for­døy­el­se

Mage­pla­ger: Disse faresignalene må du være obs på

Over halvparten av oss sli­ter tid­vis med oppblåst­het, ma­ge­knip, treg el­ler løs mage. Dette kan være forklaringen.

PLAGER: Om lag halvpar­ten av oss sliter med fordøyelses­pla­ger. Ofte skyldes det at vi spiser noe vi ikke tå­ler, stress el­ler en uba­lan­se i tarmflora­en.
PLAGER: Om lag halvpar­ten av oss sliter med fordøyelses­pla­ger. Ofte skyldes det at vi spiser noe vi ikke tå­ler, stress el­ler en uba­lan­se i tarmflora­en. Foto: Getty Images
Sist oppdatert

Vi er man­ge som pla­ges med ma­gen. Pro­ble­mer som opp­blåst­het, for­stop­pel­se og hals­brann er blant symp­to­mer som nær­mest kan kal­les folke­pla­ger.

Dess­uten er me­di­ka­men­ter mot mage­pla­ger blant de mest solg­te i Norge.

Men hvor skal man egent­lig be­gyn­ne for å få ma­gen «på skin­ner» igjen?

Den and­re hjer­nen

Le­der for Funksjonell­medisinsk Institutt i Oslo, Anders Krog­foss.
Le­der for Funksjonell­medisinsk Institutt i Oslo, Anders Krog­foss. Foto: Privat

– En sunn til­stand i mage og tarm be­tyr svært mye for hel­sen vår ge­ne­relt, også vår psy­kisk hel­se, sier Anders Krog­foss, le­der ved Funksjonell­medi­sinsk Institutt i Oslo.

Han for­kla­rer at man ofte snak­ker om tarm­sy­ste­met som den and­re hjer­nen.

Tar­men in­ne­hol­der fak­tisk fle­re nevro­trans­mit­te­re enn hjer­nen – og hjer­nen og tar­men kom­mu­ni­se­rer sam­men gjen­nom va­gusner­ven.

Den­ne ner­ven kal­les ofte den 10. hjer­ne­ner­ven som in­ne­hol­der sti­mu­le­ren­de mo­to­ris­ke og pa­ra­sym­pa­tis­ke fib­re fra hjer­nen til inn­vol­ler, or­ga­ner i hode og hals, hjer­te, lun­ger og buk­hu­len.

For noen år si­den an­ty­det dans­ke fors­ke­re at det kan­skje var på tide å se på krop­pen som et kom­plekst sy­stem med man­ge un­der­sy­ste­mer som på­vir­ker hver­and­re. Si­den den gang har forsk­nin­gen på om­rå­de økt og me­di­sinsk forsk­ning er blitt sta­dig mer opp­tatt av å se krop­pen som en hel­het.

Vik­ti­ge bak­te­ri­er

Men for å hol­de oss til mage og tarm, kan det fast­slås at tar­men in­ne­hol­der sto­re meng­der bak­te­ri­er, og at dis­se mik­ro­sko­pis­ke kry­pe­ne har stor be­tyd­ning for hel­sen. En av de vik­tig­ste opp­ga­ve­ne bak­te­ri­e­ne har er å for­døye den maten som tar­men ikke kla­rer å for­døye.

Bak­te­ri­e­ne pro­du­se­rer vik­ti­ge næ­rings­stof­fer, som vi­ta­min K og B12, de regulerer im­mun­sy­ste­met og be­skyt­ter mot ska­de­li­ge stof­fer som pas­se­rer gjen­nom tar­me­ne dag­lig. Selv om en­kel­te bak­te­ri­er kan gi syk­dom, er det li­ke­vel klart at en tarm med et stort mang­fold av bak­te­ri­er er bra.

God for­døy­el­se og tarm­hel­se be­tyr ikke bare fær­re mage­pla­ger; ved å «ryd­de» opp i tar­mens mik­ro­bi­om kan man nem­lig også be­hand­le en rek­ke kro­nis­ke hel­se­pro­ble­mer.

