg en tørrbørste som skulle sette i gang blodsirkulasjonen på den deiligste måte.
Men kaffen smakte som den pleier i den nye koppen, og tørrbørsting med halvåpne øyne ble for omstendelig. Så kjøpte jeg en flott kimono-aktig morgenkåpe og tenkte: «Nå skjer det.» Men heller ikke den gjorde meg til et morgenmenneske.
Den gjorde meg bsre til et trøtt menneske i luksuriøst stoff.
5. Det finnes en spesiell form for sinne klokken 05.45
Jeg har for det meste en høy terskel for å miste fatningen når ting går galt. En skål havregrøt som faller på gulvet, eller en flekk tannkrem på skjorten – det er ting som kan fikses, og uhell skjer jo. Men slik har jeg det bare ikke kl. 05.45. Da er det tvert imot dødsens urettferdig at den slags skal skje meg, for hva har jeg gjort for å fortjene at alt går galt på den måten?
Og jeg har slett ikke tid til å tørke opp eller fjerne flekken på klærne, og nå er dagen ødelagt, og jeg ville mye heller ha sovet litt mer enn å sitte på kne og skrape gryn av kjøkkengulvet.
6. Å legge seg tidlig krever også at man sier nei til mennesker - og annen hygge
Det viste seg at mitt sosiale liv generelt foregår etter kl. 20. Å bli A-menneske betydde plutselig at jeg måtte tidlig hjem fra middagsavtaler på kvelden, og at jeg ikke kunne ha dype telefonsamtaler med venninner etter kl. 21.
Og det er ellers akkurat på det tidspunktet av døgnet at man aller best kan åpne sitt hjerte. Og hvis det både har kommet nye episoder av «Jakten på kjærligheten», «Forræder» og «Ungkaren», så må jeg plutselig velge – for jeg rekker ikke alt hvis jeg skal treffe puten i god tid. Og da kan jeg jo ikke følge med når kollegaene snakker om de store dramaene ved lunsjbordet.
Konklusjonen må være: Jeg blir ikke et A-menneske. Men jeg har akseptert at det er noe vakkert ved både soloppganger og sene kvelder med serier og snacks. Kanskje handler det ikke om når man står opp, men hvem man er når man våkner.