Ikke så billig og ufarlig som du kanskje tror
20 prosent av de som får satt inn tannimplantater, får problemer.
(SIDE2): Tannimplantater velges stadig oftere for å få pene tenner, og anses da også som et godt alternativ for de som har ødelagte eller har mistet tenner.
Men nyere studier viser at det ikke er så problemfritt som det virker - i tillegg til at det er svært dyrt.
Vanlig alternativ
I Norge får nordmenn satt inn rundt 10.000 tannimplantater hver år, og de er oftest et alternativ til løse proteser.
Implantatene er regnet som bedre egnet enn manglende tenner eller proteser, blant annet fordi det å tygge med tenner er med å styrke kjeveben og redusere risikoen for betennelse.
- Jo mer du tygger og biter med tennene, jo sterkere blir kjevebenet. Og ettersom implantatene er skrudd fast, har også de en slik effekt på munnen, sier tannlege Michael Zybutz til dailymail.co.uk.
Og for mange har implantater vært en suksess.
Advarer
Men samtidig advarer flere om virkningene tannimplantater kan ha. Blant annet har fakultetet for odontologi ved universitetet i Toronto begynt å forberede sine fremtidige tannleger på det de kaller en kommende «tsunami av mislykkede implantater». Enkelte mener det å trekke ødelagte tenner og sette inn implantater, i stedet for å rotfylle dem, ikke er rette veien å gå.
En av dem er seniorforsker ved den israelske utdannelsen for tannlegemedisin, Liran Levin, som har undersøkt hvor lenge implantater holder, versus gjenoppbyggede tenner.
Han fant at en av tre implantater ble ødelagte eller fungerte ikke som de skulle, innen 15 år var gått, mens kun en av fem tenner som hadde blitt fikset på, ikke fungerte som de skulle.
I tillegg skriver Journal of the American Dental Association, at kun en av tre tenner tannleger har avskrevet som «håpløse», faktisk har blitt ubrukelige.
Levin mener årsaken er at implantatene, motsatt av hva man har trodd, er med på å ødelegge benstrukturen i kjeven og at implantatene vil løsne.
20 prosent i Norge
En undersøkelse utført på avdeling for periodonti, ved det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, har vist at 20 prosent av de som har fått satt inn implantater her til lands, får betennelser eller tap av festet rundt et eller flere implantat.
Før trodde man slike implantater ikke medførte store problemer for pasientene i etterkant.
Vedtak i NPE 2009-2013, tannimplantatbehandling:
| År | Medhold | Avslag | Totalt |
| 2009 | 1 | 0 | 1 |
| 2010 | 2 | 3 | 5 |
| 2011 | 7 | 4 | 11 |
| 2012 | 6 | 8 | 14 |
| 2013 | 4 | 8 | 12 |
| Totalt | 20 | 23 | 43 |
- I det siste tiåret har det stadig kommet flere rapporter om mulige komplikasjoner knyttet til tann-implantater. Peri-implantitt er en betennelse i vevet og tap av feste (bein) til et tannimplantat, noe som i verste fall kan føre til at implantatet tapes, skriver odont.uio.no på sine sider, og oppsummerer:
- Implantatbehandling som erstatning for tapte tenner er et viktig og godt alternativ. Men komplikasjoner kan ofte i større eller midre grad forekomme- spesielt hos personer med diagnosen periodontitt og hos røykere. God rutine for oppfølging av implantatbehandling er derfor viktig og nødvendig.
Flere klager
Norsk pasientskadeerstatning får saker som dreier seg om skader som følge av implantatene, og har tall tilbake til 2009.
Der har 20 av 43 pasienter fått medhold og erstatning de fem årene.
- I de sakene der pasientene har fått medhold har det vært en svikt i behandlingen. Det har ført til skader som blant annet nerveskader, nedsatt følelse i leppe og kjeve, tap/fraktur av tann, infeksjon og betennelsesreaksjone, opplyser NPE til Side2.
