Dysmorfofobi: - Angsten og ritualene mine tar opp hele hverdagen min

Hun har kjempet mot sitt eget speilbilde i over 20 år.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel.

(SIDE2): Det er lørdag kveld. De to vennene skal på kino med et vennepar. Han har gledet seg, han vil gjerne at vennene skal bli bedre kjent med venninnen hans. Det er nemlig ikke så ofte hun blir med ut.

Trenger du noen å snakke med?

Hjelpetelefonen: 116 123 (alltid åpent)

Alarmtelefonen for barn og unge 116 111

Oversikt - helsestasjon for ungdom

Oversikt - utekontaktene

Røde Kors hjelpetelefon for ungdom: 800 33 321

Kirkens SOS døgnåpne telefon: 22 40 00 40

Mental Helses døgnåpne og gratis hjelpetelefon: 116 123

Helsesøster ved skolen

En grei lærer

En voksen du stoler på

En venn

Kilde: Ung.no

Hun er stresset. Har stått foran speilet i mange timer. Børstet håret, rettet på fletta og sminket seg. Mest opphengt er hun i mascaraen. Det blir aldri bra, vippene ligger ikke som de skal. De må ligge helt rett.

Så hun tar på mer. Og mer. Helt til det blir for mye. Da vasker hun av seg alt og begynner på nytt.

Hun børster håret. Om og om igjen. Ikke et hårstrå skal ligge skeivt, det må ligge helt rett.

- Vi må gå nå, Jeanette. Du er fin nå, sier han.

- Nei! Jeg er ikke klar, svarer hun bestemt.

- Men du ser kjempefin ut, sier Ivan.

Hun snur seg mot speilet. Hvordan kan Ivan si at hun ser fin ut? Han snakker ikke sant, det vet hun. Angsten vokser i henne, hun kan nesten føle at speilbildet vrenger seg. Det går ikke. Hun kan ikke gå ut sånn. Hjertet dunker hardt i brystet.

- Jeg kan ikke bli med. Du får gå alene, sier Jeanette.

Hun vet at Ivan blir skuffet, men han sier det går bra. Jeanette vasker av seg sminken, kler på seg joggebuksen og kryper opp i sofakroken. Hjertet dunker litt roligere.

En relativt ukjent lidelse

Dysmorfofobi er en lidelse som de færreste kjenner til.

PSYKIATER: Finn Skåredrud er adminstrerende direktør ved Villa SULT.

- Dysmorforfobi er en overdrevent opptatthet av noe som er delvis eller fullstendig innbilt. Mennesker med dysmorfofobi blir sykelig opptatt av kroppslige fenomener eller kroppslige tegn som andre vil oppfatte som en minimal defekt, men som for den som plages av dette kan oppleves som noe veldig sentralt, sier psykiater Finn Skårderud.

Skårderud forklarer at sykdommen er beslektet med spiseforstyrrelser, og han har selv hatt pasienter med spiseforstyrrelser som har sklidd over i dysmorfofobi.

- Det finnes to grunnformer av sykdommen. Den ene formen er altså en overopptatthet av kropp og utseende, mens den andre formen er mer psykotisk. Da ligner det mer på en psykose, er sterkt overdrevet og innebærer gjerne vrangforestillinger.

Dysmorfofobi

Dysmorfofobi kjennetegnes av en overdreven, tvangsmessig og negativ opptatthet av egen kropp. 

Personer som lider av dysmorfofobi, har en personlig opplevelse av at kroppen, eller spesifikke deler av kroppen, er «defekt» eller «stygg». I stor grad samsvarer dette ikke med hvordan personen faktisk blir oppfattet av andre. Dette er fordi personen med dysmorfofobi kan innbille seg mangler ved eget utseende som faktisk ikke eksisterer, eller som ikke er spesielt merkbart for andre.

Kilde: Store Medisinske Leksikon