Merethe var den som fikset alt – midt under middagsselskapet merker hun at noe er alvorlig galt
Timeplanen til Merethe (52) var alltid full. At hun aldri tok seg tid til en hvil, tenkte hun ikke over. Helt til den kvelden hun segnet om i sitt eget middagsselskap.
Merethe og Kåre Claussen blir kjærester mens de går i idrettsklassen på videregående skole i Trondheim.
De gifter seg og får tre barn. Merethe synes det er uproblematisk med tette barn, hun liker å ha mange baller i luften og har full kontroll.
Hun blir håndballtrener for tre lag, og spiller også selv. Barna er aktive i flere idretter, og både mamma og pappa heier dem frem.
Merethe er den første til å bake kake til arrangementer eller strekke ut en hånd der hun ser et behov.
Timeplanen hennes er full, det er sånn Merethe liker å ha det. Oppdager hun et åpent rom, finner hun gjerne noe å fylle det med også. Siden hun er så aktiv og sosial, har hun mange gode venner.
Hun løper gjerne i stedet for å gå, det tar altfor lang tid å gå. Merethe mener selv hun lever sunt, hun er opptatt av trening og kosthold. At hun aldri tar seg tid til en hvil, tenker hun ikke over. Hun har jo ikke fylt 50 engang, så hvorfor skulle hun bruke tid på å hvile?
Middagsselskapet
2016: Merethe stuper i seng klokken 0200 natt til torsdag 7. april. Hun har funnet en ledig ettermiddag, og vil presse inn et middagsselskap.
Det er søsteren og hennes familie som skal komme, og Merethe må ta natten til hjelp for å forberede maten. Det eneste hun ikke rekker, er å bake en kake.
Da Merethe våkner med hodepine, som bare blir verre utover dagen, synes hun ikke det er så rart. Hun tenker det skyldes lite søvn og stress fra nakken. På jobben sier hun ikke noe om at hun føler seg dårlig.
– Men nevnte ikke legen noe om høyt blodtrykk sist jeg var der?, tenker hun.
Tanken må kjapt vike for neste gjøremål. Merethe er urolig, hun har stiv nakke og sterk hodepine, og hun synes det er ubehagelig å kjøre hjem fra jobb.
Men hun smekker sammen den kaken hun ikke rakk å bake natten før, og varmer opp maten hun har forberedt, så alt er klart til avtalt tid.
Da Merethe setter seg til bords, føler hun seg svimmel og hun ser bare uklare skikkelser rundt seg. Hun later som ingenting, de har jo tross alt gjester. Etter middagen reiser hun seg for å gå og hente kaken, som står i ovnen. Rommet går rundt.
Merethe setter seg ned foran stekeovnen, men klarer ikke å åpne døren. Hun får ikke tak i den.
Samtidig kjenner hun at hun blir nummen i halve ansiktet. Tårene siler, Merethe skjønner at hun er alvorlig syk. Hun karrer seg inn til de andre, og siger sammen på gulvet.
– Ring 113, sier Merethes søster til Kåre, mens hun løper bort til søsteren.
Han ringer og ambulansen kommer raskt. Merethe er klar hele tiden, og husker alt. Hun er ikke redd, men stoler på dem som er rundt henne. Det siste hun sier før ambulansen kommer, er:
– Husk å si fra at jeg ikke kommer på trening i dag. Og jeg tror ikke jeg kommer på jobb i morgen.
Klokken 19.00 er hun innlagt. Hun har fått hjerneblødning. Klokken 04.00 blir hun operert. Det redder Merethes liv.
Les også: De mest vanlige krefttypene – og symptomene du aldri må ignorere
Familien ved sykesengen
Da Merethe våkner etter operasjonen tenker hun på alt hun egentlig skulle gjøre.
Hun er vant til å ta seg en joggetur hvis noe er ugreit, så blir alt bra igjen. Det går ikke nå. Men det eneste hun virkelig er redd for, er å miste taleevnen.
Kåre er opptatt av å gjøre alt riktig, og han er livredd for å miste kona si. Heldigvis kjenner de hjernekirurgen fra håndballmiljøet, og hun gir saklig informasjon, som beroliger både mann og barn. For barna, som også kommer på sykehuset, er det rart å se mamma ligge koblet til slanger og apparater.
- Hjerneslag skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen. De vanligste konsekvensene av hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller ben, og/eller talevansker.
- En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:
- PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
- SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
- LØFTE – prøv å løfte begge armene.
- Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.
Kilde: helsenorge.no
Kåre viker ikke fra hennes side, og Merethe er takknemlig for all støtte hun får.
Det blir mange måneder med rehabilitering og opptrening for Merethe.
Hun tror fullt og fast på at bare hun trener hardt nok, vil hun få igjen følelsen i venstre side. Hun er lam på venstre side fra nesa til tærne. Hun har to seriekamper igjen i håndballen, og tror hun skal spille dem.
Etter hvert innser Merethe at rullestolen er et hjelpemiddel hun er nødt til å bruke. Hun har null kontroll på venstre side, og hun hverken ser eller hører mot venstre. Førerkortet har hun mistet.
Hun fortsetter å trene med fysioterapeut etter at hun kommer hjem, og familien flytter fra hus til en mer tilpasset leilighet. Etter et år parkerer Merethe rullestolen, og klarer seg med krykke i høyre hånd og skinne på venstre ben. Men hun er langt nede psykisk.
Les også: Grete (53) var svimmel og tungpustet, men ante ikke at noe var alvorlig galt
Kan ikke trene seg frisk
Merethe forstår nå at hun ikke kan trene seg frisk igjen. Hun er varig skadet, noe hun føler begrenser livet og gjør det stusslig.
