Forstår du hva du spiser?
Tre av fire mener de spiser sunt. Men vi tror vi spiser sunnere enn vi faktisk gjør.
(SIDE2): Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, mener matmerkingen må bli mye tydeligere enn den er nå.
- Bedre merking av matvarer er en forutsetning for å gjøre det enklere å velge sunt, sier Flesland.
Anledningen er seminaret «Matvaremerking og kosthold» på Litteraturhuset i Oslo. Både industrien, helsemyndigheter og legestanden er godt representert.
Vi leser ikke det med liten skrift
På agendaen står merking av mat.
Flesland viser til to ulike studier som er gjort på oppdrag fra Forbrukerrådet, der tre av fire forbrukere mener de spiser relativt sunt. Over halvparten sier de prøver å spise sunt, men synes det er vanskelig i praksis.
- Det er nok en forskjell på hva vi sier eller tror vi gjør og hva vi faktisk gjør, for det er ikke bare 30 prosent som spiser den usunne maten, sier Flesland.
Men det kan være vanskelig å bedømme hva som egentlig er sunt og ikke. Og det er mye som påvirker oss. Som for eksempel plassering i butikk, innpakning, farger, logo, og merking.
Det de fleste forbrukere ser etter aller først er holdbarhetsdato og pris og 1 av 3 leser ikke varedeklarasjonen.
- Skriften er liten og lite forståelig, mange har ikke tid og det kan også være vanskelige visualiseringer. Det er det som er i synsfeltet som påvirker. Det er den store skriften på forsiden av produktet som er avgjørende. Den lille skriften på baksiden har lite å si, sier Flesland.
Vil ha annen merking
Ifølge Forbrukerrådets undersøkelser var det fire av ti som ville ha fargekoding på produktene. Som et trafikklys, som de har i Storbritannia. Der blir både salt, sukker, fett og mettet fett rangert på produktet i fargene grønt, gult og rødt.
- Nøkkelhullsmerkingen har en del svakheter slik den står nå, i form av at man kun får positiv informasjon. Dessuten er det en frivillig ordning og kan virke forvirrende på forbrukerne, når et produkt uten merking kan være sunnere enn ett med.
Ifølge Helsedirektoratets undersøkelser i forkant av matmerkingen, slik den står nå, er det et symbolmerke folk aller helst vil ha. Deres konklusjon er at et enkelt, positivt myndighetsmerke er det beste. Som nøkkelhullet.
Men merkingen er blitt utsatt for massiv kritikk blant annet fordi noen synes den er forvirrende istedenfor opplysende. Dessuten har den ikke tatt hensyn til saltinnhold.
Kriteriene for å få merket skal nå skjerpes betraktelig, blant annet på innhold av salt.
- Vi ser at ordningen har hatt positiv innvirkning på matindustrien på mange måter. En rekke ferdigprodukter inneholder mer fiber, mer fullkorn, mer grønnsaker og en større andel fisk, sier Anne Kathrine Owren i Helsedirektoratet.
Hun trekker blant annet frem fiskekaker med både 60 og 80 prosent fisk som gode eksempler. Tidligere var det 40 prosent fisk som var standard for de fleste fiskekaker på markedet. Omsetningen av nøkkelhullsvarer er på 23 prosent av den totale omsetningen.
- Må bruke pris som virkemiddel
Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen, mener det er mange faktorer som gjør at vi velger sunnere og at det er viktig å ikke se bort fra de sosiale forskjellene som gjerne oppstår i et samfunn som vårt.
I Norge er det allerede slik at det er en bemerkelsesverdig forskjell på levealder for de med høy utdanning og de med lav utdanning.
- Vi må bruke pris som et potent virkemiddel, som for eksempel avgift på sukker, redusere prisen på grønnsaker og gjøre sunne varer mer tigjengelig i butikk. Sunne valg må gjøres enklere og nøkkelhullet er et skritt i riktig retning, men merkingen må videreutvikles.
Legen mener en merking med skjeer kan være en løsning. Hvor mange te-skjeer sukker, fett, salt eller fiber er det i produktet?
Hun mener livene våre er så hastige og oppstykket at det ikke lenger er rom for de langsomme prosessene, som å bruke lang tid på mat for eksempel.
Hva tror du? Vil dette gjøre matmerkingen enklere? DISKUTÉR UNDER!
Nye krav til nøkkelhullsmerkingen
Nøkkelhullet er en ernæringspåstand, og må derfor merkes med næringsdeklarasjon. Nå skal de aller fleste matvarer merkes med en obligatorisk næringsdeklarasjon der de obligatoriske kravene skal angi
Energi, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt. Nytt er det at produsentene må oppgi salt og ikke natrium.