SMÅBARNSFAREN STIG (35) TOK LIVET SITT

– Jeg tenkte mye på om det var hans måte å ta farvel på

En dag får Caroline telefon fra barnehagen og SFO. Stig har ikke hentet barna.

<b>FARVEL:</b> Her tar Caroline avskjed før Stig skal reise til Afghanistan i april 2008.
FARVEL: Her tar Caroline avskjed før Stig skal reise til Afghanistan i april 2008. Foto: Ellen Jarli
Publisert Oppdatert

Caroline gifter seg med den sprudlende og barske Stig. Han er en god far og ektemann, men sliter med traumer fra tiden som soldat.

Gjerdrum, 25. februar 2015: Det er onsdag ettermiddag. Caroline (32) har akkurat satt seg i bilen etter å ha vært på matbutikken da telefonen ringer.

Det er fra barnehagen til sønnen Heine (5). Pappa Stig har ikke vært der og hentet ham.

«Det var underlig», tenker Caroline. Det ligner ikke Stig å være for sent ute. Hun forsøker å ringe ham, men kommer rett på svarer. Like etter ringer SFO, datteren Frida (7) er heller ikke hentet. «Han har sikkert gått tom for strøm og er på vei for å hente dem», tenker hun, og bestemmer seg for å kjøre og se etter bilen til Stig. Verken på skolen eller i barnehagen dukker Stig opp.

«Nå har det skjedd noe», tenker Caroline og blir veldig engstelig.

MINNERIK DAG: Caroline og Stig fra bryllupet i 2010
MINNERIK DAG: Caroline og Stig fra bryllupet i 2010 Foto: Privat

Stormende forelsket

USA 2004: Caroline Aune fra Lørenskog er 21 år og jobber som au pair i USA. Mens hun er der, blir hun kjent med 24 år gamle Stig fra Ålesund på nettsamfunnet Myspace. Hun vil gjerne inn i Forsvaret der Stig jobber allerede. De holder jevnlig kontakt, og to år senere møtes de for første gang mens Caroline tjenestegjør på sykestuen i Rena leir. Caroline blir stormende forelsket.

I februar 2007 blir de et par og flytter sammen på Rena. Etter kort tid som samboere, merker Caroline at kjæresten sliter med mareritt. Han har vært i Kosovo, Irak og Afghanistan som soldat. Hun våkner ofte av at det høres som han er midt i en kamp.

Hun tar det opp med ham, men Stig sier at det ikke er noe problem og at han snakker med kollegene på jobben om det. Caroline er oppover ørene forelsket og stoler på at han har kontroll.

Tålmodig med barna

Paret har mange diskusjoner som tærer på forholdet de neste årene. Caroline er lei av Stigs ustabile humør, som bare blir verre.

I de gode periodene er han en sjarmerende ektemann og verdens beste pappa, men i de dårlige periodene er han vanskelig å snakke med og trekker seg unna.

Stig er tålmodig med barna og kan sitte på gulvet og leke i timevis. I barnas matbokser legger han alltid lapper hvor han skriver noen ord om hvor glad han er i dem og at de må ha en fin dag.

Han kommer ofte med komplimenter til Caroline. Når hun har på seg noe nytt, eller har ordnet seg litt ekstra på håret, legger han merke til det.

I 2012 drar paret på en forsinket bryllupsreise til Roma. Sammen drømmer de om en vingård i Italia når barna flytter ut og pensjonsalderen innhenter dem. Da skal de bare nyte.

Forsto alvoret da hun flyttet ut

Flere ganger ber Caroline ektemannen oppsøke hjelp, men til slutt gir hun opp å mase. Det blir bare dårlig stemning av det.

I oktober 2013 orker ikke Caroline mer og flytter ut. Hun elsker fortsatt ektemannen, men klarer ikke å leve med det labile humøret hans. Først da hun forlater ham, skjønner Stig alvoret og oppsøker hjelp.

