helse og livsstil
Ingen skjønte hvorfor Kari (53) var så sliten og aldri ble bedre. Så tok hun en MR-undersøkelse: – Jeg fikk sjokk
Kari (53) ble mer og mer trøtt og sliten. I en livssituasjon med ansvar både for sin egen mor og sin yngste sønn, var det kanskje ikke så rart. Svaret på MR-undersøkelsen gjorde at hun gikk rett i kjelleren.
Kari Hvitstein var plaget med hodepine i 2017, og antok det var migrene. En kveld ble hun brått så syk at hun kastet opp og måtte legge seg.
Det minnet henne om en gang i 30-årene, da hun også fikk så vondt i hodet at hun kastet opp og måtte legge seg, men kunne fortsette i høyt tempo neste dag.
Denne gangen var det imidlertid litt annerledes.
Hun kom til hektene igjen dagen etter, men følte at noe var galt, fordi hun hadde hjertebank og mye uro i kroppen.
Det ble etter hvert vanskelig å komme seg opp om morgenen, og hun måtte hvile på sofaen etter jobb.
Hun hadde ikke vondt i hodet, men kjente et press over pannen og bakover, som om hun hadde bomull i hodet eller var i en slags døs.
Moren registrerte at Kari lå mye på sofaen, og maste i lang tid om at hun måtte kontakte lege.
– Jeg manglet fullstendig overskudd og fikk diagnosen fatigue. Min mor hadde fått demens, men bodde fremdeles hos meg. Sønnen min trengte en tilstedeværende mamma, og elevene hadde krav på en engasjert lærer, sier Kari.
Migrenemedisin uten utredning
Legen skrev ut migrenemedisiner uten videre utredning, hun var også selv sikker på at det var migrene hun hadde – men hun ble ikke bedre.
– Jeg var skamfull over at jeg ikke maktet å levere på alle arenaer, men takket ja til 20 prosent sykemelding. At jeg fikk en ekstra fridag i uken, gjorde at jeg overlevde, men bedre ble jeg derimot ikke.
I januar 2021 skjedde det to ting. Kari og venninnen brukte sosiale medier og ba om hjelp til den livsstilsendringen de hadde bestemt seg for, og Kari ba fastlegen om henvisning til MR.
Hun roser legen og forstår at det var vanskelig å finne ut hva som egentlig feilte henne.
– En uke etter MR-undersøkelsen fikk jeg en melding via PatientSky. Jeg fikk sjokk da det sto at MR viste at jeg hadde hatt to hjerneslag, altså hjerneinfarkt, som er blodpropper i hjernen. Slagene kunne ikke tidfestes, sier Kari.
– Jeg gikk rett i kjelleren og ble igjen sykmeldt 100 prosent, denne gangen resten av skoleåret.
Les også: Sonja (36) hadde migrene hver eneste dag og ble sykmeldt. Så gjorde hun ett spise-grep
Endret endelig livsstil
Hun bestemte seg for å endre livsstil og fikk tak i en dyktig privattrener. Kari, som aldri hadde trent før, syntes det var ekstremt tungt i starten.
Symptomene på hjerneslag kan variere. De vanligste symptomene er:
- Lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen.
- Språkforstyrrelser.
- Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm,kraftig hodepine, synsproblemer, eller svimmelhet.
Er det plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Det kan være hjerneslag.
Hjerneslag skyldes enten en blodpropp (85–90 prosent) eller blødning (10–15 prosent). Resultatet er det samme; hjerneceller blir ødelagt.
Hjerneslag kan skyldes både arv og levevaner.
Kilder: Helsenorge.no, Nasjonalforeningen.no, 0g Helsedirektoratet
Likevel kjente hun mestringsfølelse og glede ved å være i bevegelse.
Det var som om hodet klarnet og mye av overskuddet kom tilbake. De ekstra kiloene forsvant med trening og omlegging av kostholdet, og med en diagnose er det lettere for Kari å forklare hvorfor hun ikke kan jobbe full stilling.
– Det fine er at mamma orker mye mer etter at hun begynte å trene. Det dumme er at vi kjøper mye mindre godteri, sier Leon.
Mor og sønn ler.
– Lulli er i hvert fall svært fornøyd, nå får hun lange turer nesten daglig, sier Kari.
– Det første halve året mistenkte jeg at hver minste lille forandring var forvarslet til et nytt hjerneslag. Det var en slitsom periode med mye tankekjør, innrømmer Kari.
Hatet fysisk aktivitet
Livsstilsendringen var en stor omveltning.
Karis største interesse er teater og sang og kan vise til både forestillinger, plater og TV-show. Dette ble gjort på fritiden, ved siden av full jobb som lærer.
– Når det gjaldt idrett, var jeg overhodet ikke motivert og snek meg unna alt jeg kunne. Jeg gikk til og med til legen og fikk sykemelding for å slippe å gå på ski på Spiterstulen leirskole i sjette klasse, sier Kari og ler.
Hun ble aldri god i noen form for idrett, og det var sårt alltid å være den som ble valgt sist når klassekameratene skulle velge lag.
På de kreative områdene var Kari derimot svært utholdende, her kjente hun ingen begrensninger.
• Høyt blodtrykk
• Atrieflimmer
• Røyking
• Høyt alkoholforbruk
• Høy alder
• Høyt kolesterol
• Diabetes
• Overvekt
• Inaktivitet
• Åreforkalkning
Kilde: Nasjonalforeningen.no
Før hun fikk diagnosen, var det lett å bare bli mer inaktiv.
