osteoporose

Ågot (57) trente da det lød et høyt smell fra kroppen. Hun skjønte at noe var alvorlig galt

Smellet var så kraftig at instruktøren stoppet timen, men ingen forsto hva som hadde skjedd. Først da det skjedde enda en gang, innså Ågot at hun måtte sjekke seg hos spesialist. Resultatet var nedslående.

<b>LEVER ET GODT LIV:</b> Siden 2019 har Ågot levd med osteoporose, hun får tett oppfølging og har god effekt av medisinene. 
LEVER ET GODT LIV: Siden 2019 har Ågot levd med osteoporose, hun får tett oppfølging og har god effekt av medisinene.  Foto: Gry Traaen
Sist oppdatert

Ågot Bell Espeseth (57) var på trening på et treningssenter da hun fikk sitt første brudd og den første indikasjonen på at noe ikke var som det skulle i kroppen.

– Jeg gjorde øvelser for å stramme opp overarmene da det plutselig sa høyt pang, og jeg fikk veldig vondt i brystbenet. Instruktøren avbrøt timen fordi hun hørte smellet, men vi forsto ikke hva som skjedde, forteller hun.

Ågot ble værende på senteret og fortsatte å gjøre andre øvelser, selv om hun hadde sterke smerter.

Enda et brudd

Senere skjedde det andre benbruddet da hun trente sammen med mannen sin. Da fikk hun et brudd i et ribben.

– Da skjønte jeg at jeg måtte sjekke meg for osteoporose. Jeg ville ikke tro at det var det, og trodde det heller ikke, men slik var det likevel.

Osteoporose en sykdom i skjelettet som gjør benstrukturen mer skjør og utsatt for benbrudd.

Benskjørhet kan skyldes underliggende sykdom, men den vanligste typen oppstår etter overgangsalderen og er forbundet med østrogenmangel (kvinnelig kjønnshormon).

Ryggvirvelbrudd og håndleddsbrudd hos kvinner etter 60 års alder oppstår typisk som følge av østrogenmangel og påfølgende benskjørhet.

Kilde: NHI/Norsk Helseinformatikk

Se mer

I juni 2019 fikk jeg diagnosen, sier hun.

Hos en spesialist ble det gjort en såkalt DXA-måling som måler bentettheten, og resultatet var ganske nedslående i hennes tilfelle.

– Men legen sa at han ville hjelpe meg med å skaffe medisiner som virket.

– Siden en god venninne av meg hadde gått på de samme medisinene i ni måneder allerede, og jeg så at det gikk bra, tenkte jeg: «Ja, ja, dette er ikke så farlig», forteller Ågot.

Hun har et skjema som viser hvor dårlig det sto til, spesielt i nedre del av ryggen.

I lårhalsen var bentettheten bedre, selv om den heller ikke der var slik den optimalt skal være.

– Umiddelbart ble jeg livredd for å få en sparkesykkel i ryggen. Jeg har sett mange eldre som har fått brudd i ryggen og hatt det ekstremt smertefullt, så det visste jeg at jeg ikke ville ha.

– Etter at jeg fikk diagnosen, har jeg vært veldig mye mer bevisst på hva jeg løfter, og hvordan jeg løfter, for ikke å ende opp med brudd, oppsummerer hun.

Les også: Elisabeth ble lam over natta og fikk beskjed om at hun aldri ville kunne gå igjen. To år senere skjedde det utrolige

<b>PÅ ALVOR:</b> Nå er det mitt ansvar, jeg må passe på hver dag, men lever stort sett som normalt, forteller Ågot. 
PÅ ALVOR: Nå er det mitt ansvar, jeg må passe på hver dag, men lever stort sett som normalt, forteller Ågot.  Foto: Gry Traaen

Mat og hormoner

Straks osteoporosen var oppdaget, begynte hun på medisinen Forsteo, som nå ofte brukes på postmeno­pausale kvinner med påvist benskjørhet.

– Jeg injiserte en sprøyte daglig i to år og hadde ikke andre bivirkninger enn litt ryggvondt. Parallelt med medisinene har jeg trent styrke og gått mye på tur, og jeg har vært bevisst på kostholdet.

– Tran, vitamin B og melkeprodukter for å få nok kalsium er en del av regimet, sier Ågot.

Det hører med til historien at hun, som er sykepleier og alltid har vært motstander av østrogenpreparater, lot seg overtale til å begynne på det også.

Det har hun ikke angret på. Hun føler at det bidrar til å gjøre henne mindre sårbar, og at det gir energi.

Og energi trengs, for treningen er viktig. Benpress er en øvelse hun har gjort mye av, og på en ferie i Hellas i sommer gikk hun i fjellene og følte at hun fikk igjen for alle øvelsene.

Det var ikke tungt å gå tre kilometer langs et elveleie og på fjell med løse steiner som vippet når hun gikk på dem.

– Jeg ser ikke på meg selv som syk. Det eneste med sykdommen nå, er at jeg for eksempel ikke sitter i en liten båt som kjører fort eller går fort og uvørent i trapper. Å miste balansen eller tråkke feil, slik at jeg ramler, vil jeg ikke.

– Når det gjelder bentettheten, så gjør jeg alt jeg kan for at den skal bli bedre og bedre.

Ågot sier hun tok nye prøver av bentettheten etter å ha tatt Forsteo i to år. Resultatene var oppsikts­vekkende gode. I ryggen var forbedringen femti prosent.