Les også: De mest vanlige krefttypene – og symptomene du aldri må ignorere

<b>VEVS­PRØ­VER:</b> Mye kan av­dek­kes gjen­nom å un­der­sø­ke slim­hin­ner i mage- og tarm­ka­na­len, og gjen­nom vevs­prø­ver og ana­ly­ser av blod og av­fø­ring. 
VEVS­PRØ­VER: Mye kan av­dek­kes gjen­nom å un­der­sø­ke slim­hin­ner i mage- og tarm­ka­na­len, og gjen­nom vevs­prø­ver og ana­ly­ser av blod og av­fø­ring.  Foto: Get­ty images

Im­mun­for­svar i tar­men

Til­stan­der i mage- og tarm, og de mik­ro­or­ga­nis­me­ne som le­ver der, på­vir­ker oss både fy­sisk og psy­kisk. Blant an­net vet vi at til­stan­der som angst, be­kym­rin­ger, samt stress, mis­triv­sel og de­pre­sjon kan føre til for­døy­el­ses­pla­ger – og vice versa.

– Vi vet at om lag 80 pro­sent av im­mun­for­sva­ret vårt er knyt­tet til mage- og tarm­ka­na­len. I tykk­tar­men lig­ger cel­ler som dan­ner an­ti­stof­fer mot inn­tren­gen­de vi­rus, pa­ra­sit­ter, bak­te­ri­er og mik­ro­or­ga­nis­mer. En god ba­lan­se i tarm­flo­ra­en er der­for vik­tig for å opp­rett­hol­de et godt im­mun­for­svar, god for­døy­el­se og god hel­se, sier Krog­foss.

Stress og over­føl­som­het

Ikke sjel­den skyl­des ma­ge­pro­ble­mer en form for over­føl­som­het el­ler at krop­pen har vært ut­satt for stress over tid.

Stress bry­ter nem­lig ned den na­tur­li­ge del­en av tarm­flo­ra­en i mage- og tarm­ka­na­len, noe som igjen gir gro­bunn for bak­te­ri­er og sopp og ska­per så­kalt pa­to­gen uba­lan­se. Stress kan i til­legg ned­set­te pro­duk­sjo­nen av en­zy­mer – som er vik­tig for å bry­te ned ma­ten.

At en­kel­te kan re­age­re på stof­fer i ma­ten, for eks­em­pel glu­ten el­ler lak­to­se, er en kjent år­sak til mage­pla­ger. Det sam­me gjel­der for så­kalt mat­al­ler­gi. Å kom­me til bunns i dis­se til­stan­de­ne kan imid­ler­tid være en møy­som­me­lig og tid­kre­ven­de pro­sess, og blod­ana­ly­ser, prikk­tes­ter og eli­mi­na­sjons­for­søk er me­to­der for ut­red­ning.

Les også: Det er ingen tidlige tegn på sykdommen som rammer 300.000 nordmenn

Vik­tig kost­hold

Kost­vei­led­ning er vik­tig når pro­ble­met er ir­ri­ta­bel tykk­tarm (IBD) og så­kalt lekk tarm-syn­drom, beg­ge til­stan­der som ty­der på at den øko­lo­gis­ke tarm­flora­en er for­styr­ret.

Ty­pis­ke tegn er fø­lel­sen av at ma­gen er i ula­ge, opp­blåst­het, knip og vek­sel­vis løs mage og for­stop­pel­se, noe som skyl­des at det sta­dig fore­går en kamp mel­lom mik­ro­or­ga­nis­mer i tar­men.

Det fin­nes man­ge va­ri­an­ter av uli­ke for­døy­el­ses­pro­ble­mer, som ir­ri­ta­belt tarm­syn­drom, lekk tarm, re­fluks, ul­ce­røs ko­litt, Crohns syk­dom, mat­in­to­le­ran­se og ma­ge­ka­tarr.

