Legesjekk
Dette bør du sjekke hos legen din
Celleprøve, mammografi og blodtrykk er bare noen av tingene det kan være lurt å ta opp med fastlegen din. Har du kontroll på disse 10 punktene?
– Friske mennesker er jo som oftest friske, men det er flere ting man kan forebygge. Det viktigste er egentlig en god samtale med legen, og at man føler man blir tatt på alvor, sier Anne Bente Larsen, som er spesialist i allmennmedisin ved Aleris Frogner i Oslo.
Disse ti punktene er det lurt å følge med på.
1. Underlivet
– Den viktigste screeningen for friske kvinner er celleprøve, noe som gjøres hvert tredje år når man er mellom 25 og 69 år gammel. Vitsen med undersøkelsen er å oppdage HPV-virus og celleforandringer som kan lede til livmorhalskreft, sier Larsen.
Nå får alle jenter vaksine mot HPV-virus som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Men alle kan få vaksine ved å ta kontakt med legen.
– Det vil redusere risikoen for livmorhalskreft betraktelig fremover, sier hun.
Selve undersøkelsen gjøres under en gynekologisk undersøkelse, som både kan tas hos gynekolog og hos allmennlegen. Allmennlege Therese Westerby hos Doktor Dropin, beskriver hvordan undersøkelsen gjøres.
– Man bruker en liten børste til å «skrape borti» overflaten av livmorhalsen og undersøker de overflatecellene man finner her. Man utfører dette kun hvert 3. år hvis prøven er normal, fordi forandringene i overflatecellene som vi ser etter tar en del tid å utvikle seg, så det er derfor ikke hensiktsmessig å ta prøve hvert år, da dette ikke er vist å redusere dødelighet eller morbiditet, sier hun.
Kvinner rundt 50 er som regel kommet i overgangsalderen, som skyldes at østrogennivået i kroppen faller og mensen uteblir.
– Dette kan medføre en del plager som for eksempel hetetokter, som oppleves svært plagsomt for mange. Her finnes det tiltak som man kan diskutere sammen med fastlegen. Når mensen er uteblitt i 1 år bør man ikke har mer blødninger, forteller Westerby.
Blødninger fra underlivet etter at overgangsalderen (menopause) har inntruffet bør alltid undersøkes hos lege.
Les også: Brita hadde så mye smerter at hun syns det var for flaut å fortelle det til fastlegen
2. Mammografi
Å finne brystkreft tidlig, er svært viktig. Kvinner mellom 50 og 69 år får innkalling til mammografi annethvert år via mammografiscreeningsprogrammet.
– Dette er den kreftformen som rammer flest kvinner totalt. Vitsen er å oppdage sykdom på et tidlig stadium, og personlig synes jeg det er veldig fornuftig, sier Larsen.
Hun trekker fram at noen er redde for overdiagnostisering og overbehandling.
– Når man tross alt vet at det lønner seg for mange, er det absolutt noe jeg anbefaler, sier hun.
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge, men det er også den kreftsykdommen som veldig mange blir friske av med tidlig behandling.
– Det er relativt enkelt å undersøke seg selv, men spør fastlegen om man er usikker. En hard kul som man ikke har kjent før, endringer på utseendet til brystvortene, eller endringer i huden på brystet er ting som bør kontrolleres, sier Therese Westerby.
– Mammografi av brystene og avdekker en stor andel av tidlig stadium brystkreft som kan behandles før det gir mer alvorlig sykdom. Si ja til mammografi, sier hun.
3. Tarmkreftscreening
Dette er noe ikke like mange er klar over at man kan og bør gjøre dersom man oppdager endringer eller har økt familiær risiko for tarmkreft. Man blir ikke automatisk innkalt, og bør selv ta det opp med fastlegen dersom man er bekymret.
– Dersom man oppdager endringer i avføringen, bør det foretas ytterligere undersøkelser. Man kan også screene med en test for skjult blod i avføringen. Det kan man gjøre både hos fastlegen og privat. Hvis det oppdages blod i avføringen, kan man bli henvist videre til koloskopi, sier Larsen.
– Av 10.000 som testes er det rundt 60 som får påvist blod i avføringen, og av disse finner man kun tre som har tarmkreft, beroliger hun.
Westerby understreker også at det kan være lurt å sjekke dette dersom man er usikker.
–Det er kanskje ikke det morsomste man gjør i løpet av en dag, men ta deg en titt i doskålen og se at avføringen ser normal ut i konsistens og farge. Den vil variere i forhold til hva man har spist, men den skal ikke inneholde blod og den skal heller ikke se helt lys ut. Har du hatt blod i avføringen ville jeg sjekket dette hos fastlegen, sier hun.
