dødelig gen

Ina og lillesøster Marte testet seg begge for det dødelige genet. Så ringte telefonen

Telefonen fra legen var krystallklar og fryktelig vond. Plutselig fikk problemene Marte hadde hatt de siste årene en helt annen og langt mer skremmende betydning.

<b>SØSKENKJÆRLIGHET:</b> Storesøster Ina og Marte testet seg begge for det dødelige genet. For Marte var beskjeden nedslående.
SØSKENKJÆRLIGHET: Storesøster Ina og Marte testet seg begge for det dødelige genet. For Marte var beskjeden nedslående. Foto: Charlotte Wiig
Sist oppdatert

Det var tidlig på høsten 2018. Marte Gundersen var 21 år gammel og på jobb da hun fikk telefon fra Rikshospitalet.

– Det var en grusom beskjed å få, minnes Marte.

– Ina og jeg hadde testet oss fordi så å si alle kvinnene i slekten på pappas side hadde dødd i ung alder av kreft i brystene eller eggstokkene.

Etter hvert hadde familien fått vite om denne genfeilen, som arves fra foreldre til barn og forårsaker de fleste alvorlige tilfellene av arvelig brystkreft.

Beskjeden fra legen innebar at Marte gikk med et
dødelig kreftgen i kroppen. Hun brukte lunsjpausen til å ringe rundt til sine nærmeste.

– Jeg har aldri hatt lett for å gråte, men nå gråt jeg for hver eneste telefon jeg tok. Jeg tenkte også på at jeg har hatt veldig mye vondt i begge brystene i mange år. Men jeg har trodd det var sånn det skulle være, at det hadde med pubertet og hormoner å gjøre, sier Marte.

Nå fikk disse problemene en helt annen og langt mer skremmende betydning.

Møtte kjærligheten

De siste månedene av 2018 var fylt av usikkerhet, vonde tanker og mange undersøk­elser: Mammografi, MR, ultralyd, legesamtaler. Selv om alt viste seg å være i orden så langt, kunne dette fort endre seg.

BRCA1- og BRCA2-genet er de to mest omtalte genene når det gjelder arvelig brystkreft. Alle har vi disse to genene, men noen har en medfødt genfeil som gir en økt risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft. Feilen kan gå i arv og kan videreføres av både kvinner og menn. Hos menn kan genfeilen gi noe forhøyet risiko for prostatakreft.

Kilde: Brystkreftforeningen

Se mer

Men om 2018 fikk en vond avslutning, ble 2019 innledet med en skikkelig opptur: Marte møtte kjærligheten.

– Anna og jeg fant hver­andre i januar. To måneder senere ble vi kjærester og etter hvert samboere. Jeg fortalte henne om genfeilen, men alt var jo så langt i orden, så det virket ikke så dramatisk da. Vi ville ikke tenke så mye på det.

Hvem ønsker vel å tenke på alvorlig sykdom når man er lykkelig nyforelsket? Da lever man i en gledesboble og vil bare nyte livet. Men boblen brast litt senere på våren,
da Marte merket at brystene begynte å forandre seg.

– De var vonde hele tiden, og brystvortene begynte å trekke seg innover. Det er et dårlig tegn.

Nye undersøkelser viste celleforandringer i brystene og væskedannelser fra brystvortene. Marte ble fulgt nøye gjennom de nærmeste månedene, med jevnlige kontroller.

Les også: Solfrid (54) er frisk og rask, men har allerede skrevet testamente og planlagt sin egen begravelse

Alvorlig situasjon

Våren 2020 var situasjonen blitt såpass alvorlig at legene rådet henne til operasjon.

– Vanligvis venter man helst til pasienten er blitt minst 25 år før det blir snakk om operasjon, men hos meg var dette såpass aggressivt at det kunne bli fatalt å vente, sier Marte.

22 år gammel måtte hun ta valget om å operere bort begge brystene. Da gikk alvoret i situasjonen også opp for kjæresten hennes.

– Marte hadde fått estimert operasjon i 2021, men ble flyttet foran i køen og inngrepet ble fremskyndet et helt år. Det var tøft, overveldende. Faktisk var det Marte som måtte trøste meg i større grad enn omvendt, sier Anna.

Heldigvis kunne de hele tiden snakke fritt ut om føl­elsene rundt det som skjedde, dele fortvilelse, redsel, sinne.

Marte bestemte seg tidlig for å dele alt som skjedde med sine nærmeste.

– Det gjorde det litt lettere for alle. Anna og mamma var der for meg hele tiden og var involvert i alt som skjedde. Dermed unngikk de det som må være noe av det aller verste, å gå i uvisshet om det som skjer. Og jeg slapp å måtte holde vonde og vanskelige tanker inni meg.

<b>PAR:</b> Marte møtte kjæresten sin, Anna, omtrent samtidig som hun fikk kreftdiagnosen. Fotoprosjektet hennes ble kalt Kjære Anna.
PAR: Marte møtte kjæresten sin, Anna, omtrent samtidig som hun fikk kreftdiagnosen. Fotoprosjektet hennes ble kalt Kjære Anna. Foto: Charlotte Wiig

Viste omtanke

Midt oppe i den vanskelige tiden fikk Marte et rørende bevis for at det ikke bare var kjæresten og familien som hadde omtanke for henne.

En måned før operasjonen fylte hun 23 år. På dagen troppet søsteren Ina og en gjeng av Martes venninner opp med en diger eske.

– Jeg hadde ikke peiling på hva den kunne inneholde, forteller Marte.

Hun ble bare sittende og måpe da hun pakket opp og så hva det var: En Playstation 4 med flere av de mest populære spillene og et headset slik at hun kunne kommunisere med andre spillere når de var online.