Symp­to­mer på pla­ge­ne kan arte seg for­skjel­lig, men ofte opp­le­ver man at pro­ble­me­ne for­ver­res når man spi­ser. Det­te kan for eks­em­pel skyl­des en økt ak­ti­vi­tet el­ler spen­nings­ni­vå i for­døy­el­ses­sy­ste­met, kom­bi­nert med over­føl­som­het og økt opp­merk­som­het på ner­ve­sig­na­ler i om­rå­det. Ma­gen er nær­mest kro­nisk på alerten.

Bak­te­ri­e­nes be­tyd­ning

Kan­skje har man tid­li­ge­re un­der­vur­dert vik­tig­he­ten av tar­mens bak­te­rie­inn­hold.

Fors­ke­re ved Ro­gel Can­cer Center ved Uni­ver­si­te­tet i Michigan opp­da­get ny­lig hvor­dan mik­ro­or­ga­nis­mer som le­ver i mage- og tarm­ka­na­len kan på­vir­ke ut­vik­ling av be­ten­nel­se og tykk­tarms­kreft.

Spe­sia­list i for­døy­el­ses­syk­dom­mer, Jo­nas Koch ved Vol­vat Me­di­sins­ke Senter.
Spe­sia­list i for­døy­el­ses­syk­dom­mer, Jo­nas Koch ved Vol­vat Me­di­sins­ke Senter. Foto: Volvat

– Er de gode tarm­bak­te­ri­e­ne i un­der­skudd, kan det føre til at slim­hin­nen i tar­men sli­tes ned, sier spe­sia­list i for­døy­el­ses­syk­dom­mer i Jo­nas Koch ved Vol­vat Me­di­sins­ke Senter i Oslo.

– Mage- og tarm­ka­na­len vår er nem­lig byg­get opp av en tykk vegg av slim­hin­ner som be­skyt­ter oss. Når be­skyt­tel­ses­hin­ne­ne og tarm­tot­te­ne «sli­tes» ned, kan det føre til at pro­tei­ner fra ma­ten, ufor­døy­de par­tik­ler, mik­ro­ber og gift­stof­fer tren­ger gjen­nom tar­men og inn i un­der­lig­gen­de vev, hvor de tref­fer im­mun­for­svars­cel­ler. Alle dis­se par­tik­le­ne blir tol­ket av im­mun­sy­ste­met som far­li­ge inn­tren­ge­re – og i ver­ste fall kan det føre til al­vor­li­ge til­stan­der, for­kla­rer Koch.

Han på­pe­ker at kunn­ska­pen om sam­men­hen­gen mel­lom tarm og fy­sis­ke/psy­kis­ke pla­ger, samt au­to­im­mu­ne syk­dom­mer har økt be­trak­te­lig de se­ne­re åre­ne.

Man vet også at ge­ner og arv kan ha be­tyd­ning for mage- og tarm­pro­ble­mer. Li­ke­vel er det mye vi ikke vet.

Les også: Her er tegnene på jernmangel

Mageplager bør behandles

Mage­pla­ger bør ikke for­bli ube­hand­let, spe­si­elt ikke om man opp­le­ver plut­se­lig end­ret av­fø­rings­møns­ter, blod og slim i av­fø­rin­gen, smer­ter, trett­het og dår­lig all­menn­til­stand. Det­te kan bety at noe al­vor­lig er på fer­de.

Kreft i tykk­tarm og en­de­tarm er nem­lig den hyp­pigst vok­sen­de kreft­for­men i Norge, spe­si­elt blant kvin­ner.

År­lig opp­da­ges om lag 2700 nye til­fel­ler av tykk­tarms­kreft og 4000 nye til­fel­ler en­de­tarms­kreft. Uvisst av hvil­ken grunn er Norge det lan­det i Eu­ro­pa med flest til­fel­ler av tarm­kreft i for­hold til inn­byg­ger­tal­let, iføl­ge Kreft­for­en­in­gen.

