Sjefen beskyldte meg for noe alvorlig og nå klarer jeg ikke å stole på andre 

Spørsmål:

Jeg er utdannet sosialpedagog og arbeidet i mange år innenfor spesialområdet. 

Jeg var glad i jobben min, men plutselig en dag for seks år siden ble jeg oppringt privat av den konstituerte lederen for institusjonen hvor jeg arbeidet. 

Hun meddelte meg at noen anonymt hadde beskyldt meg for å kaste kaffe etter et av barna som jeg hadde ansvaret for, og jeg ble derfor bortvist fra arbeidsplassen. Det kunne jeg aldri noensinne drømme om å gjøre, og jeg ble derfor dypt sjokkert og ulykkelig.

Jeg ble deretter kalt til en tjenstlig samtale, hvor konsulenten fra fagforeningen etterpå sa at vi hadde en god sak. 

Det viste seg imidlertid at en venninne, som også var min kollega, hadde gått bak ryggen på meg. I all fortrolighet og som venninner hadde vi snakket om saken, og her hadde jeg dessverre sagt noen ting om saken fordi jeg var så sjokkert. 

Det hadde hun latt gå videre til ledelsen, selv om jeg hadde understreket at samtalen var fortrolig. Alt dette gjorde at saken fortsatte å rulle. Det var fryktelig, men jeg endte med å bli fullstendig frifunnet. 

Det siste var bare rimelig, for jeg hadde som sagt ikke gjort noe galt.

Jeg søkte annet arbeid på forskjellige institusjoner uten å få noe. Deretter gikk jeg av med førtidspensjon, og i dag er jeg pensjonist med noen få vikartimer. Det passer meg egentlig fint. 

Jeg er lei meg for at jeg siden dette skjedde, har mistet tilliten til mine medmennesker. Jeg har ganske enkelt vanskelig for å stole på folk. 

Jeg har ellers alltid vært et åpent menneske, som har trodd på det beste i andre. I dag er det dessverre slik at jeg må være veldig sikker på andre, før jeg tør åpne meg. 

Det er jeg virkelig lei meg for. 

Så har du et råd til hvordan jeg kommer videre?

Les også (+): Alt virket perfekt hjemme hos oss. Folk skulle bare visst

Vibeke Dorph svarer:

Det høres ut som et mareritt det du har vært gjennom. Først en alvorlig falsk anklage om vold mot et barn. Deretter en venninne som misbruker din fortrolighet. 

Klart at du er såret, det ville alle sunne og normale mennesker blitt hvis de var i dine sko. For opplevelsen du har hatt, er ikke normal eller sunn, den er det stikk motsatte; ond og motbydelig.

Nå er det dessverre slik at andre menneskers ugjerninger mot oss har det med å sette seg i oss, hvor urettferdig de enn er. Og her er du, som fortsatt sliter med å stole på andre, selv om du ikke har gjort noe galt, men bare ble et offer for andres dårlige oppførsel.

Heldigvis er det slik at dårlige mennesker, som for eksempel din tidligere kollega, er det ganske få av. De aller fleste mennesker er ekte og ønsker å oppføre seg deretter. 

Derfor er mitt råd til deg at du bestemmer deg for at andres dårlige oppførsel ikke skal fortsette å plage deg og at du går videre med livet ditt.

Du skal derfor trosse din mistro og gjenopprette din tillit til andre. Det gjør du ved å være modig og gå ut i verden og skape deg noen gode opplevelser som kan fortrenge og motbevise dem du fikk for seks år siden. 

Husk også på, hver gang du kommer i tvil, at det du opplevde den gang ikke handlet om deg, men bare om noen mennesker som ikke kunne klarte å oppføre seg ordentlig. 

Deres dårlige oppførsel skal ikke få lov til å forfølge deg, så skynd deg å bevise for både dem og deg selv at du trosser deres dårlige oppførsel og har bestemt deg for å komme videre.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.