Bipolar lidelse

Symptomer på bipolar lidelse

Kan være vanskelig å oppdage.

BIPOLAR LIDELSE: Studier tilsier at bipolar lidelse er den mest arvelige psykiske lidelsen som finnes, etterfulgt av schizofreni. Foto: Thinkstock
BIPOLAR LIDELSE: Studier tilsier at bipolar lidelse er den mest arvelige psykiske lidelsen som finnes, etterfulgt av schizofreni. Foto: Thinkstock
Publisert Oppdatert

Bipolar lidelse gikk tidligere under navnet manisk-depressiv. Den kan ramme alle lag av befolkningen, kvinner som menn.

Mellom fire og fem prosent av oss er rammet den kroniske og psykiske sykdommen.

I følge Rådet for psykisk helse får om lag én av 100 nordmenn får bipolar lidelse 1 i løpet av livet. Betydelig flere lever med lettere variant, bipolar lidelse 2.

Vanlige symptomer er unormalt store humørsvingninger, samt store svingninger i energi- og aktivitetsnivå.

Bipolar betyr «to poler». Mani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet) representerer disse to polene, derav det tidligere navnet manisk-depressiv lidelse.

Bipolar lidelse

- En mental lidelsesdiagnose som kjennetegnes av endret sinnsstemning og energinivå.

Så vel barn som voksne kan ha lidelsen og den er arvelig. Gjennomsnittsalderen for debut av bipolar lidelse er 22 år.

Lidelsen er vanligvis tilbakevendende, men kan forekomme i flere alvorlighetsgrader.

Opplever depresjoner med nedstemthet, og lavt energi- og aktivitetsnivå. Mange sliter med selvmordstanker og gjennomfører selvmordsforsøk. Andre dager kan man være i svært godt eller irritabelt humør kombinert med et høyt energi- og aktivitetsnivå.

Kilde: Psykologspesialist, Ph.d. og forsker Dag V. Skjelstad

Hvordan den er utformet og hvordan den forløper varierer fra person til person.

For enkelte kan det gå flere år mellom hver sykdomsepisode og man fungerer helt eller tilnærmet normalt mellom episodene. Andre er mer eller mindre kontinuerlig plaget av symptomer og har vanskelig for å fungere i det daglige liv.

To kjente varianter av bipolar lidelse

- De to mest kjente variantene er bipolar 1-lidelse og bipolar 2-lidelse. Hovedforskjellen er at bipolar 1 har sterkere manier. Ved bipolar 2 kalles maniene for «hypomani» noe som betyr «under manien», forklarer psykologspesialist og forsker Dag V. Skjelstad.

Nylig tok han doktorgrad på en avhandling om tidlige tegn på bipolar 2-lidelse.

Bipolar lidelse 2 knyttet til depresjon

Overlege og spesialist i psykiatri og nevrologi Erlend Bøen forteller at personer han har behandlet, har beskrevet bipolar 2-lidelsessymptomer som nært knyttet til depresjoner.

- Det kan være en direkte subjektiv opplevelse av nedstemthet, men langt fra alltid. Andre vanlige symptomer er redusert seksuell lyst, manglende interesse for og glede over andre mennesker og ting. Tilbaketrekking fra eller unngåelse av sosiale situasjoner. Angst og uro som kan være så framtredende at pasienten selv opplever å ha en angstlidelse og søker hjelp for dette, forklarer Bøen.

Bipolar lidelse symptomer

Han legger til at ved en slik sykdom vil angstplagene komme i episoder, i motsetning til ved mer rene angstlidelser der plagene er konstante over tid.

13 tegn på bipolar lidelse

1) Humørsvingninger
2) Svingninger i energinivå
3) Høyt aktivitetsnivå
4) Høyt selvbilde
5) Man blir en "toppet" utgave av seg selv
6) Høy seksuell aktivitet
7) Hemningsløshet
8) Kjøpetrang
9) Overmodig
10) Hensynsløshet
11) Utålmodighet
12) Økt sosial omgang
13) For fortrolig med folk man ikke kjenner

Kilde: Psykologspesialist, Ph.d. og forsker Dag V. Skjelstad

Bøen sier at at typiske symtomer er irritabilitet eller sinne, vanskeligheter med å få sove, oppvåkninger gjennom natten eller tidlig om morgenen. Det er også vanlig å sove mer enn vanlig i løpet av et døgn.

- Endringer i matlyst, både redusert og økt, konsentrasjonsvansker og tanker om at livet ikke har noen mening, eventuelt selvmordstanker går også igjen, forklarer han.

Bøen forteller også at mange med bipolar 2-lidelse ikke bare har klart definerte depresjoner og hypomanier, men at de også mye av tiden kan merke mindre svingninger i stemningsleiet, uten at det vil være tilstrekkelig til at man kan kalle det en depresjon eller hypomani.

Når det gjelder bipolar 1-lidelse, trekker Bøen fram at til tross for at maniene ved denne lidelsen vanligvis er nokså tydelige både for pasient og omgivelsene, kan slike episoder noen ganger bli forsøkt bortforklart eller unnskyldt av den det gjelder.

- Man vil ofte lete etter naturlige forklaringer på at man ikke har vært seg selv. Det er derfor viktig for personens lege eller psykolog å spørre grundig etter slike episoder og ikke minst snakke med pårørende som gjerne har sett tydelige tegn, sier Bøen.