– Man vet ikke helt år­sa­ken, men man reg­ner ge­ne­tikk, livs­stil, kost­hold og in­ak­ti­vi­tet som vik­ti­ge fak­to­rer, sier gast­ro­en­te­ro­log og ind­re­me­di­si­ner, dr. Asad Ali ved Ale­ris sy­ke­hus i Oslo.

– År­vå­ken­het på symp­to­mer, tid­lig ut­red­ning og be­hand­ling kan imid­ler­tid gi høy hel­bre­del­ses­pro­sent. Vis­se til­tak i livs­stil og kost­hold kan i til­legg fo­re­byg­ge plager. Om man fore­tar ko­lo­sko­pi screen­ing­tes­ter, slik det blir gjort i and­re land, øker sjan­sen for å opp­da­ge syk­dom­men på et tid­lig tids­punkt, før den har fått ut­vik­le seg til kreft, sier Ali.

Dr. Asad Ali ved Ale­ris sy­ke­hus i Oslo.
Dr. Asad Ali ved Ale­ris sy­ke­hus i Oslo. Foto: Aleris

– Blir tarm­kreft opp­da­get i tide, er nem­lig hel­bre­del­ses­pro­sen­ten 60–80 pro­sent, for­ut­satt at ikke kref­ten har for­år­sa­ket me­ta­sta­se, det vil si spred­ning.

Kan man opp­da­ge syk­dom­men på et tid­lig tids­punkt, med and­re ord før svuls­ten har vokst gjen­nom tarm­veg­gen, kan man fjer­ne kref­ten kir­ur­gisk.

– I så fall over­le­ver ni av ti pa­si­en­ter fem år et­ter at kref­ten er av­dek­ket, sier han.

– Symp­to­mer fra mage og tarm bør tas på al­vor. Det gjel­der så vel kro­nis­ke til­stan­der som de sni­ken­de og akut­te. Å stil­le rik­tig dia­gno­se på et tid­lig tids­punkt kan i noen til­fel­ler for­bed­re livs­kva­li­te­ten. I and­re til­fel­ler vil det ut­gjø­re for­skjel­l på liv og død, sier Ali.

Les også: Trude (24) var alene og kjente ingen da sønnen ble født – da dukket en reddende engel opp

Ut­red­nings­me­to­der

Ge­ne­relt når pa­si­en­ter kom­mer for ut­red­ning av syk­dom i mage og tarm, hen­vi­ses de av fast­le­gen til en ind­re­me­di­si­ner og gast­ro­en­te­ro­log.

Det blir tatt blod­prø­ver og av­fø­rings­prø­ver, og ved mis­tan­ke om noe al­vor­lig kan man even­tu­elt un­der­sø­kes med en­do­sko­pi el­ler ko­lo­sko­pi av tar­men, el­ler den øvre del av for­døy­el­ses­sy­ste­met og ma­gen ved gas­tro­sko­pi. Even­tu­elt også med CT og MR.

Ved ko­lo­sko­pi og gas­tro­sko­pi kan le­gen se tarm og mage inn­ven­dig på en mo­ni­tor ved at man fø­rer ned en tynt rør med et ka­me­ra. På den­ne må­ten kan man sjek­ke alt fra slim­hin­ner, be­ten­nel­ses­til­stan­der, po­lyp­per og even­tu­elt svuls­ter.

– Selv om mye kan av­dek­kes ved å un­der­sø­ke slim­hin­ner i mage-tarm­ka­na­len, er det sam­ti­dig vik­tig å stu­de­re hvor­dan mik­ro­or­ga­nis­me­ne som le­ver der kan på­vir­ke be­ten­nel­se og gi økt ri­si­ko for tu­mor­ut­vik­ling, me­ner Krog­foss.

(Kil­der: Funksjonellmedisinsk Institutt, dr. Asad Ali og dr. Jo­nas Koch, NHI og Kreftforenin­gen)

Denne saken ble første gang publisert 21/04 2021, og sist oppdatert 21/04 2021.

Les også