Hun føler at hun blør innvendig, og tror at hun aldri kommer til kjenne på ekte lykke igjen.
Det er denne evige skyggen, som ødelegger for lykken. Kåre prøver å trøste og oppmuntre, men har egentlig nok med sine egne mørke tanker. Hvordan skal livet bli videre for ekteparet? Merethe og Kåre snakker mye om fremtiden. Merethe er den som raskest klarer å akseptere situasjonen og tenke at de bare må gjøre det beste ut av den.
Hun snakker mye med den psykiatriske sykepleieren som står til rådighet. Hun ønsker at Kåre også tar imot tilbudet om samtaler, men han vil ikke.
Merethe lærer å åpne opp for alle sanser og hun tar bevisste valg. Hun slutter å sammenligne seg med den hun var før, det gjør bare vondt. Hun finner sitt nye nullpunkt, og sammenligner seg med tiden hun var på det dårligste. Da hun brukte rullestol hele tiden og ikke kunne sitte oppreist.
Da hun ikke kunne spise, dusje eller gå på toalettet selv. Nå mestrer hun alt dette.
Merethe jobber med å bygge opp selvbildet, ting tar tid, men det blir bedre. Det eneste hun ønsker å være er kone, mamma, søster, datter og venninne. En halvsidig lammelse skal ikke få hindre henne i å fylle disse rollene.
Drømmen
Merethe og Kåre reiste mye sammen før de fikk barn. Men ett sted står igjen på ønskelisten; Roma. Merethe drømmer om å være på toppen av Spansketrappen.
Hun forteller fysioterapeuten om drømmen, som sier at det skal de få til. Nå er det trappetrening i alle varianter som gjelder. De trener blant annet i gamle bygårder, det er kaldt og ekkelt, men alt Merethe ser for seg er toppen av Spansketrappen.
Sommeren 2018 reiser Merethe og Kåre til Roma. Mestringsfølelsen Merethe kjenner på toppen av Spansketrappen er ubeskrivelig. Gledestårene renner. Kåre er like glad som henne, og veldig stolt av kona si.
Fra nå av gjelder det å fokusere på mulighetene fremfor begrensningene. Begge klarer det, men sorgen over det livet de ikke får levd dukker opp innimellom.
Følelsene kan komme skyllende over Merethe, og noen dager blir gråtedager. For eksempel når Kåre drar på skitur med venner, og hun ikke kan være med. Hun unner mannen alt det påfyllet han kan få, og oppmuntrer ham til å drive med sine aktiviteter. Det trenger han, for Kåre fikk ikke tid til å øve seg på livet med en bevegelseshemmet kone og et totalt rollebytte i hjemmet.
Men det er trist at de ikke kan gjøre slike aktiviteter sammen lenger.
Les også: Emily og mamma Cecilie fikk samme diagnose – og et helt nytt liv
Åpenhet om slaget
Merethe og Kåre har bevisst vært åpne hele veien, for å gjøre det lettere for andre.
Hjerneslaget har i svært liten grad gått ut over annet enn fysikken på venstre side, ellers er Merethe den hun alltid har vært. Hun har bestått førerprøven på nytt, nå venter hun bare på spesialbilen.
Da barna fikk spørsmål på skolen om moren deres var hjerneskadet, kom de hjem og spurte hva de skulle svare. Da sa Merethe:
– Si sannheten. Ja, mamma er hjerneskadet, men hun kan snakke og er helt vanlig.
Dermed løste det seg. Merethe og Kåre har jobbet aktivt med å ufarliggjøre situasjonen, og gjøre det enklere for andre å ta kontakt.
Merethe har engasjert seg i LHL Hjerneslag Ung Trøndelag, og hun opplever at alle trenger et fellesskap. Hun er også med i en lukket Facebookgruppe for slagrammede.
– Jeg får fire timer fysioterapi i uken. Treningen er slitsom, for jeg kjenner ikke hvor jeg setter venstre fot. Men det aller viktigste jeg trener på, er å hvile. Før kunne jeg ikke slappe av på sofaen, det har jeg blitt rågod på nå, smiler Merethe.
Les også: Tre dager før bryllupet fikk Camilla et sjokkerende brev i posten
Nye roller
Før hjerneslaget var det alltid Merethe som laget middag etter jobben. Nå jobber hun ikke, men middag lager hun. Det kan være krevende nok. Sånn som å kutte grønnsaker.
– Jeg har problemer med å skjære med bare en hånd. Venstre hånd er helt død, så jeg kan ikke bruke den til noe.
Merethe forteller at hun og Kåre, etter 26 års ekteskap, hadde funnet sine roller i hjemmet. Hjerneslaget har endret alt.
– Jeg er ikke lenger sjefen hjemme.
Merethe kan ikke vri opp en klut engang. Det er Kåre som må ta seg av klesvasken og alt det andre, som bare gikk av seg selv før. Hun ser at han blir sliten.
– Jeg tror han synes jeg gjør altfor lite nå, men jeg gjør faktisk alt jeg klarer og vel så det, sier Merethe ettertrykkelig.
– Det hadde vært lettere bare å bli sittende i rullestolen.
Kåre protesterer og sier at han vet Merethe gjør mye, men at han ikke ante det var så mange dagligdagse småting som også må gjøres i et hjem.
To av de tre barna har flyttet ut, men alle hjelper til når de er hjemme. Hele familien har blitt vant til de nye rollene. Etter fire år har familien landet, og samarbeider godt.
– Livet er uforutsigbart, og vi er heldige som har familie og venner som gjør hva de kan for å gjøre hverdagen vår enklere, sier Merethe.
– I tillegg gjør fysioterapeuter og andre i helsevesenet en stor forskjell. Det er ikke alle som er like heldige.
Denne saken ble første gang publisert 13/11 2020.