4. Hjerte- og karsykdommer
Larsen mener at alle må kjenne til eget kolesterolnivå, også kalt lipidstatus. Kolesterol, HDL («det gode kolesterolet), LDL (det «slemme» kolesterolet) og triglycerider (ett av fettstoffene). Hyperlipidemi er en risikofaktor for hjertekarsykdom.
Høyt kolesterol kan være arvelig, så det kan være lurt å vite omtrent hvor man ligger.
– Hvis man har målt blodtrykk og lipidstatus, og utelukket diabetes, har man noe å gå utfra, som gjør det lettere for legen å plukke opp de som har økt risiko for hjerte-karsykdom. Å passe vekten, unngå røyk og sørge for et sunt kosthold er alle faktorer som reduserer risikoen, sier Larsen.
– Man er beskyttet med østrogen i overgangsalderen, men faren for hjerteinfarkt øker når østrogennivået synker. Særlig om man røyker.
Kvinner kan også ha mer uklare symptomer på hjerteinfarkt enn menn.
– De kan ha mer diffuse muskelsmerter, være ekstra slitne, tungpustet, kvalme og føle seg uvel. Da kan det være lurt å komme raskt til legehjelp, sier hun.
Blodtrykket og kolesterolnivået er gode pekepinner på hvordan det står til.
– Blodtrykket er trykket i pulsårene, og bør ligge under 140/90mmHg ifølge internasjonale retningslinjer, forteller Westerby.
– For høyt blodtrykk medfører at hjertet må pumpe hardere, og kan medføre både nyresykdom og øyesykdom hvis man lar det gå for lenge, samt gjøre skade på hjertemuskelen i seg selv.
Kolesterolnivået er en god indikator på risiko for karsykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller hjerneslag.
– For høyt kolesterol kan som regel reguleres med kosthold, men noen går på medisiner for å redusere risikoen for at en åre kan gå tett, sier hun.
5. Føflekker
Dersom du har føflekker du mener at har forandret seg, kan det være lurt å ta en sjekk.
– Det vil da si at de er mørkere enn før, ujevne eller vokser. Jeg råder folk til raskt å komme til vurdering dersom man ser en endring. Et malignt melanom (føflekkreft) er veldig alvorlig, derfor skal det tas bort dersom det er den minste tvil om det, sier Larsen.
Å beskytte seg mot solen er en av de viktigste tingene du kan gjøre for å forebygge føflekkreft. Larsen anbefaler å ta turen til legen, ikke apoteket, dersom du skal sjekke en føflekk.
– Legen vil følge deg opp og sørge for rask oppfølging og fjerning dersom man oppdager føflekkreft. Therese Westerby er enig i at man må følge med på føflekkene.
– Se på farge, form og størrelse. Det viktigste her er om føflekken har forandret seg? En «ny» føflekk eller en som har vokst masse eller forandret farge bør gjerne sjekkes hos fastlegen, sier hun.
Les også (+): – Jeg skjønte ikke hvor alvorlig syk datteren min var før jeg så henne på badet.
6. Øyne
Når det gjelder andre ting enn kreft er det mange som opplever tørre øyne i overgangsalderen. Dette kan man justere ved hjelp av kunstig tårevæske.
– Ellers pleier jeg å si at man bør gå til optiker hvert tredje til femte år for å måle trykket i øyet og se på øyebunnen. Da kan man oppdage de som har for høyt trykk og de som er på vei til å få irreversible synsforstyrrelser. Optikeren kan screene, blant annet for grå og grønn stær.
7. Blodprøver
Man bør også ta en tur til legen for å ta blodprøver dersom man har redusert allmenntilstand som slapphet el. Da kommer man i forkant av ting som kan være galt, både alvorlige og mindre alvorlige tilstander. Det som sjekkes er gjerne blodprosent, jern- og vitaminnivå og stoffskifte.
– Lavt stoffskifte, hypotyreose, kan debutere rundt overgangsalder. Det er lett å diagnostisere og lett å behandle, og kan kjennetegnes av uforklarlig vektøkning og slapphet, forteller Larsen.
Elles tar man blodprøver ved behov.
– Videre blodprøver med tanke på «vitaminstatus» eller blodprosent gjøres ved behov og på medisinsk indikasjon. Vitaminmangel annet enn D-vitamin er ganske sjeldent hvis man har et normalt kosthold, sier Westerby.
Hun forteller at jernmangel er vanligere hos yngre kvinner.
– Det er ikke hensiktsmessig å ta en «sjekk» av disse hvis man ikke har noen spesielle plager eller symptomer.
