«Har jeg lov til å klage over egne problemer når du er så syk?»
Dette rørende brevet til kreftsyk venninne, illustrerer godt hvordan det kan føles å være pårørende.
(SIDE2): «For litt over ett år siden fikk du diagnose brystkreft. Folk sier gjerne at «det forandret synet på livet totalt» og selv om det høres litt klisjé ut, så er det det første som faller meg inn når jeg skal skrive til deg»
Det skriver forfatter og blogger i Huffington Post' The Blog, Christine Organ i et kjærlighetsbrev til sin venninne i over 30 år, som ble diagnostisert med brystkreft.
«Spørsmålene har vært for skumle»
Selv om Christine understreker at denne historien på mange måter ikke er hennes å fortelle, så har hun også følt at det har vært for ferskt til å skrive om dette tidligere, selv i sin mest private dagbok.
«Spørsmålene har vært for skumle, mangel på svar har vært frustrerende. Det har vært som å trykke på et blåmerke, dersom jeg prøvde for hardt å få svar på spørsmålene krympet jeg inn, bare ved et dypt åndedrag. Hjertet og sinnet vårt kan bare tåle så mye og dypet av det jeg ikke hadde svar på, var for dypt, så jeg fokuserte heller på oppgavene dag for dag. Ved å ta vare på deg, min venn»
Hun forteller at hennes første spørsmål til sin kreftsyke venninne selvsagt var av klinisk natur.
« - Hvilket stadie er du på? - Hva er prognosen? - Når begynner du behandling? Og spørsmålene som fulgte var av mer praktisk karakter: - Hva trenger du? - Hvordan kan jeg hjelpe? - Når kan jeg komme på besøk?»
Hun forteller at hele livet ble snudd på hodet ikke bare for venninnen, men også for venninnens aller nærmeste.
«Selv om vi har kjent hverandre i 30 år og har vært gjennom mye dritt, så har det ikke vært så bedritent dritt som kreft. Og langt der bak i hodet mitt så var det også en liten hviskende stemme som lurte på hva dette ville gjøre med vennskapet vårt. Ville det bli sterkere? Ville vi komme nærmere hverandre? Eller ville det bli for tøft for vennskapet vårt?»
(Christine Organ)
«Faens jævla drittkreft»
Hun beskriver også hvordan dagene fortonte seg, da venninnen hadde det som verst:
«Noen ganger var jeg sint med deg. Noen ganger stilte jeg flere spørsmål til deg. Noen ganger skrev jeg: «Jeg er glad i deg» eller «Faens jævla drittkreft» Alt etter situasjonen. Når vi snakket sammen på telefonen lyttet jeg, og gråt. Du fortalte meg at jeg måtte slutte å gråte, og jeg sluttet. Så snakket vi som vanlig, utenom at vanlig nå inkluderte ord som biopsi, mastektomi og cellegift.
Christine innrømmer også at hun siden diagnosen konstant har bekymret seg for om det er på sin plass å snakke om sine egne problemer.
«Har jeg rett til å klage over barna eller eget jobbstress? Vil du at jeg fortsatt skal spørre deg om klestips, nå når det egentlig er helt irrelevant hvilke sko jeg tar med meg på ferie? Betyr noen av disse tingene egentlig noe lenger?»
Vil du lese hele det rørende brevet til Christine, kan du gjøre det her.
- Vær åpen og delaktig fra første stund
Å være pårørende til noen med alvorlig sykdom kan være tøft og det er viktig å ta vare på seg selv som pårørende også, råder Kreftforeningen.
De har egne sider som informerer om akkurat dette på sine nettsider.
Der står det blant annet at vi alle reagerer forskjellig når kreft rammer noen i vår nærhet.
«Ikke minst avhenger måten vi takler utfordringene på, av hvor vi selv er i livet og modningsnivå. Tidligere erfaringer spiller en stor rolle.»
Da Side2 tidligere intervjuet daglig leder Eva Michelsen Ekroll i Brystkreftforeningen, i forbindelse med rosa sløyfe-aksjonen i år, fortalte hun at mange pårørende lurer på hvordan de kan være en best mulig støtte for den som er syk.
- Det viktigste er å være åpen og delaktig fra første stund. Både med den syke, med helsepersonell og med nærmiljøet. I tillegg er det viktig å ta vare på seg selv som pårørende også. Mange vil gjerne være sterk for den som er syk, men dersom du er åpen om dine følelser og hva du syns er vanskelig blir det lettere for begge parter, sa hun til Side2.
Hun fortalte også at det er lov å vise at man føler seg svak også som pårørende.
- Det er bra å ha en åpen dialog om egne følelser og det er også lov å vise at man er svak som pårørende. Det å sette ord på følelser og redsel kan få familier til å bli mer sammenspleiset, mener hun.
Totalt var det ifølge Kreftregisteret 31 651 nye tilfeller av kreft i Norge i 2014. Til sammen døde 10 971 personer av kreft dette året.