Myter og fakta om vaksine

8 myter om vaksiner

Vaksinering av norske barn er egentlig unødvendig, sier noen. Andre mener vaksiner gjør barn syke. Hva stemmer?

VONDE STIKK: Det er ikke godt å bli stukket, det er fakta. Men det finnes mange myter om vaksiner og vaksinering.
VONDE STIKK: Det er ikke godt å bli stukket, det er fakta. Men det finnes mange myter om vaksiner og vaksinering. Foto: Foto: Scanpix
Sist oppdatert
SPRØYTER: Her ligger sprøytene laglig til for stikk.
SPRØYTER: Her ligger sprøytene laglig til for stikk. Foto: Foto: Scanpix

Vaksiner er et ømt tema for mange foreldre, og myter som oppstår har en tendens til å overskygge fakta.

Her er en gjennomgang av åtte vanlige myter om vaksiner.

Myte 1: En del av sykdommene vi vaksinerer mot er nesten utryddet. Derfor trenger vi ingen vaksine.

Svar: Vaksinasjonsprogrammer har gjort mange sykdommer sjeldne og nesten utryddet i Norge. Vaksinasjon gjøres fortsatt fordi sykdommer som ikke lenger finnes så ofte i Norge, finnes i andre deler av verden. Reisevirksomheten er mye høyere enn før, og derfor er det viktig å vaksinere. Det skal også forebygge smittespredning.

Om man slutter å vaksinere mot, for eksempel, meslinger og røde hunder, vil sykdommene trolig raskt komme tilbake. Røde hunder og meslinger er nærmest utryddet.

I fjor ble det bare registrert ett enkelt tilfelle av røde hunder i Hordaland fylke, ifølge tall fra Folkehelseinstituttets MSIS-statistikk (ekstern lenke). For meslinger viser tallene at det var tre tilfeller i 2008, og hittil i år ett tilfelle.

I 2008 ble 93 prosent av alle norske toåringer vaksinert mot meslinger, røde hunder og kusma, ifølge tall (ekstern lenke) fra Folkehelseinstituttet.

Om noen tar med seg sykdommer fra utlandet til Norge, kan det skje utbrudd. I Italia i 2002 brøt det ut meslinger i Campania-området. 24.000 personer ble syke, tre barn døde og 368 ble lagt inn på sykehus, ifølge Alltombarn.se.

Myte 2: Barn blir alltid syke etter at de er vaksinert.

Svar: Vanligvis blir ikke barn syke etter en vaksinasjon, men det forekommer at barn får feber eller utslett etter vaksinering mot meslinger, røde hunder og kusma. Det kan skje fem til tolv dager etter vaksinen er satt. Hudområdet hvor vaksinen er satt kan få hevelser og bli ømt.

Får barnet ditt kraftige reaksjoner, er sløv og har nedsatt allmentilstand og får kramper kontakter du lege eller sykehus snarest.

Om barnet har feber eller andre symptomer et par dager etter vaksinering, kan det være andre sykdommer barnet er blitt smittet av enten før eller etter vaksineringen.

Allergiske reaksjoner på vaksiner kan skje, men er sjeldne. De farligste reaksjonene på vaksiner skjer som regel svært tidlig etter vaksinen er satt. Derfor er det vanlig at den som er vaksinert, må vente i tjue minutter før vedkommende får reise fra stedet.

Pasienthåndboka: Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Myte 3: Vaksiner har utallige bivirkninger og skadelige bieffekter vi ikke vet om.

Svar: Det kan aldri fastslås med sikkerhet at det er risikofritt å ta en vaksine. Den begrensningen gjelder for alle vitenskapelige undersøkelser. Alle vaksiner som gis i det generelle vaksinasjonsprogrammet er kontrollet og testet. Hensikten med en vaksine er at de som vaksineres oppnår immunitet mot en sykdom, uten å utsettes for risikoen sykdommen innebærer.

Myte 4: Meslingevirus i MMR-vaksinen kan gi kronisk tarmsykdom og autisme.

Svar: Det var forskere i England som første gang hevdet at vaksinen mot meslinger, røde hunder og kusma kunne være årskaken til kroniske tarmsykdom og autisme.

Før dette hadde de hevdet at meslinger under graviditeten eller tidlig vaksinering kunne gi tarmsykdom hos barnet.

Medieoppmerksomheten var stor, vitenskaplige undersøkelser ble gjort, men ingen kunne bekrefte forskernes påstand. Senere har det vist seg at resultatet forskerne kom frem til, var bygget på et galt laboratorieresultat, skriver Alltombarn.se. På Folkehelseinstituttet kan du lese mer om MMR-vaksinen.

Myte 5: Barn som fortsatt ammes, kan ikke vaksineres.

SKAL HJELPE: Vaksiner skal gi immunitet mot sykdommer, så du slipper å utsette deg for risikoen ved å måtte gå gjennom sykdomsforløpet.
SKAL HJELPE: Vaksiner skal gi immunitet mot sykdommer, så du slipper å utsette deg for risikoen ved å måtte gå gjennom sykdomsforløpet. Foto: Foto: Berthold Trenkel

Svar: Dette er en myte. Barn kan få alle vaksinasjon i vaksinasjonsprogrammet selv om barnet fortsatt ammes.

Myte 6: Man kan ikke vaksineres etter at man har fått en blodoverføring.

Svar: Etter en blodoverføring kan man ikke vaksineres med vaksiner som inneholder levende meslinge- eller varicellavirus, vannkoppevirus, de første tre månedene. Blodet som er overført kan inneholde antistoffer mot mesling-og vannkoppevirus og det kan gjøre effekten dårligere.

Hvis man likevel velger å vaksinere, anbefaler Folkehelseinstituttet i Norge å ta en antistoffmåling eller ny vaksinasjon etter tre måneder.

Folkehelseinstituttet har laget denne artikkelen, hvor du kan lære mer om kunsten å vaksinere .

Myte 7: Vaksinasjoner øker risikoen for allergier.

Svar: Flere store undersøkelser av barn som har fått mange vaksiner og barn som har fått færre, taler imot at vaksinering i seg selv skulle øke risikoen for allergi.

Myte 8: Vaksine kan gi sukkersyke (Diabetes mellitus)

Svar: Nei, en amerikansk forsker har hevdet dette, men teorien har ikke blitt bekreftet av andre forskere.

Les også:

Guide til valg av vaskemaskiner

Her er flått-vaksinen

Disse vaksinene virker ikke

Denne saken ble første gang publisert 05/05 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også