«Faren svarte den lille jenta med å si det er mammauke, og la på før han rakk å si god bedring»
For de fleste foreldre vil tanken på at de en gang skal gå fra hverandre, være utenkelig. Likevel så viser statistikken at mange forhold går i oppløsning, og at mange barn rammes, skriver Avisa Nordland.
På hvilken måte barna kommer igjennom dette, avhenger i stor grad av hvordan foreldrene håndterer bruddet.
Foreldrene ønsker selvfølgelig det beste for barna sine etter et brudd, men har ofte nok med sine egne følelser, bekymringer og sorg. Det er derfor viktig at personalet i barnehage og skole får beskjed når foreldre har gått fra hverandre slik at de kan være der for barna.
Selv om de fleste barna heldigvis kommer greit gjennom en skilsmisse, så er det mange som i perioder sliter med for eksempel konsentrasjonsvansker, savn, skyldfølelse, bekymringer, tristhet eller diffuse magesmerter. Som helsesøster i skolen, så handler mange av elevsamtalene nettopp om utfordringene barna opplever i forbindelse med foreldrenes skilsmisse.
Det er derfor viktig at barna blir tatt på alvor slik at ikke plagene deres varer lengre enn nødvendig.
Når det gjelder bosted og samværsordninger, så bør foreldre ta utgangspunkt i barnets behov og personlighet når dette bestemmes. Det er så altfor lett å la dette styres av økonomiske hensyn eller av praktiske årsaker.
Det er ikke alle barn det passer for å være en uke hos hver av foreldrene. Erfaringer viser at det bør tilstrebes å bo i samme skolekrets, og holde søsken samlet. Dette fordi det er lettere for barna å holde kontakten med vennene, og for å komme seg greit mellom foreldrene. Unngå rigide samværsavtaler som gjør at jenta for eksempel ikke kan hente yndlingskjolen hos far når hun er bedt i bursdag i mammauken. Eller gutten som skal ha skidag i pappauken, og alt utstyret er hjemme hos mor.
Det er helt forståelig at foreldre ikke kan ha dobbelt sett av klær, skolesaker og utstyr, men da må ordningene være smidige.
En annen ting med fastlåste samværsordninger, er at det er så lett å «skru av» foreldreskapet når barnet er hos den andre uten å tenke over konsekvensene og på hvem som taper på det.
Jeg husker jenta som løp til helsesøster etter fall i skolegården, og ba meg ringe far. Faren svarte med å si det er mammauke, og la på før han rakk å si god bedring.
Eller gutten som var lei seg, og ønsket å være hos mamma denne helga. Da jeg ringte mor ble jeg bedt om å overbringe beskjed om at det dessverre ikke passet fordi hun skulle ha venninnehelg og barnefri.
Barn er veldig lojale mot foreldrene, og i tillegg så bekymrer de seg lett for den de ikke er hos den uka. Noen barn er innlemmet i foreldrenes økonomi, og kan derfor lure på om de har penger til mat, om de kan betale til idrettslaget, har råd til bursdagsgaven til vennen osv.
Det er fint at barna har faste plikter i hjemmet ut fra alder, men de skal ikke overta de huslige gjøremål på grunn av tap av ektefelle.
Jeg hadde en gang en ungdomsskolejente på kontoret. Hun grudde seg til å dra til far, fordi det alltid ventet hus- og klesvask på henne. Det er viktig at barna fratas ansvar og skyldfølelse etter en skilsmisse, og foreldrene må gjøre det de kan for å redusere stress.
Presentasjon av steforeldre bør skje varsomt, og noen ganger skulle jeg ønske at det ble arrangert kurs for disse på lik linje med fosterforeldre.
Barn trenger forutsigbarhet, og det er ikke lett å gå å gruble på hvem de skal være hos i jula og andre ferier. Konfirmasjon er en annen begivenhet som kan skape unødig engstelse hvis det ikke planlegges tidlig. Det er viktig at foreldrene samarbeider til beste for barna etter en skilsmisse, og at de klarer å ha en god kommunikasjon tross bitterhet ovenfor hverandre.
Barna skal ikke være budbringere, eller oppleve at det snakkes stygt om den andre av foreldrene i deres nærvær.
Å ha tilnærmet like grenser i forhold til leggetid, måltider og lekser der konfliktnivået er lavt, vil også gagne barna. Noen barn forteller om foreldre som nærmest prøver å overgå hverandre i for eksempel gaver, eller frie grenser for å bli mest mulig likt.
Det viser seg at barn som har fått god informasjon ut fra alder, er blitt forberedt, og fått muligheten til å bearbeide opplevelser, får det lettere i tiden etter hendelsen. Det er viktig at foreldre viser at de er glade i barna sine, og at den kjærligheten varer evig.
Forskning viser at skilsmissebarn er overrepresenterte blant barn som sliter med for eksempel angst og depresjon. Disse barna faller litt gjennom i hjelpeapparatet fordi en henvisning til eksempelvis barne- og ungdomspoliklinikk (BUP) som regel blir avvist hvis foreldresamarbeidet mangler.
Flere helsesøstre driver samtalegrupper for barn som har opplevd at foreldrene har skilt lag. Dette viser seg å være veldig forebyggende, og det legges vekt på å danne en gruppe hvor barna trives.
Barna får anledning til å bli kjent med andre barn i samme situasjon, og dele erfaringer, følelser og tanker.
Her kan de komme med oppmuntring og råd til hverandre, og samtalen tar utgangspunkt i en gjenkjennelig historier.
Ann Heidi Skjørseter, helsesøster