Til sammen er det utbetalt 1,6 mill. kroner.
- Dette beløpet kan bli høyere, da beregning av erstatningen ikke er avsluttet i alle sakene. I sakene som er avsluttet med utbetaling er høyeste utbetaling 254.000 kroner, og laveste 23.000 kroner.
Flere og flere pasienter søker erstatning etter skader som skyldes tannlegebehandling. NPE forventer en viss økning framover, og utbetalingene vil øke som en følge av dette, skriver NPE på sinenettsider.
NPE fikk i fjor inn 218 nye saker, der sakene som fikk medhold førte til en samlet utbetaling på over 9,7 millioner kroner. (Hele tabellen siden 2009 ser du her).
Bakterier
Tannleger har lenge valgt implantatene fordi de har blitt sett som en god måte å løse tannhelseproblemer på, men i stedet har det ført til flere problemer, tyder blant annet en japansk undersøkelse fra 2010.
Da ble det funnet 112 typer bakterier i plakket som lå langs tannhalsen hos pasienter med implantater - 22 av dem var nye typer bakterier. De bakteriene som vanligvis skaper tannkjøttproblemer, var det få av. Enkelte, som Levin, mener de nye bakteriene har med implantatene å gjøre.
Spesialister
Andre den britiske avisen The Daily Mail har snakket med, mener problemene, knyttet til implantater, har med at det før bare var spesialister som satte dem inn - og hvem de satte dem inn på.
- Implantater er kun for noen få pasienter, de som er svært nøye med tannhygienen, sier spesialist på implantater, Simon Nocton.
Selv om 20 prosent av norske pasienter får problemer i etterkant, mener Den norske tannlegeforening (NTF) at det ikke er helt sammenlignbart.
Tidligere hadde NTF en egen klagenemd for implantater, men ettersom kompetansen på området har blitt høy, har disse klagesakene nå blitt en del av den øvrige klagenemda, forteller pressekontakt Morten Rolstad til Side2.
Han sier det kan bli problemer med at implantater avstøtes, de kan være satt inn feil eller at pasienten selv ikke er flink nok med hygienen, slik at man får blant annet peri-implantit. Rolstad oppfatter likevel ikke at det er blitt flere klager - heller tvert imot.
- Jeg har ikke oppfattet at det er noe som tegner i den retningen det er snakk om her, jeg vil si vi ser det motsatte - at det går bedre enn forventet. Men det er en relativt ny metode, selv om vi har holdt på med implantater siden 60-tallet, så de langsiktige virkningene er det ikke like lett å si noe om.
Forskjeller
Ifølge Rolstad er det dessuten ikke helt enklet å sammenligne hvordan implantatjobber utføres i andre land, heller ikke der nordmenn er pasienter.
- Her i Norge er det kirurger som setter inn implantatene stort sett. Det er ikke forbudt å bruke andre tannleger, men for å få dekning av Folketrygden er det et krav å bruke spesialist.
Han sier videre at det i Norge stort sett brukes fire systemer for å sette inn implantater - men at det ellers i verden finnes flere hundre.
- Vi har høy kompetanse på de vi bruker, men vi kan ikke uttale oss om de andre, og vi kan heller ikke bistå folk ved komplikasjoner og service dersom de har fått gjort det på andre måter. Det er så klart en ulempe for de som har problemer, dersom det ikke finnes mulighet til å få hjelp og oppfølging her hjemme.
Del av utdannelsen
Implantater er nå på vei inn i utdannelsen.
- Ikke alle tannleger har lært seg dette, det er først nå det blir tatt inn i grunnutdannelsen. Hittil har det vært spesialistoppgaver, eller tannleger har tatt tilleggskurs, men etter hvert blir det en del av allmennpraktikernes standardoppgaver, sier han.
Rolstad poengterer at implantater er et godt alternativ til løse proteser.
- Fra å være en eksperimentell behandling, er det nå en akseptert og god metode, fordi det ofte gjøres av spesialister, og vi har et fåtall av systemer.