Tabletter kan erstatte sprøyter

Kan revolusjonere vaksinering.

BILLIG OG EFFEKTIVT: Hvis man kan gå fra sprøyter til tabletter, blir det langt billigere og mer effektivt å gjennomføre store vaksinasjonskampanjer.
BILLIG OG EFFEKTIVT: Hvis man kan gå fra sprøyter til tabletter, blir det langt billigere og mer effektivt å gjennomføre store vaksinasjonskampanjer. Foto: FOTO: Esteban Felix
Sist oppdatert

Pektin

Fiberstoff som finnes i grønnsaker, frukt og bær hvor det inngår som strukturelle enheter i celleveggene.

Når frukten blir moden, brytes pektinet ned og den blir bløt.

Pektin danner gele sammen med sukker i surt miljø.

Pektin brukes som fortykningsmiddel i mange matvarer.

Pektin fordøyes ikke i tarmen og regnes derfor til fiber.

Kilde: dinkost.no

Tabletter som er dekket med pektin, kan på sikt erstatte sprøyter. Dette kan blant annet bety at det blir langt billigere å gi vaksiner i u-land.

Det er Ellen Hagesæther ved Farmasøytisk Institutt på Universitetet i Oslo som har forsket på pektin som hjelpestoff for legemidler.

- Flere steder i verden forsker man på om man kan prøve å unngå injeksjon med sprøyter, og heller finne andre legemidler. Jeg har forsket på om pektin kan hjelpe tabletter å henge fast i tarmen, slik at medisinene kan bli tatt opp i slimhinnene, sier Ellen Hagesæther til klikk.no.

Vaksine uten sprøyte

Problemet med vanlige tabletter er at de oppholder seg i tarmen i kort tid. Noen ganger, og hos noen personer, tar kroppen til seg bare 30-40 prosent av virkestoffet i medisinene. Dette kan særlig være problematisk for pasienter som må ha blodtrykksmedisin, og det gjelder også for pasienter som tar medisiner som smertestillende, antibiotika og steroider, som gis ved betennelser.

Hagesæther brukte pektin i forskningen. Pektin er et sukkermolekyl som kleber seg til slimhinnene i kroppen og gjør at tabletten oppholder seg lenger i tarmen, skriver forskning.no.

Pektinen løste seg ikke opp, men holdt seg i tarmen i flere timer.

- Man kan tenke seg at for eksempel en vaksine kan komme inn i kroppen via slimhinnene i stedet for å sprøytes inn i blodet, sier Hagesæther til klikk.no.

Enklere og billigere

Hagesæther har blant annet brukt grisetarm i forskningen. Tarmen hos grisen har lignende forhold som tynntarmen hos mennesker.

Fordi pektin fester seg til slimhinnene i tarmen, kan man tenke seg at opptaket av legemidler kan øke i forhold til vanlige tabletter. På lang sikt kan dette bety at vaksiner kan gis i tablettform i stedet for sprøyter.

Det vil bety at det blir både billigere og enklere å vaksinere, også i deler av verden der vaksiner kan redde liv. Ved å bruke tabletter for å vaksinere blir man også mindre avhengig av kvalifisert helsepersonell, og kan derfor vaksinere langt flere på kortere tid.

- Forskningen på verdensbasis kan føre til viktig fremskritt for vaksinering over hele verden, sier forskeren.

SKUMMEL SPRØYTE: Mange vil kanskje være veldig glade for overgang fra sprøyter til tabletter. Dette bildet er tatt under en vaksinasjonskampanje mot hepatitt B i Peru.
SKUMMEL SPRØYTE: Mange vil kanskje være veldig glade for overgang fra sprøyter til tabletter. Dette bildet er tatt under en vaksinasjonskampanje mot hepatitt B i Peru. Foto: FOTO: Martin Mejia/SCANPIX

Ifølge Verdens Helseorganisasjon dør to millioner mennesker hvert år av sykdommer som kunne ha blitt forhindret med en vaksine.

For diabetikere kan en eventuell overgang fra sprøyter til tabletter bety en langt bedre hverdag. Et insulinprodukt etter samme prinsipp er allerede på markedet i Ecuador og India.

Dette produktet er en spray der insulinet er pakket inn i nanopartikler. Partiklene fester seg til slimhinnen og blir tatt opp i kroppen.

- Fordelen med pektin i forhold til andre virkestoffer er at det er billig og det er trygt. Pektin kommer fra naturen, og vi får litt av det i oss hver dag gjennom for eksempel syltetøy, frukt og yoghurt.

Idealisme

Veien fram til en overgang fra sprøyter til tabletter, kan være lang, ifølge forskeren.

Problemet kan være at legemiddelindustrien ikke vil tjene så mye penger på det.

- Uten at jeg har full oversikt, tror jeg ikke det er så mye penger å hente i dette. Mange av mottakerne av vaksiner er fattige land, så da må det i så fall være idealisme som fremskynder en slik utvikling fra sprøyter til tabletter. Hvis ikke kan dette ta mange år, sier Hagesæther.

Flere steder i verden forskes det på forskjellige virkestoffer som kan hjelpe kroppen å ta opp medisiner like effektivt som med sprøyter.

Mer forskning gjenstår

Det er flere faktorer som må klargjøres i den videre forskningen.

- Vi vet fortsatt ikke om en tilstrekkelig dose av legemiddelet blir tatt opp i tarmen ved en slik metode. Dette må optimaliseres. Vi må også finne ut hvilke virkestoffer som er de aller beste. Jeg har bare brukt grisetarmer i laboratorium, men har ikke gjort forsøk på mennesker. Mer forskning på slimhinnevaksinering må gjennomføres før vi vet noe sikkert, sier Ellen Hagesæther.

Seniorforsker dr.scient. Ingrid Henriksen i GE Healthcare var med og bedømte doktorgraden til Ellen Hagesæther da den ble lagt fram i forrige uke.

- Tynntarmen er noe av det vanskeligste å forske på, og det er derfor vanskelig å komme fram til noen klare konklusjoner. Allikevel er det slik at alle studier hjelper. Det trengs mange små biter som samlet betyr at vi oppnå noe, sier Henriksen til klikk.no.

Ulike typer pektiner er undersøkt i studien. Både i tørr form og som løsninger, alene eller i kombinasjon med andre stoffer.

- Vel så viktig i denne forskningen er at hun har undersøkt forskjellige variasjoner og hvilken virkning de forskjellige variasjonene av pektiner har, sier Henriksen.

Denne saken ble første gang publisert 01/07 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også