– Jeg hadde aldri kunnet forestille meg noe sånt. Verdens mest fantastiske gave!

Marte var nemlig en ivrig gamer gjennom oppveksten. Men så ble hun eldre, flyttet til Oslo og fikk andre interesser.

Nå visste vennegjengen at Marte sto foran en stor operasjon og ikke kunne være med ut og nyte sommeren med badeturer og uteliv, noe som hun ellers elsket.

Det var Ina som fikk ideen om den store gaven. Hun ringte rundt til venninnene og spurte om de ville være med og spleise.

– Alle var med, selv om flere var fattige studenter, sier Marte med et smil.

Les også: (+) – Det ser ut som om du har en flått på baksiden av kneet, sier moren til Aase (38). Sannheten er mye verre

Fjernet begge brystene

26. juni 2020 fjernet legene begge Martes bryster og erstattet dem med nye av silikon.

Operasjonen tok mange timer og var i seg selv vel­lykket. Men månedene etterpå ble vanskelige. Marte
fikk helvetesild i operasjonssårene, et utslett som kan gi store smerter.

Da var bursdagsgaven til stor hjelp.

Marte spille med både gamle og nye venner, og spillingen hjalp henne gjennom de smertefulle månedene.

Fremdeles koser hun seg med å spille jevnlig, selv om hverdagen har vendt tilbake til normalen, med studier i fotojournalistikk på Oslo Met.

<b>SØSTRE:</b> Det var storesøster Ina som fikk ideen til den store bursdagsgaven til Marte like før den store operasjonen.
SØSTRE: Det var storesøster Ina som fikk ideen til den store bursdagsgaven til Marte like før den store operasjonen. Foto: Charlotte Wiig

Kjærlighetserklæring

I fjor vant Marte Portfolio­prisen som utlyses hvert år av bladet Fotografi.

Bladet regnes som Nordens viktigste fototidsskrift. Martes bidrag til konkurransen var bildeserien Kjære Anna, og den gikk helt til topps blant 150 deltagere.

Prosjektet, en bok med tekst og bilder, er en vakker kjærlighetserklæring til hun som har vært der for Marte hver eneste dag gjennom hele den vonde tiden.

Nå deler de den gode hverdagen, som bare blir avbrutt en gang hver tredje måned når Marte går til fast kontroll hos gynekolog. Brystkreftgenet gir nemlig også økt risiko for kreft i eggstokkene.

Da hun skulle operere bort brystene, fikk hun spørsmålet om hun ville fjerne eggstokkene samtidig. Det sa hun nei til.

– Det ble for voldsomt. Det sitter langt inne nå også. Jeg håper det vil gå lang tid før jeg må ta det valget. Operasjonen vil jo gjøre at jeg kommer rett i overgangsalderen, og det er lite fristende når man bare er i 20-årene.

Les også: Legene mente at plagene til Tonje (36) kun satt i hodet. Da hun endelig ble trodd, var det som å få livet i gave

Takknemlig for at hun sjekket

Foreløpig er hun bare kjempetakknemlig for at hun fikk vite om det arvelige genet og fikk sjekket seg.

– Ellers ville jeg ikke tenkt annet enn at det var normalt å ha vondt i brystene og ikke gjort noe med det. Nå har jeg fjernet det som høyst sannsynlig ville ha gitt meg livstruende kreft. Jeg håper at jeg ved å fortelle min historie, kan gjøre oppmerksom på hvor viktig det er å sjekke brystene sine jevnlig, sier Marte og fortsetter:

GOD STØTTE: Fotostudent Marte Gundersen, som har en genetisk kreftsort, brukte sykdomsperioden til å dokumentere prosessen, og hva det gjør med pårørende. Hun fikk stor støtte av Anna (t.h), og søsteren sin Ina i løpet av sykdomsperioden.
GOD STØTTE: Fotostudent Marte Gundersen, som har en genetisk kreftsort, brukte sykdomsperioden til å dokumentere prosessen, og hva det gjør med pårørende. Hun fikk stor støtte av Anna (t.h), og søsteren sin Ina i løpet av sykdomsperioden. Foto: Charlotte Wiig

– Det kan redde liv, selv om det heldigvis ikke er vanlig å få en så dramatisk beskjed som jeg fikk. Men fem til ti prosent av de alvorligste brystkrefttilfellene kommer fra genfeil, som den i min slekt. Har jeg bare fått én kvinne til å sjekke seg og forhåpentligvis unngå sykdom er jeg fornøyd!

I 2021 fikk 4023 nordmenn brystkreft, 3991 kvinner og 32 menn.

– For unge kvinner, som Marte, er risikoen generelt liten. Når unge kvinner får brystkreft skyldes det oftest en familiær risiko. BRCA er en forkortelse for breast cancer, og det viste seg altså at Marte hadde en skade eller feil i dette genet som vi kaller BRCA 1 og BRCA 2, forklarer sier Elisabeth T. Swärd, spesialrådgiver på kvinnehelse i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Hun er også med i det regjeringsoppnevnte Kvinnehelseutvalget.

– Martes familie hadde en opphopning av kreft og på bakgrunn av det gjorde hun og søsteren et viktig valg da de tok gentesten. Vi har flere tiltak som kan redusere risiko for kreft. Hyppige undersøkelser er etttiltak, fjerne organet der det er risiko for kreft et annet, sier hun.

Hun understreker at det for de som skal ta en slik medisinsk gentesting er viktig med god veiledning og utredning før valget tas.

Denne saken ble første gang publisert 13/12 2022, og sist oppdatert 13/12 2022.

Les også