– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli eldre enn 25 år

– Storebrødrene mine har vært bautaer i livet mitt. Spesielt har den eldste broren min tatt veldig mye ansvar når jeg har vært syk, sier Ingeborg.

– Og det er skikkelig feil. Sånn skal det ikke være, at en bror må ta søsteren sin inn i hjemmet sitt og ha henne liggende på soverommet sitt så han kan passe på at hun ikke stikker av for å trene om natten, sier hun i Kamilles podkast Summa Summarum.

Ingeborg Senneset har vært åpen om sin egen historie innen psykiatrien. I over tre år var hun innlagt som psykiatrisk pasient, med anoreksi og tvangslidelse.

Broren har tatt ansvar

Det var da sykehuset hadde sommerferieavvikling at Ingeborgs bror tok seg av lillesøsteren.

– På én og samme dag gikk jeg fra å ikke ha lov til å være utendørs til uten følge av en profesjonell, til å plutselig skulle ha tre uker fri. Da tok broren min seg av det – igjen, sier Senneset til programleder Kjersti Salvesen og psykolog Ragnhild Bang Nes i podkasten.

Hun forteller at broren har tatt ansvar og passet på henne hele livet.

– Det har han gjort mange ganger, og det har nok vært tøffere enn han noen gang kommer til å innrømme, tror jeg. Det å gå rundt og være livredd for at søsteren ikke skal klare seg. Han er en sterk og bra fyr, sier Ingeborg.

Elsker familien

Den andre broren er også en viktig person i Ingeborgs liv. Hun beskriver ham som en veldig kul fyr - som er både bonde og lærer.

– Han driver gården som jeg vokste opp på, så barndomshjemmet mitt er fylt opp av fine unger og geiter, og de lager honning der, forteller hun.

– Storebrødrene er fremdeles noen av de viktigste personene i livet mitt. Det samme med svigerinnene mine og de fem tantebarna. De er "helt konge" på hver sine måter.

Som barn var Ingeborg sterk faglig, men hun var også en bråkebøtte. Hun begynte med selvskading og utviklet spiseforstyrrelser allerede før hun var 12 år. Foreldrene ble skilt da hun var tre år, og hun opplevde en del uro.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Jeg begynte å slite allerede i 6-8-årsalderen. Det er vanskelig å si akkurat når det begynte. Jeg skadet meg fordi det var min måte å ikke være til bry på. Det var en veldig hjelpeløs måte å hjelpe seg selv på.

Ekstremt effektivt

– Det å flytte oppmerksomheten på denne måten er ekstremt effektivt sånn sett. Og jeg tror det er viktig å prate mer om. Om hvor godt selvskading, rus og spiseforstyrrelser fungerer. Det er veldig effektivt og det funker bra. Nettopp derfor må vi finne ting som funker bedre, sier Ingeborg i podkasten.

Allerede som 13-åring begynte Ingeborg å drikke alkohol. Hun tøffet seg, stjal i butikker.

– Jeg gjorde mye destruktivt i denne perioden. Det er lettere at noen blir sint på deg, enn å måtte innrømme at du ikke har det bra, forteller hun åpenhjertig.

Hun har ofte taklet livets vanskeligheter ved å jobbe, bare dure på. Holde ting for seg selv.

– Jeg burde nok i stedet tatt imot en klem og sovet litt. Jeg har brukt mange år på å klare å be om hjelp når det drar seg til.

Les også: Disse symptomene bør få varsellampene til å blinke

I 2011 fortalte hun åpenhjertig om den onde spiralen hun havnet inni i en reportasje på klikk.no.

I den saken fortalte hun om at selv om hun var klar over at hun var farlig tynn, klarte hun ikke å innrømme for seg selv at hun hadde et problem før hun fikk hjelp.

Innleggelsen satte alt på pause

Ingeborg Senneset utdannet seg til sykepleier etter et friår etter videregående. Men hun måtte ta en lang pause da hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus.

– Jeg ble innlagt for første gang i 2007, og kunne jeg ikke fortsette utdanningen. Det var et personlig nederlag å ikke fullføre. Det gnagde så mye at det sto i veien for å ta vare på seg selv, være klar for behandlingen og bli bedre.

Ute av sykehuset opplevde hun nok en nedtur. Hun var ikke bedre, utdanningen var avbrutt og forholdet til kjæresten hadde tatt slutt.