8. Ben og muskulatur
Det kan være lurt å ta en sjekk for benskjørhet. Dette gjøres ved en enkel benmasseundersøkelse. Dersom man har osteoporose, kan man risikere brudd iblant annet lårhals og håndledd.
– Rundt femtiårsalderen kan man ta en sjekk. De som er veldig slanke, og de som røyker, er mest usatt. I tillegg kan det være arvelig øket risiko og kan påvirkes av inaktivitet. Det finnes god forebyggende behandling, så det er lurt å finne ut av om man har det eller står i fare for å få det. Faren for osteoporose øker etter overgangsalderen fordi man mangler østrogen.
– Benskjørhet gjør at man er mer utsatt for å få brudd hvis man skulle falle eller slå seg. Bena i kroppen brytes heller ned enn å bygges opp, sier Westerby.
Her vil en blodprøve være lurt for å måle kroppens D-vitamin og kalsium, som bidrar til å bygge opp benstrukturen. Mange kvinner vil få resept på tilskudd av D-vitamin og kalsium for å opprettholde nivået og forebygge benskjørhet.
– Fysisk aktivitet og lett styrketrening er også med på å motvirke denne nedbrytingen, forteller Westerby.
– Vi lever heldigvis lenger, så det er dumt å knekke ribbein når man skal klemme barnebarn som 70-åring, smiler Larsen.
Les også: Amalie var det perfekte mobbeoffer: Diagnosen kom 10 år for sent.
Forskjellen er ikke så stor på hva menn og kvinner bør sjekke, rent bortsett fra det selvsagte. Menn har en tendens til å oppsøke legehjelp sjeldnere enn kvinner, men de bør også ta en tur til legen for å forebygge ting, ikke bare når de først føler seg syke.
– Menn bør sjekke seg for tarmkreft av samme årsak som kvinner. I tillegg bør de sjekke seg for prostatakreft fra femtårsalderen. Dette kan gjøres med en blodprøve, sier Larsen.
Det gjøres etter at man har snakket med legen og vurdert risikoen, og har foretatt en klinisk undersøkelse. Dette vil fungere som screening på samme måte som kvinner undersøker brystene.
– Hos yngre menn bør man selv undersøke testiklene. Hvis man finner en kul eller annen forandring, er det viktig å kontakte legen raskt, for det kan helbredes om man kommer tidlig til, sier hun.
Menn bør også sjekke hjertet. De har risiko for hjerteproblemer tidligere i livet enn kvinner, blant annet fordi de ikke har samme østrogennivå.
– Menn har større risiko for hjerte-karsykdom enn kvinner, og man bør følge nøye med på kolesterolnivå og blodtrykk, sier Westerby.
Menn er mindre utsatt for benskjørhet før de kommer litt opp i årene, men forebygging med D-vitamin og kalsium kan også være aktuelt for menn.
9. Psykisk helse
Larsen synes også det er viktig å ta psykisk helse på alvor, og at det må bli en lavere terskel for å snakke med legen dersom man sliter med den mentale helsa.
– Man må finne en god balanse mellom jobb og fritid, og tørre å oppsøke hjelp ved angst, depresjon og spiseforstyrrelse. Her er det utrolig viktig å forebygge, sier hun.
Covid-19-pandemien har ført til mer ensomhet, særlig hos dem som ikke hadde så mye sosialt nettverk før samfunnet endret seg.
– Mange har blitt fratatt muligheten til å kunne gjøre ting man vanligvis fikk overskudd av. Det er viktig å finne ting man kan hygge seg med selv i disse tider. Man må ta vare på seg selv.
Hun understreker at det er viktig at legene tar folk på alvor når de forteller om angst og andre psykiske utfordringer og problemer.
– Man skal tas på alvor selv om man for eksempel har helseangst. Det er utrolig viktig å forebygge psykiske helseplager og at man kan ha en god dialog med legen, slår hun fast.
10. Vaksinering
Pass også på å ta en gjennomgang med legen om at alle vaksinene dine er oppdatert.
– Jeg anbefaler å følge råd om vaksinering mot Covid-19-infeksjon. Jeg spør også pasienten hvordan det ligger an med andre vaksiner. Risikogrupper bør la seg vaksinere mot influensa, men i tillegg er det lurt å ta påfyll av vaksinen mot difteri, kikhoste, stivkrampe og polio.
– Denne bør tas hvert tiende år som en oppfriskningsdose, sier hun. Vaksinen gis samlet i én dose, og beskytter i ti år, sier Larsen.b
Denne saken ble første gang publisert 09/02 2022, og sist oppdatert 09/02 2022.