– Jeg var langt nede, både fysisk og psykisk, men greide ikke å hvile skikkelig, selv om jeg tilbrakte mye tid på sofaen, sier Kari.
– For å få litt energi spiste jeg sjokolade, som selvsagt bare ga en kortvarig opptur. Det eneste som virkelig gikk oppover, var tallet på vekten, og plutselig hadde jeg lagt på meg 15 kilo.
Alle mente hun var utbrent
Det ble tomt etter moren, som døde i 2020. Kari var både hos leger og psykolog, alle mente hun var utbrent.
– At jeg arrangerte sommershow og begravelse for mamma i samme uke, sier kanskje sitt om hvor hardt jeg kjørte meg selv, sier Kari ettertenksomt.
Hun ble tilbudt antidepressivea og sykmeldt, først 100 prosent, så gradert. Noe av det verste for Kari var å føle seg mistrodd av omgivelsene.
Alle kan være slitne, hvorfor var det så mye verre for henne? Hun opplevde flere ganger å måtte forsvare hvorfor hun var sykmeldt, når hun så helt frisk ut og gjorde alle normale aktiviteter.
– Det var skamfullt og utrolig sårt, sier Kari.
– Folk skulle bare visst hvor inderlig jeg ønsket meg energi nok til å leve det livet jeg elsket.
Les også: (+) Trygve og jeg har tatt et utradisjonelt valg. Det er det ikke alle som liker
Alt er forandret
Kari har to barn, 32 og 10 år gamle, og bor på Nøtterøy sammen med sønnen Leon (10) og hunden Lulli (4).
Fra å være den som lurte seg unna all fysisk aktivitet, er hun bitt av treningsbasillen. Hun trener både styrke og kondisjon flere ganger i uken.
– Sammen med en god venninne endret jeg livsstilen før jeg fikk vite om hjerneslagene. Vi startet podkasten «Herfra kan det bare gå nedover», som handler om livsendring, sier Kari.
– Jeg sluttet å røyke, la om kostholdet og begynte å trene. Tidligere trøstet jeg meg med sjokolade og var en sofasliter.
– Jeg er nå 20 prosent uføretrygdet, det er jeg takknemlig for. Jeg har i tillegg byttet arbeidssted til en skole som ligger nærmere.
Kari forteller at hun fremdeles kan kjenne press i hodet innimellom, og at støy og stress er de verste triggerne. Av og til er det også som om høyre ben dovner bort.
Hun får oppfølging og medisin for å forebygge nye hjerneslag, både blodfortynnende og kolesterolsenkende.
Hun føler seg godt ivaretatt av helsevesenet og er ikke lenger redd for nye slag. Kari mener at trening er den beste medisinen, både for psykisk og fysisk helse. Hun er åpen om diagnosen, slik at andre skal få kjennskap til at hjerneslag også kan gi atypiske symptomer.
– Selv om jeg husker de to episodene, er det ikke sikkert det var da jeg ble rammet av hjerneslagene. Det er smart å være obs på at fatigue lett oppstår etter hjerneslag, slik at man også får undersøkt den muligheten sier Kari.
Små blodpropper i hjernen
Små blodpropper kan ramme områder i hjernen som ikke har noen merkbar funksjon, og det kan oppstå «stumme» infarkter uten symptomer.
Stumme infarkter finnes ofte tilfeldig ved billedfremstilling av hjernen med MR, men skal utredes som ethvert annet hjerneinfarkt.
– Hvis en migrenepasient ikke har hatt symptomer på hjerneslag med lammelser i forbindelse med store migreneanfall, gir det ikke hvite infarktområder i hjernen, sier nervolog og hjerneforsker Monica Drottning-Rønne.
Hun sier at en migrenepasient ikke skal være redd for å få hjerneslag hver gang hun eller han har migreneanfall.
– Man kan forebygge nye infarkter med behandling av høyt blodtrykk, kolesterol og annet som kan føre til blodpropp, og det er viktig å redusere migreneanfallet ved å behandle det raskt. Alle anfall skal behandles. Det reduserer migrenehodepinen fra tre dager til maks to timer, og antall anfall reduseres til to per måned, sier Drottning-Rønne.
Farlig å være inaktiv
– Det verste du kan gjøre etter å ha fått hjerneslag, er å sette deg ned og gjøre ingenting, sier lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.
– Er det ett tidspunkt i livet trening virkelig gir enorm gevinst, er det i rehabiliteringsfasen etter sykdom, som hjerneslag. Ved fysisk aktivitet trenes hele hjernen og er derfor bra uansett hvilke skader hjerneslaget har forårsaket. Treningen virker også inn på velværefølelsen, noe som er svært viktig etter alvorlig sykdom eller skade.
– Hjernen fungerer etter «use it or lose it»-prinsippet. Det vil si at områder som brukes mye, styrkes, mens områder som er lite i bruk, svekkes. Det er derfor smart å utfordre seg selv, igjen tilpasset den enkeltes funksjonsnivå, sier han.
– Noen har stor nytte av for eksempel quiz eller å gå en helt ny vei, mens det for andre kan være nok å delta i en samtale. All aktivitet er bra, både for rehabiliteringen og for å forebygge nye hjerneslag.
Denne saken ble første gang publisert 20/09 2022.