<b>STYRKE:</b> Noen ganger lover jeg meg selv å bare ta en liten økt, men når jeg vel kommer i gang er det ikke vanskelig å ta.
STYRKE: Noen ganger lover jeg meg selv å bare ta en liten økt, men når jeg vel kommer i gang er det ikke vanskelig å ta. Foto: Siri Walen Simensen

Er sitt ansvar bevisst

– Nå er det mitt ansvar å jobbe kontinuerlig med saken. De siste årene har jeg tenkt mye på Birgit Skarstein. Hun ble lam, men er likevel full av stå-på-vilje og godt humør.

– Hun er et idol og forbilde. Jeg kan ikke klage, for jeg er ­lever praktisk talt normalt og er ikke plaget, poengterer hun.

Hvorfor hun ble benskjør, vet hun ikke. Men sannsynligvis har hun en biologisk sårbarhet.

Moren fikk osteo­porose uten at hun snakket så mye om det. Overgangs­alderen, med påfølgende
lavere østrogennivå, har sannsynligvis betydd noe.

Litt endret er livet blitt. Når hun handler, prøver hun å unngå å bære for tungt.

Motorsykkeltur med ektemannen sier hun stort sett nei takk til.

Annenhver dag går hun på treningssenter og trener styrke, enten grytidlig på morgenen, før jobb eller på kvelden, uansett hvor sliten hun er.

Er hun lite opplagt, tenker hun at hun kan gjøre litt lettere øvelser.

Men erfaringen hennes er at når hun er i gang med treningen, får hun likevel gjort det opprinnelige programmet fordi hun kommer «i siget».

Les også: (+) Brits mor var tjenestejente hos en enkemann med syv barn. Så ble hun gravid med husherren

Fremtiden er lys

– I sommerhalvåret sykler jeg til og fra jobb hver dag, og på vinteren går jeg de åtte kilometerne hjem. En gang i året går jeg til spesialisten og tar blodprøve, blant annet for å sjekke om kroppen tar imot nok kalsium.

<b>SJEKK:</b> En gang i året sjekker Ågot hvordan kroppen tar imot kalsium.
SJEKK: En gang i året sjekker Ågot hvordan kroppen tar imot kalsium. Foto: Siri Walen Simensen

– Hvis prøvene er dårlige, må jeg ta påfyll av en medisin, Aclasta, som hindrer at benvev nedbrytes og dermed minsker tapet av benmasse. Men i år trengte jeg ikke påfyll, sier hun og smiler.

Virkningen av Aclasta betyr at skjelettet indirekte bygges opp og styrkes, og at risikoen for brudd reduseres.

Entusiastiske og blide Ågot ser positivt på fremtiden.

– For det første får jeg veldig god hjelp. For det andre kan jeg gjennom å leve sunt hjelpe kroppen til å holde seg så frisk som den kan bli med diagnosen.

– Jeg har meldt meg inn i Norsk Osteoporoseforbund og ønsker å bidra til at det snakkes åpent om sykdommen. Den rammer også kvinner i 30-årene når de kommer i tidlig overgangsalder. For at vi skal jobbe med å bli friske og å få god behandling til folk med osteoporose, må folk melde seg inn i Osteoporoseforbundet, sier hun.

Ågot er også en likeperson. Det betyr at hun er en person folk kan ringe til hvis de får osteoporose og lurer på hvordan det er å leve med diagnosen.

– Hvis noen ringer meg, og de bor i nærheten, prøver jeg å få dem med ut på tur, sier hun.

Og legger til at treningsguru Yngvar Andersen har inspirert henne til å bevege seg litt hele tida, noen minutter her og der.

– Det er en uting med lange møter uten bevegelse. Litt trim med opp å stå, knebøy og strekke seg er fint å ha med, poengterer hun.

Les også: Dette er vanntabben som kan sende deg opp i vekt

Et folkehelseproblem

– Benskjørhet og brudd er et folkehelseproblem og et kvinnehelseproblem fordi 70 prosent av brudd­pasientene er kvinner, særlig eldre kvinner. Eldre­bølgen forventes å forsterke disse utfordringene, forteller Elisabeth Swärd, Spesialrådgiver innenfor kvinnehelse hos Norske Kvinners Sanitetsforening.

– Benmassen hos kvinner har et raskt fall de første årene etter overgangsalderen. Deretter fortsetter benmassen åreduseres gradvis med kvinnens alder, parallelt med at nivået av østrogen i kroppen synker. Osteoporose gir ingen symptomer før man plutselig får et brudd, forteller hun.

Typiske brudd skjer i ryggvirvler, skulder,underarm og hofte. Hoftebruddene er de mest alvorlige.

– Hvert hoftebrudd kostet samfunnet 1 million kroner, og Norge ligger på toppen hva gjelder osteoporose. Hvorfor vet vi enda ikke. Sannsyn­ligvis skyldes det ikke én enkeltfaktor, men samspillet mellom mange. Noen kan vi påvirke, andre ikke, som eksempelvis arv, forklarer Swärd.

Hun understreker at brudd­forebygging er viktig, og forteller at osteoporose ofte er underbehandlet og får lite oppmerksomhet, men at det fint kan behandles og prioriteres.

– Da må vi ha oppdaterte faglige retningslinjer, de vi har er fra 2005. Da kan ny kunnskap og moderne behandling komme pasientene til gode.

Denne saken ble første gang publisert 12/02 2023, og sist oppdatert 13/02 2023.

Les også