- Hvis en person har lyst til å dø, bør vedkommende få lov til det

Anne Kat Hærland etterlyser en mer åpen debatt om aktiv dødshjelp.

AKTIV DØDSHJELP: Anne Kat Hærland mener man må få bestemme hvordan livet skal ende selv.
Publisert

 (SIDE2): I en kronikk i VG Helg i dag tar Anne Kat Hærland et kraftig standpunkt for aktiv dødshjelp.

«Ærlig talt. Det er ikke så fryktelig vanskelig. Det er ganske enkelt. Hvis en person har lyst til å dø bør vedkommende få lov til det», skriver hun – og ber om selv å få velge døden», skriver hun i kronikken.

- Jeg har alltid vært for aktiv dødshjelp. I møte med fysisk sykdom som er av en slik karakter at man ikke kan gjøre noe annet enn smertelindring mener jeg det må være opp til hver enkelt å bestemme om livet skal fortsette, utdyper Hærland til VG.

Etterlyser politikerne

Hærland har også snakket om dette i en paneldebatt hos Foreningen Retten til en verdig død, og reagerte på at ingen politikere ønsket å møte i debatten.

- Det er rart at politikere ikke vil ta i dette temaet, spesielt når man vet at så mange nordmenn er for aktiv dødshjelp. Å dø skal vi alle sammen, det kan vi ikke gjøre noe med. Alt vi kan håpe på er at overgangen mellom liv og død blir enkel og smertefri. Men det er ikke gitt. Enden på livet kan også, som vi vet, være ekstremt brutal og smertefull, sier Hærland.

Foreningen Retten til en Verdig Død ønsker en lovendring i Norge som tillater aktiv dødshjelp. Foreningen teller noe over 3.500 medlemmer, hvorav rundt. halvparten er «livsvarige».

- Mitt liv

Debatten var sist oppe i mai da Tønsberg Blad skrev en rekke artikler om Magnus Todal (28), som var dødssyk - og ønsket å dø.

- Dette handler om mitt liv. Jeg hadde ønsket at legene kunne avslutte det nå, sier Magnus bestemt til avisen.

Samfunnsdebattant Snoen belyste da tematikken rundt aktiv dødshjelp i en artikkel på Minervanett.

«Fra tid til annen dukker spørsmålet om aktiv dødshjelp opp i samfunnsdebatten. Gjerne fordi andre land har endret lovverket, fordi leger uttrykker støtte eller skepsis, men mest fordi konkrete, personlige historier viser konsekvensene av dagens lovverk, » skrev Snoen og refererer til Tønsberg Blad.