- Hjelpen etter fedmeoperasjon er for dårlig
Det er ikke det at det utføres for mange operasjoner som er problemet, mener Jørgen Foss.

(SIDE2): Han er leder av Landsforeningen for overvektige og sier medlemmene ofte lurer på hvorfor de ikke har fått nødvendig informasjon om blant annet bivirkningene ved fedmeoperasjon før de opereres. I tillegg etterlyser mange mer hjelp etter operasjonen. Både fysisk og psykisk.
Bakgrunnen for uttalelsene hans er innlegget til professor Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet og lege og direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Magne Nylenna «Skal kirurgi slanke de overvektige?» i Dagens Næringsliv.
Skyggesidene blir for lite vektlagt
De mener i korte trekk at skyggesidene ved fedmeoperasjoner blir for lite vektlagt og kommunisert og etterlyser at vi som samfunn snur fedmeepidemien – med andre tiltak enn kirurgiske instrumenter. De er i tillegg bekymret for at fedmeoperasjonene øker og at ensidig satsing på å bygge opp et tilbud om kirurgisk behandling har bidratt til å svekke motivasjonen for å satse på og utvikle andre strategier.

«Vi etterlyser en systematisk satsing på utbygging og evaluering av ikke-kirurgiske tiltak, også i offentlig helsetjeneste, og en kraftfull satsing på forebyggende tiltak.» skriver de blant annet i sitt innlegg.
- Var redd for å dø
Jørgen Foss er selv fedmeoperert og han er enig i at en fedmeoperasjon er en lang og sterk prosess.
- Jeg var redd for å dø. Derfor hadde jeg ikke noe annet valg enn operasjon, slik jeg ser det. Og jeg syns alle som er sykelig overvektige må få en individuell behandling. Jeg anbefaler ikke en fedmeoperasjon, men jeg syns de som trenger det bør få valget.
- Må ikke nekte behandling
Han får støtte av senterleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professora ved Universitetet i Oslo, Jøran Hjelmesæth
- Vi må ikke nekte sykelig overvektige behandling.
- Bivirkningene er mange og forebygging er viktigst, men vi kan da ikke nekte denne pasientgruppen behandling. Det er klart forebygging er viktigst, slik Stoltenberg og Nylenna presiserer, men det ene bør da ikke utelukke det andre, sier han til Side2.
Han mener innlegget deres bærer preg av en tabloid retorikk og feilaktig matematikk.
- Det stemmer ikke at hver 20.nordmann kan trenge fedmeoperasjon hvis operasjonsfrekvensen holder seg på samme nivå som i 2012 . At omtrent 100.000 er sykelig overvektige stemmer, men når vi gjør 2.000 operasjoner i året så er dette 2 prosent av 100.000 - og det er ikke hver 20.nordmann.
Kan stigmatisere sykelig overvektige
Han er enig i at kirurgi ikke stopper fedmeepidemien, og at det selvfølgelig ikke er snakk om at alle sykelige overvektige skal opereres. Han frykter imidlertid at medieutspillet fra helsebyråkatene kan øke stigmatiseringen av de som sliter med sykelige overvekt og trenger hjelp.

- Å frata sykelige overvektige en effektiv behandlingsform er bekymringsfullt. Dessuten har fedmeopererte færre komplikasjoner enn de hadde for bare få år siden.
Han legger allikevel til at han deler bekymringen for at de etterlyser mer kunnskap.
- Men dette mener jeg heller at vi bør omsette i optimisme. Vi er allerede godt i gang med planlegging av gode registere der vi blant annet sammenligner behandling av fedmeopererte med de som får annen behandling, for eksempel.
- Utenkelig at alle skal fedmeopereres
- Et av utgangspunktene for vår bekymring er at antall fedmeoperasjoner i Norge øker raskt. For ti år siden ble de ikke utført, nå gjøres ca 3000 i året, og antallet øker fortsatt, sier Magne Nylenna til Side2.
Han mener det er utenkelig at alle, kanskje så mange som 90 000 norske menn og kvinner, som «fyller kravene» for operasjon, skal bli operert.
- Det betyr at andre behandlingsformer må utvikles og tilbys også ved fedme. Fedmeoperasjoner har ganske sikkert en plass i behandlingen av sykelig fedme, men på svært strenge indikasjoner og med strenge krav til forberedelse før operasjon og oppfølging etterpå – og ikke minst systematiske undersøkelser av bivirknings- og komplikasjonsforekomst, legger han til.
De ønsker å vekke en debatt om hvilken plass de ulike tiltak mot overvekt og fedme bør ha i Norge.
Jørge Foss savner på sin side mer ressurser på all behandling og ikke minst en bedre imøtekommelse av den enkelte pasient.
- Jeg syns behandlingen bør bli bedre, men på ingen måte at fedmeoperasjonene bør bli færre.
Noen trekker seg før operasjon
Lege Jøran Hjelmesæth forteller at alle som gjennomgår en fedmeoperasjon ved Sykehuset i Vestfold skal få god informasjon.
- Vi prøver å lytte mest mulig til pasientene, gi god informasjon og det at ventetiden for operasjon ikke er for kort bør ses på som positivt. Kort ventetid kan rett og slett være skadelig fordi dette er en så stor operasjon som kan gi en rekke bivirkninger som for eksempel alvorlig lavt blodsukker, noe som kan gi daglige plager og i noen tilfeller kan være invalidiserende. Tarmslyng er også et velkjent problem i tillegg til alle de bivirkningene vi enda ikke vet noe om. De som skal gjennom en slik operasjon hos oss får denne informasjonen og enkelte trekker seg etterpå, sier han.
Foss understreker at sykelig overvektig også kan handle om at noen har en spiseforstyrrelse, og derfor må få psykologhjelp som en del av behandlingen også ved fedmeoperasjon.
- Mange av medlemmene våre sier at behandlingen de får i etterkant er kritikkverdig. Oppfølgingen er sparsommelig og de etterlyser hjelp med det mentale. det er faktisk slik at mange har en spiseforstyrrelse og det å gjennomgå en så omfattende operasjon gir også mange et helt annet liv på godt og vondt. mange trenger hjelp til å takle sin nye livssituasjon.
- Det er ikke en psykiatrisk sykdom
Hjelmesæth er enig i at enkelte trenger psykolog, men er ikke enig i at man nødvendigvis trenger å psykologisere fedme.
- Det er ikke en psykiatrisk sykdom, og selv om mange har det vi kaller for dysfunksjonell spiseadferd så er det få som har rene spiseforstyrrelser. jeg vil tro rundt en av ti. Dette er helt klart et helhetlig bilde der det psykiske henger sammen med det psykiske, men om vi alltid trenger egne psykologer for å gjøre den jobben, er jeg mer usikker på.