Dag V. Skjelstad forklarer at det som i hovedsak skiller dette fra tilbakevendende depresjoner er at man i tillegg skal ha opplevd mani/hypomani.

Ved (hypo)mani er man unormalt oppstemt eller irritabel og har mye energi over minst flere dager.

- Hypomani kan gi seg utslag i forhøyet selvfølelse, rastløshet, taletrengthet, lavere søvnbehov (for eksempel føle seg uthvilt etter tre-fire timers søvn), økt seksuell energi, mer ukritisk i form av hemningsløshet, kjøpetrang, overmot, forsømmelser eller rusmiddelbruk, forklarer Skjelstad.

Han nevner også symptomer som hensynsløshet, utålmodighet, at personen blir mer sosial, og upassende intim eller fortrolig med andre - såkalt «overfamiliær».

Det kan også forveksles med ADHD, ifølge Rådet for psykisk helse.

Hypomani oppleves ofte som en positiv, kreativ og produktiv tilstand.

Ved manisk intensitet mister man kontrollen og fungerer gjerne så kaotisk at det ofte er behov for innleggelse på akuttpost innen psykisk helsevern.

Ved bipolar 1-lidelse vil omtrent halvparten oppleve en psykotisk tilstand minst én gang i løpet av livet enten i forbindelse med en manisk eller depressiv episode. Psykoser er uvanlige ved rene bipolar 2-lidelser.

Les også: Dette er tegnene på at du har et alkoholproblem

Hvordan stille diagnose?

Diagnosen stilles basert på kliniske symptomer. Pasienten må ha visse symptomer av en viss alvorlighet og varighet for å få diagnosen..

- Symptomene må ikke kunne forklares av andre forhold som for eksempel rusmisbruk eller hormonelle lidelser, men det er fullt mulig å ha slike lidelser i tillegg, forklarer Skjelstad.

Han forteller at noen ganger er det enkelt å sette en diagnose, men hos personer med mye samsykelighet kan det være vanskelig å vite hva som er hva og da vil man gjerne se det an over tid.

Når en person har bipolar 1-lidelse vil omgivelsene reagere på maniene fordi personen da oppfører seg og fungerer veldig annerledes og underlig.

Derimot er det vanskelig å oppdage bipolar 2-lidelse.

Skjelstad forteller at mange har hatt sykdommen i fem til ti år før det blir satt en diagnose, og varigheten er gjerne enda lenger dersom man ser bipolare tendenser i barndom og tenår.

- Ved bipolar 2-lidelse er det depresjonene som er det mest uttalte, og som medfører kontakt med helsevesenet. Mange i helsevesenet spør ikke om hypomane episoder, og ettersom personene selv gjerne ikke opplever dette som noe sykelig, men snarere som en "toppet" utgave av seg, er det mange bipolar 2-lidelser som blir forstått og behandlet som depresjoner, forteller Skjelstad.

Les også: Råd mot utbrenthet

En arvelig sykdom

Studier tilsier at dette er den mest arvelige psykiske lidelsen som finnes, etterfulgt av schizofreni.

- Men her er det mange forhold som spiller inn, som man per i dag vet for lite om. Trolig er det et samspill mellom en genetisk disposisjon og miljøfaktorer som utløser lidelsen. Barn av foreldre med bipolar 1- eller 2-lidelse har statistisk sett rundt 10 ganger større risiko for å utvikle lidelsen enn barn av friske foreldre, det vil si 10 til 20 prosent sannsynlighet, forklarer Skjelstad.

Han legger til at andre lidelser som tilbakevendende depresjoner hos foreldre øker risikoen hos barna.

Man har ikke klart å påvise gener som er spesifikke for bipolar lidelse eller som har store nok effektstørrelser til å være forklarende. Man tror at mange gener samspiller og at miljøfaktorer som stress påvirker dette samspillet og hvordan genene kommer til uttrykk, noe som kalles epigenetikk.

Det er først nå i våre dager man begynner å forstå hvor komplisert dette egentlig er.

Bipolar lidelse behandling

Hvis man har mistanke om at man har sykdommen bør man snakke med fastlegen som eventuelt kan sørge for at man blir henvist videre til en psykiater eller psykolog.

- Man kan også selv direkte søke psykiater eller psykolog, men generelt vil jeg anbefale fastlege. Jeg vil sterkt anbefale å søke hjelp. For det første er den en potensielt alvorlig tilstand. Man kan få framtidige episoder med enten depresjoner eller mani/hypomani der man kan risikere å begå handlinger som er ødeleggende for en selv og de nærmeste, men dette kan forebygges hvis det blir stilt en diagnose. For det andre kan medikamentell og annen behandling være aktuelt, og dette har god effekt slik at mange kan få vesentlig bedre livskvalitet i hverdagen, sier Bøen.

Skjelstad understreker at det er mye annet enn medikamenter som har stor betydning når det gjelder behandling.

- Å kun fokusere på medikamenter i behandlingen er «gammeldags». Desto viktigere er regelmessig livsførsel, å oppdage tidlige symptomer på tilbakefall og å unngå situasjoner som kan utløse nye episoder. Økt evne til å håndtere stress i hverdagen er også viktig og i Vestre Viken HF har vi i mange år holdt kurs om dette for personer med lidelsen og pårørende, sier Skjelstad.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning