Nesetetthet

Sist oppdatert 06.05.2015

Ved tett nese er luftpassasjen gjennom nesen hindret og det blir tyngre å puste.

Definisjon

Tett nese er en svært vanlig plage ved infeksjoner i de øvre luftveiene. Nesetettheten er da som regel forbigående. Den hyppigste årsaken til tett nese er vanlig forkjølelse som skyldes virusinfeksjon. Ofte har man da i tillegg vandig sekresjon fra nesen. Denne tilstanden kalles rhinitt. Bakterielle infeksjoner, for eksempel i form av bihulebetennelse (sinusitt) gir også ofte tett nese. Da kan sekretet som kommer fra nesen ha gul eller gulgrønn farge.

Allergi er også en hyppig årsak til tett nese. Dette betegnes som allergisk rhinitt. Ofte har man i tillegg symptomer fra øynene i form av kløe eller svie og eventuelt nysing. En spesiell form for rhinitt skyldes en overømfindtlighet i slimhinnene i nesen. Som reaksjon på forskjellige stimuli, for eksempel røyk, temperaturforandringer og stress settes en betennelsesreaksjon i gang, og slimhinnene hovner opp (vasomotorisk rhinitt).

I mange tilfeller skyldes tett nese tilstander som går over av seg selv. Hvis man har vedvarende tett nese eller rennende nese, eller man har smerter i eller rundt nesen, bør man kontakte lege slik at man kan få en sikker diagnose og eventuelt behandling.

Hvis nesetettheten ledsages av symptomer som press rundt øynene, farget sekresjon fra nesen, feber og sykdomsfølelse, bør man undersøkes av lege. Disse symptomene kan være utrykk for en bakteriell infeksjon som i noen tilfeller krever antibiotikabehandling. Man bør også kontakte lege ved tett nese og tilbakevendende blødning fra nesen.

Vurdering

Hos legen vil sykehistorien bidra til å avdekke årsaken til nesetettheten. Hvilke symptomer man eventuelt har i tillegg og hva man bruker av medisiner har stor betydning. Ved undersøkelsen vil legen inspisere nese og hals. Det vil ofte være aktuelt å ta blodprøver, for eksempel infeksjonsprøver og allergiprøver. Ved langvarige plager eller usikker årsak til nesetettheten kan det være aktuelt med røntgenundersøkelser. Ved behov for grundigere utredning vil man bli henvist til øre-nese-hals-spesialist.

Saltvannskyllinger og nesespray brukt i en kort periode kan ha god effekt på tett nese. Nesespray bør imidlertid ikke brukes i mer enn ti dager i strekk. Lengre tids bruk gir stor fare for tilvenning og forsterkning av problemet. Ved tett nese som skyldes allergi vil allergimedisin kunne hjelpe på plagene. Ved kronisk bihulebetennelse vil legen ofte forskrive kortison nesespray. Skjev neseskillevegg kan behandles kirurgisk.

Forekomst

Tett nese skyldes som oftest ufarlige tilstander og er noe de fleste har opplevd flere ganger, for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Nesen er kroppens luktorgan. I tillegg har nesen som oppgave å varme opp og fukte luften vi puster inn, og rense den for fremmede partikler. Slimhinnene i nesehulen inneholder flimmerhår og produserer slim som skal forhindre virus og bakterier og skadelige stoffer som for eksempel partikler fra røyk og støv å komme inn i luftveiene. Slimhinnene i nesen er således med på å beskytte luftveiene mot sykdom.

Nesetetthet kan forårsakes av irritasjon og påfølgende opphovning av slimhinnene, for eksempel ved virus- og bakterieinfeksjoner eller allergi. Oppsvulming av neseslimhinnen kan også forårsakes av hormonpåvirkning under svangerskap, av alkohol og visse typer medikamenter.

Tett nese kan også skyldes mekaniske hindringer som gjør at det blir trangt i nesehulen. Dette kan være utvekster eller svulster i neseslimhinnene, fremmedlegemer i nesen eller skjev neseskillevegg. Nesetetthet gjør at man må puste bare gjennom munnen, noe som kan føre til tørre og såre slimhinner i de øvre luftveiene.

Permanent tett nese kan skyldes trange forhold i nesehulen. Hos voksne kan dette forårsakes av utposninger i slimhinnen, polypper. Disse oppstår når slimhinnen hovner opp og overreagerer over tid. Dette kan hos noen ha en sammenheng med astma og allergi.

Hos barn kan såkalte falske mandler gi tett nese. Barnet må da puste gjennom munnen, og vil ofte gå med åpen munn. Nesetettheten kan også føre til snorking og nasal stemme hos disse barna. Skjev neseskillevegg (septumdeviasjon) kan være medfødt eller skyldes skader av nesen og kan være en årsak til permanent nesetetthet.

Hos små barn kan fremmedlegemer i nesen være en årsak til tett nese. Hvis fremmedlegemet forblir uoppdaget i noen dager kan det føre til illeluktende pussdannelse fra det ene neseboret.

I helt sjeldne tilfeller skyldes permanent nesetetthet ondartede svulster i slimhinnene i nesen. Nesetetthet kan også være en bivirkning av visse typer medikamenter, for eksempel antidepressiva og betablokkere.

Langvarig bruk av nesespray er en vanlig årsak til tett nese. Nesesprayen virker ved at blodårene i slimhinnen trekker seg sammen slik at passasjen blir bedre. Ved langvarig bruk skjer en tilvenning slik at effekten blir kortere og kortere. Man får også en motreaksjon mellom dosene hvor blodårene vider seg ut. Slik kommer man inn i en ond sirkel hvor medikamentet må tas oftere og oftere. 

I svangerskapet fører hormonpåvirkning til økt gjennomblødning av slimhinnene i nesen, og som følge av dette kan man få tett nese. 

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk