Oppsiktsvekkende funn om demens

Jo mer du bruker og aktiverer hjernen din, desto større reservekapasitet får den. Reserven du bygger opp, vil deretter beskytte deg mot svekkede funksjoner når det gjelder å tenke, planlegge og huske ting.

Forskere har sett at personer som har stimulert hjernen mye i løpet av livet, også rammes av demens senere enn andre. De har også sett, ved hjerneundersøkelser, at personer som har tydelige tegn på demens i hjernen, ikke alltid viser noen symptomer på sykdommen.

– Hjernen har en enorm reservekapasitet. Hvis det skjer noe i hjernen, vil det dannes nye nervetråder og nervecellene begynner å bevege seg i nye baner, sier Ingmar Skoog, lege og professor i psykiatri ved universitetet i Göteborg.

Svensken leder også den store H70-studien der han har studert helsen til 70-åringer født i begynnelsen av 1900-tallet og sammenlignet dem med 70-åringer født opptil førti år senere. 

Ingmar Skoog forteller at omtrent en fjerdedel av 70-åringene i hans studie hadde tegn på alzheimer, som er den vanligste demenssykdommen, i hjernen.

– Men de viste ingen symptomer på sykdommen. De var fullt friske. Vi fulgte dem siden i drøyt fem år og bare seks prosent utviklet demens. 

– Teorien er at sykdommen kan synes i hjernen lenge før den bryter ut. Øker man hjernens reservekapasitet, utsetter man også symptomene på fremtiden, sier han.

Han tilføyer at man ikke kan påvirke selve sykdommen, bare hjernens muligheter til å tilpasse seg den.

– Det finnes de som mener at vi faktisk kan forebygge 45 til 50 prosent av all demenssykdom. Sammenligner man for eksempel hvor mange som ble rammet i 1980 sammenlignet med 2010, har 85-åringer i dag 40 prosent lavere risiko for å få demens. Det betyr at denne forandringen ikke beror på genene, men at vi lever sunnere nå, og at de som blir gamle i dag, har større reserver i hjernen, sier Ingmar Skoog.

Bygg hjernens motstandskraft

Så hvordan bygger man opp hjernens motstandskraft mot demens? 

Når det gjelder hjernetrening, skal man sikte på å gjøre noe som er intellektuelt utfordrende, i det minste et par ganger i uken.

– Å lytte til musikk stimulerer hjernen, likesom å lese bøker, gå på teater, gå på kurs og å spille spill av ulike slag. Det er viktig med allsidig trening. Man skal gjøre mange forskjellige ting som holder hjernen i gang. Hver gang du bruker hjernen øker blodstrømmen i den, og det er bra for blodårene dine. Også fysisk trening øker blodstrømmen i hjernen, sier Ingmar Skoog.

Noe annet som skjer når hjernen får jobbe, er at man stimulerer nervetråder og nerveceller og hvordan de samarbeider med hverandre i ulike deler av hjernen.

Møt andre mennesker

– Søvn er også veldig viktig. Det er når vi sover at hjernen renser bort skadelige stoffer, samtidig som minnene sorteres. Man skal også sørge for å treffe andre mennesker. Vi trener faktisk hjernen når vi omgås, fordi vi bruker flere av våre sanser da.

Blant annet må vi huske ansikter og navn, navigere i en samtale, stille spørsmål og gi akt på sosiale signaler – alt dette samtidig.

– Derimot skal man unngå å røyke og drikke store mengder alkohol. Et glass vin nå og da virker å være ok, men drikker man to flasker vin i uken eller mer, får man skadelige langtidseffekter på hjernen. Hold også kontroll på blodtrykk, kolesterol, blodsukker og hjerteflimmer, sier Ingmar Skoog.

Han påpeker at hjernen også trenger hvile og restitusjon. Akkurat som når man trener kroppen for mye, kan man også trene hjernen for mye. Derfor skal man ikke glemme nødvendigheten av total avkobling.

Men selv om man gjør alt riktig, finnes det ingen garanti for at man ikke kommer til å rammes av demens noen gang i livet.

– Men påvirker muligheten til å trekke et vinnerlodd i livets lotteri, sier Ingmar Skoog.

Les også: Dette er de tidlige tegnene på demens

5 tips som bygger opp din buffer

1. Sov! Under søvnen renser hjernen ut restprodukter, for eksempel såkalt plakk som med tiden fører til alzheimer, den vanligste demenssykdommen.
2. Finn et program for å trene hukommelsen din på PCen eller mobilen din.
3. Tren opp konsentrasjonen din. Slå av TVen når du leser, sett telefonen på lydløs og gjør kun én ting om gangen. Dette er også bra for å unngå overbelastning av hjernen – den liker ikke å ta inn altfor mange inntrykk samtidig.
4. Snakk med en venn eller ring til noen. Å konversere er bra hjernetrening, det krever oppmerksomhet, timing og at du bruker både langtids- og korttidsminnet.
5. Velg middelhavskost. Mye frukt, grønt, nøtter, fullkorn og fisk, men mindre rødt kjøtt, sukker og meieriprodukter har i studier blitt knyttet til en lavere risiko for kognitiv svekkelse og demens.

Les også: (+) Begge mine foreldre ble rammet. Hva bør jeg ha orden på dersom jeg skulle bli dement?

Tretrinnsrakett for bedre hjernehelse

Selv om du ikke har en intellektuelt stimulerende jobb eller en doktorgrad, kan du fremme den kognitive reserven ved å stimulere hjernen din på andre måter. Jo tidligere du begynner, desto større buffer får hjernen mot aldersrelaterte hukommelsesproblemer – men det er aldri for sent å begynne!

Følg disse tre reglene for å få en effektiv mental stimulering:

•  Prøv noe du aldri har prøvd tidligere ved å forlate komfortsonen din. Selv om du er dårlig på det, skaper du nye nevrale nettverk i hjernen hver gang du prøver noe nytt og får ny kunnskap.
•  Utfordre deg selv. Hvis du lærer deg et nytt språk, forsøk å starte en samtale med en person som har språket som morsmål. Hvis du pleier å jogge, prøv å svømme eller danse i stedet. Leser du oftest krim, prøv poesi.
•  Varier hjernetreningen din. Hvis du bare løser kryssord, prøv også geocaching, en slags skattejakt der man bruker smarttelefonen for å finne den, orientering eller besøk et såkalt «escape room,» der man skal forsøke å komme seg ut ved å finne ut ledetråder. Variasjonen gjør at ulike deler av hjernen din får jobbe, og som bonus får du også mosjon.

Kilde:  Ingmar Skoog, lege og professor i psykiatri