Hvorfor trøstespiser vi egentlig?

To venninner graver ned i en stor isboks, tårene renner og problemer deles. «Comfort food» ser jo innmari koselig ut på film. Men i virkeligheten er det ikke like glamorøst å trøstespise.

Hvorfor tyr vi egentlig til mat når vi er trist eller i dårlig humør?

Det viser seg at trøstespising faktisk kan skyldes foreldrene. En nyere studie forklarer hvorfor vi bruker mat på denne måten fra vi er små, når vi egentlig ikke er sultne. Studien er utført ved Norges teknisk-naturvitenskalige universitet (NTNU) i samarbeid med King’s College London, University College London og University of Leeds, og omtales i flere utenlandske medier i dag.

Barna gjør som de voksne

I studien er 801 barn blitt fulgt opp fra 4-10-årsalderen, og foreldrene ble spurt om hva slags mat barna fikk når de ble opprørt, urolige eller triste - altså, om de ga barna mat for at de skulle føle seg bedre.

– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, men nyere forskning viser at foreldre har en viktig rolle. Hvis foreldre bruker mat for å trøste eller roe barna sine utvikler barna mer trøstespising over tid, forteller førsteamanuensis Silje Steinsbekk ved Institutt for psykologi ved NTNU, til Gemini.no.

Hun mener det er viktig å forske på årsakene til at vi trøstespiser, siden trøstespising kan bidra til overvekt og øker risikoen for spiseforstyrrelser.

Forskerne fant ut at 65 prosent av barna viste tegn til trøstespising. Det kom også fram at barna som var mer utsatt for å ha angst eller føle sinne, hadde større sannsynlighet for å bruke mat som trøst.

Trøstespising starter tidlig

Det kommer også fram at foreldre gjerne bruker mat for å trøste barnet, og hvis dette hadde en beroliggende effekt, ble denne strategien brukt i fremtiden. Trøstespiste barna, var det større sannsynlighet for at foreldrene også brukte mat som trøst.

- Det å ta tak i spisevaner allerede i barneårene er særlig hensiktsmessig, siden spisevaner i tidlige stadier av livet gjerne følger oss inn i voksen alder, mener Silje.

Psykolog Louise Adams sier til Sunday Morning Herald at resultatet i studien ikke bør brukes til å gi foreldre skyldfølelse.

- Å spise for å få trøst er en menneskelig ting å gjøre, sier han og legger til:

- Istdenfor å få noen til å føle skyld, barn eller voksne, så kan det heller være med på å forstå oppførselen vår. Det er mer en sjanse til å innse at spiseatferden vår er noe vi lærer av omsorgspersonene våre.