De gangene barna skal være sammen med faren, er de som regel samlet alle fire hos Caroline. Hun har mange samtaler med Stig de ukene han ikke har barna og vet at han sitter mye alene og er nedfor. «Er det en fare for at du kan ta livet ditt?», spør Caroline en dag. Stig sier han har tenkt tanken, men at han ikke ønsker det på grunn av henne og barna.

«Du må ikke bekymre deg», sier han til Caroline.

<b>STOLT FAR:</b> – Stig var verdens beste pappa, sier Caroline. Her med sønnen Heine og datteren Frida.
STOLT FAR: – Stig var verdens beste pappa, sier Caroline. Her med sønnen Heine og datteren Frida. Foto: Privat

Sendte blomster hver fredag

Stig kjemper for at det skal bli Caroline og ham igjen, og sender blomster på døren med bud hver fredag.

Etter et halvt år borte fra hverandre begynner Caroline å kjenne igjen den sprudlende Stig hun forelsket seg i. Han snakker om følelser og setter ord på ting han sliter med, og som han omsider har tatt tak i.

Paret jobber med å finne tilbake til hverandre.

På valentinsdagen, 14. februar 2015, inviterer Stig med seg Caroline ut på en helaften. Mot slutten av kvelden deklamerer han noen setninger fra Jan Teigens "Adjø".

«Vi har våre minner, de vil aldri dø, nå er tiden inne for å si adjø», sier han. Der og da synes Caroline det hele er litt ironisk. Det ligner ikke Stig å være så poetisk.

I ettertid har hun tenkt mye på om det var hans måte å ta farvel med henne på.

Desperat leting etter Stig

15 dager senere, 25. februar, kjører Caroline rundt og leter etter Stig. Hun er redd for hva som kan ha skjedd og tar med barna hjem til foreldrene sine, som bor i nærheten.

Faren hennes blir med og leter, og de oppsøker militærleiren hvor Stig jobber. Utenfor får Caroline øye på en politibil og en ambulanse uten blålys og sirener.

Hun skjønner instinktivt hva det betyr.

Etter hvert får hun bekreftet av politiet at Stig har tatt livet sitt, fire dager etter at han fylte 35 år. Caroline faller sammen da det går opp for henne hva som har skjedd.

Da Caroline kommer hjem til ungene, legger hun seg fullt påkledd mellom dem. Hun er lys våken hele natten og lurer på hvordan hun skal fortelle barna at faren deres er død.

Da de våkner på morgenen, er pappa den første barna spør etter. Hun synes det er så brutalt å si at han har tatt livet sitt, og forteller i stedet at Stig har vært utsatt for en ulykke på jobb og er død.

Har du mistet noen i selvmord?

Ifølge Dødsårsaksregisteret dør 550–600 nordmenn årlig i selvmord. Det kan hjelpe å snakke med noen som har vært gjennom det samme.
LEVE, som er en landsdekkende organisasjon, tilbyr samtaler med etterlatte og berørte ved selvmord i nærheten av der du bor. Disse kalles for likemenn. Ønsker du å komme i kontakt med LEVE, ring 22 36 17 00, eller send en e-post til [email protected]

Psykisk helse blant veteraner

Den store operasjonen i nyere tid er ISAF (Afghanistan) der over 8000 menn og kvinner deltok. Forskning viser at rundt fire prosent av Afghanistan-veteranene har en psykisk diagnose.

 – Det er i denne sammenheng viktig å huske på at dette er unge menn og kvinner som er godt trent og har gjennomgått en tøff utvelgelse, både fysisk og psykisk, før de fikk reise ut. I tillegg er det grunn til å tro at det er mørketall da det fortsatt er mye tabu og stigma knyttet til psykisk helse i Forsvaret, sier Gisle Bruknapp, rådgiver for Veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner).

 Både veteraner og familier kan henvende seg til SIOPS, enten på e-post [email protected] eller
tlf. 22 69 56 50, for råd og veiledning.

Senere, etter å ha fått råd fra politiet om hvordan hun skal gå frem, forteller Caroline sannheten. Hun tegner et hode med farger, og fargelegger hodet mørkere og mørkere.

Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene plass

Viktig samtale med prest

Som mor er Caroline blitt flinkere til å nyte øyeblikkene. Det er blitt veldig viktig å ha en god kommunikasjon med barna, og hun prøver å ha en fast samtale rundt middagsbordet hvor de spør hverandre om hva det beste med dagen har vært. De tar seg god tid ved leggetid til en liten samtale.

– Det er gjerne da barna har tid til å tenke og reflektere over ulike ting ved livet.

Den første tiden etter at Stig gikk bort, vekslet Caroline på å føle sorg og sinne.

– Jeg var forbannet fordi Stig hadde latt meg sitte igjen alene med ansvaret, og trist av å tenke på at jeg aldri fikk se ham igjen, sier Caroline, som er blitt 37 år.

Nå er det fire år siden hun mistet Stig og lenge slet hun med skyldfølelse. En prest Caroline snakket med, fortalte henne at det aldri er de etterlattes skyld at noen velger å ta livet sitt.

<b>ÅPENHET: </b>– Jeg håper min åpenhet kan bidra til å gjøre selvmord mindre tabubelagt å snakke om.
ÅPENHET: – Jeg håper min åpenhet kan bidra til å gjøre selvmord mindre tabubelagt å snakke om. Foto: Ellen Jarli

– Stig valgte selv å forlate livet etter en krig i hodet han ikke klarte å vinne over.

Les også: Sigbjørn Johnsen snakker om tapet av kona: – Vi skulle jo bli gamle sammen

Gikk på en smell

I dag er Caroline takknemlig for årene med Stig.

– Han har gitt meg mine fantastiske barn, jeg følte meg alltid trygg i armkroken hans, og jeg kunne le meg støl av humoren hans.

Etter begravelsen bodde Caroline hos foreldrene i ett år.

– Det har vært utrolig viktig både for meg og ungene å ha dem i livet vårt.

Det første året klarte hun ikke å ta tak i sin egen sorg. Først da hun flyttet inn i et nybygd hus på Eidsvoll, kjente hun at ting skurret. Hun ble sykmeldt, slet med å sove og var sliten hele tiden. Hun tok flere grep for å komme på plass igjen, hun oppsøkte naturen, begynte å trene regelmessig, sa opp jobben og flyttet tilbake til Rena for å studere.

– Da følte jeg at jeg så inn i fremtiden, sier Caroline, som holder på med en bachelor i beredskap og krisehåndtering ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

– Åpenhet er viktig

Nå vil hun bruke sin historie for å hjelpe andre og vise hvor viktig det er å oppsøke hjelp før det er for sent.

– Det finnes masse hjelp å få, men man må tørre be om det. Jeg håper min historie kan vise andre som er i dyp sorg at livet kan gå videre. Åpenhet er viktig for å minske tabuet rundt selvmord, sier Caroline.

Våren 2017 ble Caroline invitert til å holde sitt første foredrag for forsvaret. Siden den gang har hun vært invitert mange steder og fortalt sin historie.

– Det er fint at det jeg har opplevd kan bety noe for andre.

Som medmenneske er Caroline blitt mer forståelsesfull overfor andre som er i ulike livssituasjoner.

– Alle har en historie, og den er jeg blitt mer opptatt av enn før.

Les også: Jeg tror han hadde bestemt seg for at det var den siste klemmen

Mer glad i livet

Siden april i fjor har Caroline jobbet som daglig leder i pårørende- og familienettverket Hjemmesonen. Deres jobb er å støtte pårørende til veteraner.

– Jeg har hatt mange samtaler med kvinner som er i samme situasjon som jeg var i, og det gir meg mye å kunne være en støttende samtalepartner for dem, eller henvise til andre hvis det er nødvendig, sier hun.

36-åringen lever sterkere i dag enn for fire år siden. Hun nyter mer og prøver å oppfylle drømmer og vise barna at det er lov å tenke stort.

– Jeg skulle gjerne vært denne opplevelsen foruten, og hatt Stig i livet vårt, men jeg føler en ro rundt at han har det bedre nå.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning