- Helt legitimt å være både singel OG lykkelig

(SIDE2): Bakgrunnen er dette blogginnlegget, fra vår nye tegneserieblogger Ingrid Dos Santos. Hun skriver og tegner bloggen Alt ordner seg og traff mange med innlegget sitt I'm Lovin It, som starter slik;

«Det hender jeg drar og besøker venner fra gamle dager, folk jeg hang sammen med da jeg gikk på videregående. Folk som fant den store kjærligheten før de fylte 25. Som gjerne er gift, har 2-3 barn og voksent hus. Stasjonsvogn. Kanskje en hund eller en liten hamster som jogger forvirret rundt i hjulet sitt. Glinsende lyskroner i taket og helvetes inspirerende sitater på pynteputene i sofaen. Alt er skikkelig på stell. Så kommer jeg, da. Uten mann. Uten barn. Frilanseren. Bor i kollektiv. Eier ikke nåla i veggen. Har ikke katt engang, selv om jeg har sykt lyst på. "Det ordner seg for deg og, skal du se!" sier de. "Den rette finnes der ute, kommer når du minst venter det!" sier andre.»

 - Etter at jeg plutselig ble singel, i en alder der de fleste jeg kjenner enten forlover seg, blir gravide og/eller gifter seg, begynte jeg å gruble over «problemstillingen», sier Ingrid Dos Santos til Side2.

Og kanskje har du som singel opplevd det samme?

- Vi lever i et samfunn som fokuserer på familieverdier og fremdeles fremholder det tradisjonelle A4 livet med mann og barn som den store lottogevinsten, «det riktige» sier samlivsterapeut Kate Elin Søyland, i Åpen Dialog, som ligger i Sandnes.

Hun mener mange i dag snakker om kjærligheten som om den skal «redde oss fra våre ellers så traurige liv»

- Vi snakker om kjærligheten som om det var et jag etter den optimale lykke, det handler om å finne «den rette».

Ingrid Dos Santos innrømmer at hun har møtt en del klisjeer når det gjelder menn og forhold i det siste.

 - Som for eksempel at man ikke er ute etter et forhold, som forresten er kode for «Jeg liker deg ikke godt nok til å utelukke alle andre, tenk om det kommer noe bedre snart?» Jeg vil være en person som er selvstendig og ikke avhengig av en mann for å være lykkelig. Men jeg er absolutt åpen for både giftemål og barn hvis det kommer, det er bare ikke noe jeg stresser aktivt med å få i boks NÅ, sier hun.

 - Ekteskapet er en gammel institusjonsform

Blogger Ingrid Dos Santos tegnet blant annet denne treffende illustrasjonen, i sitt blogginnlegg.

Og hvorfor er det slik, at vi tror alle vil ha det samme som oss selv?

 - Ekteskapet er en gammel institusjonsform, vi må ta innover oss at i dag er virkeligheten mye mer nyansert enn de gamle idealer. I dag har vi single, særboere, samboere, ektepar, skilte også videre, i en skjønn forening, sier Søyland.

Hun mener du kan leve et godt liv som singel, og det er nytt av tiden.

 - Det er ikke lenger en selvfølge og ei heller livsnødvendig, at du skal finne den såkalte prinsen, eller prinsessen og leve lykkelig alle dine dager. I alle fall ikke det siste.  Det som faktisk er nytt er at du også kan leve et godt liv som singel, i dag er det mer enn noen gang tidligere, både moralsk, økonomisk og sosialt mulig. Og helt legitimt å være både singel OG lykkelig,  selv om noen fortsatt henger seg opp i gamle idealer, mener hun.

 - Vi ser hverandre på overflaten

Allikevel kan vi ha lett for å sammenligne oss med hverandre. Tro at gresset er grønnere på den andre siden eller lengte etter noe vi ikke har.

  - Men det er vel bare naturlig?

  - Vi mennesker har lett for å bare se hverandre helt på overflaten. Vi ser ofte bare den blankpolerte siden og det synes å ligge i menneskets natur at vi ofte lengter etter det som vi ikke har innen rekkevidde. Den godt gifte kan leke med tanken om å være singel og fri som fuglen, og den som er singel kan synes (iallefall på en dårlig dag) at det trygge tradisjonelle familielivet fortoner seg mer fristende enn noe annet.  Eller bare det å ha en kjæreste å spise middag med, som noe magisk. Magien forsvinner ofte fordi de godene vi har er så lette å ta som en selvfølge etter hvert. Dessverre. Mens andre går å misunner oss, og vi misunner dem eller det vi tror de andre har, sier hun.

 - Hvorfor oppstår behovet for å overkompensere?

 - Er du ufrivillig singel i et miljø der mange er par, vil en nok føle et behov for å fortelle hvor «fantastisk en har det» . Som profesjonell samtalepartner ser jeg imidlertid at alle har vi våre utfordringer, uansett sivilstatus. Som det paret som forteller meg «Vi er det såkalte perfekte paret i vennegjengen». Men alle har vi et privatliv og det deler vi ikke med hvem som helst.

 - Er det slik at det er mer greit å spørre en som er singel om kjærlighetslivet?

 - Jeg syns ikke single trenger å dele privatlivet sitt, om de ikke har glede av det selv da. Egentlig er det mer relevant å spørre den som er i parforhold «Hvordan går det med kjærligheten?» De har jo tross alt noe på gang!