- Hvorfor spiser vi alle så mye?

(SIDE2): Nylig ble Gunhild Stordalen lagt inn på sykehus for tilbakefall av sykdommen systemisk sklerodermi.

Det gjør henne ikke mindre aktiv på sosiale medier.

Gjennom sin organisasjon EAT setter Gunhild Stordalen bærekraftig utvikling for fremtidens matproduksjon.

I februar lanserte EAT stiftelse for bærekraftig matindustri.

Samtidig har Stordalen og EAT snakket mye om bærekraftig matindustri versus helse. Nå kommer hun med utspillet at vi kanskje rett og slett bør begynne å måle porsjonene våre.

Alt var mindre før

Våre beste- og oldeforeldre hadde mindre tallerkner i sitt servise enn det moderne serviser består av i dag. Vinglassene var mindre, og inntaket var deretter.

I 1950-årene var middagstallerknene 25 centimeter i diameter, i dag er de 28 centimeter, skriver The Guardian.

I dag spiser vi mer mat fordi porsjonene er større og fordi matindustrien oppfordrer oss til å spise mer, skriver avisen.

- Er mindre porsjoner en enkel løsning på et større problem? Spør Gunhild Stordalen på Twitter.

- Vi forsyner oss mer

Psykolog Brian Wansink har skrevet boken «Mindless Eating: Why We Eat More Than We Think». Hans poeng er at selv om vi vet at vi ikke bør ta så mye mat, tar vi mer når tallerknene og skålene er større.  Som barn spiser vi omtrent det samme, men som voksne spiser vi etter det vi får servert på.

Stordalen og Wansink får støtte av ernæringsfysiolog Camilla Andersen, som driver Somebody.

- Jeg har jo lenge brukt uttrykket «Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder» for å vise til at det ikke er selve matvaren som nødvendigvis er usunn, men mengdene vi spiser som blir usunne, sier Andersen til Side2.

- Burde vært mulig å begrense størrelsen

Hun mener det ikke er lett å styre inntaket i dag.

- Det er jo ikke alltid så lett å styre inntaket når vi er omgitt av store porsjoner. I tillegg til mengderabatt som «3 for 2», spesielt på sjokolade og bakevarer hvor det hadde holdt lenge å nyte en, sier Andersen.

Mindre størrelser har vært Camilla Andersens kampsak lenge. For fire år siden skrev Side2 at «drømmen var mindre skolebrød».

- Nå som sommeren står for dør, kan jeg for eksempel trekke frem iskrem. Iskremen i «små-is-disken» er ikke nødvendigvis så liten; Det er for eksempel 365 kalorier i en Daim balltopp. Tilsvarer en lunsj med andre ord. Og misforstå meg rett; jeg elsker selv både is, bakevarer og sjokolade, men nettopp derfor hadde det vært behagelig om de kunne tilbys i litt mindre størrelse, sier Camilla Andersen.