Blodtype

Hvilken blodtype har du?

Blodtypen din kan enkelt sjekkes med en blodprøve.

BLODTYPE: Hvis du trenger blodoverføring, vil blodtypen din testes ved en blodprøve slik at du får riktig blodtype. Det skal også stå på helsekortet.
BLODTYPE: Hvis du trenger blodoverføring, vil blodtypen din testes ved en blodprøve slik at du får riktig blodtype. Det skal også stå på helsekortet. Foto: Getty Images
Publisert

Selv om blodet vårt ser helt likt ut, er det forskjell på det. Grunnen er at vi har forskjellige gener og blodtypen vår blir bestemt av DNA-et vårt.

De genene du får fra foreldrene dine, avgjør hvilken blodtype du får.

Dette er den vanligste blodtypen

Blodtyper er arvelige egenskaper som er knyttet til de røde blodlegemenes overflate og overflaten er satt sammen av et stort antall ulike molekyler og mange av disse kan variere fra individ til individ.

Blodtyper deles inn i systemer. Det fins rundt 30 ulike blodtypesystemer, men de to viktigste er de som kalles ABO og Rhesus. AB0 står for 0 (Null), A, B og AB og Rhesus står for Rhesus- og Rhesus+.

Dette er den vanligste blodtypen

  • 48% av den norske befolkningen har blodtype A
  • Ca 40% har blodtype 0
  • Åtte prosent har blodtype B
  • Fire prosent har blodtype AB

Kilde: Norsk Helseinformatikk

- De vanligste blodtypene i Norge er A og 0 (null), sier allmennlege og medisinsk ansvarlig lege ved Volvat Medisinske Senter i Oslo, Lillan Dyvik Ellingsen.

Hun forteller at 48 prosent av oss har blodtype A, mens 40 prosent av oss har blodtype 0 (null). Bare åtte prosent har blodtype B og fire prosent har blodtype AB.

Det er også flest som har Rhesus+ (Rundt 85 prosent) og 15 prosent har Rhesus-.

ABO-systemet ble oppdaget av østerrikeren Karl Landsteiner i 1901 og var en banebrytende oppdagelse. Oppdagelsen gjorde det mulig å dele inn folk etter blodtypene A, B, AB og 0 (null). Rhesus-systemet ble oppdaget rundt andre verdenskrig.

Les også: Blodforgiftning kan lede til organsvikt

Er blodtype viktig for helsa?

Hvilken blodtype du har er ikke viktig for helsa. Det har ingen helsemessig betydning hvilken blodtype du har, men ved blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

Grunnen er at vi vil få en allergisk reaksjon, som kan være livstruende, dersom vi får overført blod som ikke er riktig blodtype.

Dette skjer fordi kroppen produserer antistoffer mot fremmede antigener som hører til de fire blodtypene.

- Blodtypen din skal stå på helsekortet ditt, sier allmennlege ved Aleris i Oslo, Anders Sandstrøm.

Dersom ikke blodtypen din er oppgitt på helsekortet ditt kan dette enkelt sjekkes ved hjelp av en blodprøve.

- Hvis du trenger blodoverføring, vil blodtypen din testes ved en blodprøve slik at du får riktig blodtype, sier allmennlege Lillan Dyvik Ellingsen.

Hun legger til at dersom man ikke har tilgang til å teste blodtype og det er behov for blodoverføring raskt, gis det blodtype 0 Rh-.

- Denne blodtypen er forenlig med alle typer blodceller, forteller legen.

I tillegg er det slik at har du blodtype AB Rh+ kan du få overført alle typer blod.

Denne saken ble første gang publisert 15/11 2018.

Les også