Hoste

Sist oppdatert 27.08.2015

Hoste utløses ved refleks, og er en kraftig utstøting av luft fra lungene. Hoste har en viktig funksjon for å rense luftveiene for slim og inhalerte fremmedelementer, og er med på å beskytte luftveiene mot sykdom.

Definisjon

Hoste er et svært vanlig symptom, og forekommer ved de fleste sykdomstilstander i lunger og luftveier som gir økt slimproduksjon eller irritasjon av luftveiene. Årsakene spenner fra forkjølelse og akutte infeksjoner i svelg, strupehode og luftrør til tilstander i bronkiene, lungebetennelse og kroniske lungesykdommer som fibrose og lungekreft.

Enkeltstående episoder med hoste er noe de fleste opplever fra tid til annen, og dette har ikke nødvendigvis sykdomsbetydning. Hvis hosten vedvarer, er det imidlertid som regel utrykk for en sykelig tilstand.

Hoste oppstår når spesielle følere (reseptorer) i luftveiene blir irriterte. Via det ikke-viljestyrte nervesystemet blir så hosterefleksen i hjernen utløst. Denne fører gjennom en serie reaksjoner i muskulaturen i luftveiene og lukking og åpning av strupehodet til en kraftig utstøting av luft. Hosterefleksen befrir luftveiene for slim og sekreter og skadelige stoffer som pustes inn, for eksempel støv, røyk eller fremmedlegemer. Flimmerhårene i luftveiene hjelper til i denne prosessen. De fanger opp fremmedelementer og leder dem systematisk oppover i luftveiene slik at de kan hostes ut.

Ved vurdering av hoste skiller man mellom tørrhoste og hoste med oppspytt (ekspektorat). Fargen på ekspektoratet kan variere fra hvitt eller blankt til gult, grønt eller rustfarget. Hvis oppspyttet er farget, tyder dette på at det innholder betennelsesceller, noe som ofte er et tegn på infeksjon. I noen tilfeller kan oppspyttet inneholde blod (hemoptyse).

Noen sykdommer gir en spesiell hoste; for eksempel får man såkalt "gjøende" hoste ved falsk krupp og "kiking" ved kikhoste. Akutt hoste går som regel over etter to til tre uker. Hvis hosten vedvarer i mer enn åtte uker, definerer vi den som kronisk. 

Vurdering

Den vanligste årsaken til hoste er virusinfeksjoner. Hvis man i etterkant av en infeksjon har vedvarende hoste, men ellers er i god form, kan man se det hele litt an. Hvis hosten imidlertid ikke blir bedre etter noen uker bør man undersøkes av lege.

Hoste kan også ha mer alvorlige årsaker. Hoste som ledsages av andre symptomer som tungpustethet, stikkende smerter i brystet eller blod i oppspyttet, bør føre til at man kontakter lege raskt. Hoste kombinert med vekttap bør utredes for å finne årsaken. Man bør også undersøkes hvis man har vedvarende hoste og nedsatt allmenntilstand.

Hvis man i etterkant av en infeksjon plutselig blir verre, får nedsatt allmenntilstand og eventuelt feber, kan dette være uttrykk for lungebetennelse. Det kan da være nødvendig med antibiotikabehandling, og man bør kontakte lege. Gjentatte episoder med hoste i forbindelse med fysisk aktivitet eller stadig nattlig hoste kan være et tegn på astma, og bør utredes med tanke på dette.

Sykehistorien med beskrivelse av hvor lenge man har hatt hosten, om det foreligger oppspytt, hvilke symptomer man har i tillegg og hvordan allmenntilstanden er, vil være avgjørende for hva slags undersøkelser som gjøres. Som regel vil det bli tatt blodprøver og ofte vil det være aktuelt med bildediagnostikk i form av røntgen eller CT.

Avhengig av hvilken underliggende tilstand som mistenkes, kan det også være aktuelt med spirometri (lungefunksjonsmåling/pusteprøve), gastroskopi og eventuelt ultralyd av hjertet.

Hvis hosten skyldes en virusinfeksjon, er behandlingen kun symptomatisk. Man anbefaler gjerne å drikke rikelig fordi dette kan hjelpe til å løse opp slimet. Hvis man har plagsom tørrhoste som forstyrrer nattesøvnen kan det være aktuelt å bruke hostedempende medisin en kort periode. Ved slimhoste anbefales ikke bruk av hostedempende medisin. Man bør da ikke undertrykke hosterefleksen fordi det er viktig at slimet kommer opp. Bortsett fra reseptbelagte hostedempende medikamenter har man lite belegg for at hostesaft har effekt.

Infeksjoner som skyldes bakterier behandles med antibiotika. Behandlingen ved andre tilstander som gir hoste vil rette seg inn mot underliggende sykdom.

Forekomst

Hoste kan ha både alvorlige og mindre alvorlige årsaker. Det finnes mange sykdommer som gir akutt hoste:

Forkjølelse skyldes en virusinfeksjon. Infeksjonen starter med symptomer fra de øvre luftveiene, fra nese og hals. Etter hvert kan den gi hoste, eventuelt med hvitt eller blankt oppspytt. Allmenntilstanden er som regel lite påvirket. Ved bronkitt sitter infeksjonen i de nedre luftveiene. Tilstanden domineres av hoste.

Klassisk lungebetennelse (pnemoni) gir ofte hoste med farget oppspytt, og som regel, men ikke alltid, feber, tungpustethet og nedsatt allmenntilstand. Det vi kaller atypisk lungebetennelse blir forårsaket av bakteriene mycoplasma pnemoniae eller chlamydophilia pnemoniae. Dette er bakterier som har virusliknende egenskaper. Ved denne typen lungebetennelse er man som regel mindre allment påvirket enn ved vanlig lungebetennelse. Det typiske er tørrhoste og slapphet over tid. Mycoplasma- og chlamydialungebetennelse kan ofte komme i utbrudd.

Influensa starter vanligvis relativt plutselig og gir feber, sykdomsfølelse, muskelsmerter og av og til hoste. Ved bihulebetennelse (sinusitt) får man i typiske tilfeller smertefull pressfornemmelse over bihulene og farget sekresjon (snørr) fra nesen. Slim fra bihulene kan renne ned bak i svelget og ned i lungene og gi hoste.

Eksempler på sykdommer som kan gi kronisk hoste:

Astma er en betennelsestilstand i bronkiene som gir symptomer i form av besværet pust, pipelyder ved pusting, tranghetsfornemmelse i brystet og eventuelt hoste. Hoste kan være eneste symptom på astma hos barn. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): KOLS gir morgenhoste. Økende hoste med oppspytt kan være tegn på en forverring av KOLS. Kreft i lungene kan gi hoste med blodig oppspytt.

Tilbakestrømming av surt mageinnhold i spiserøret, det vi kaller reflux (gastroøsofagal reflukssykdom, GERD) kan gi hoste på grunn av irritasjon. I tillegg forårsaker det en brennende fornemmelse i brystet og sure oppstøt.

Sjeldne årsaker til hoste kan være pleuritt, lungeemboli, hjertesvikt, cystisk fibrose, sarkoidose. Spesielt hos eldre kan mat som ikke svelges eller oppgulpet mageinnhold trekkes ned i luftveiene og gi en spesiell form for lungebetennelse og hoste (aspirasjonspneumoni). Hoste kan være en bivirkning av en type medisiner som brukes mot høyt blodtrykk, såkalte ACE-hemmere.

 

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk